Redigerer Arne Scheel

{{Infoboks biografi}}
'''Arne Scheel''' (født [[11. januar]] [[1872]] i [[Kristiania]], død [[15. august]] [[1943]] samme sted) var en norsk [[diplomat]] som var [[sendemann]] i Berlin fra 1921 til 1940.<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0366.html Scheel, Arne] i [[Hvem er Hvem]] 1930.</ref><ref name="nbl">[[Reginald Norby]]: {{NBL|Arne_Scheel}}</ref>

Etter [[examen artium]] fra [[Kristiania katedralskole]] i 1890 og [[cand.jur.]] i 1895 fikk han sekretærjobb ved det svensk-norske generalkonsulatet i [[Hamburg]].  Fra 1899 var han tilbake i Kristiania for å jobbe i [[Indredepartementet]] sin avdeling for utenriks, og ble i 1901 forfremmet til [[byråsjef]]. Et konsulatstipend hadde han også hatt.  Etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 fikk han jobb i det nyopprettede [[Utenriksdepartementet]] som dets første og i flere år eneste [[ekspedisjonssjef]], med ansvar for å bygge opp utenrikstjenesten. Han hadde det øverste administrative ansvar frem til 1916, da han ble utnevnt til generalkonsul i [[Melbourne]]. Han tok ikke jobben, heller ikke stillingen som [[amtmann]] i [[Nedenes amt]]. Han var sendemann ved [[Norges ambassade i Roma|legasjonen i Roma]] fra 1917 til 1921. Så ble han tilbudt sendemanns-jobben til [[Norges ambassade i Stockholm|legasjonen i Stockholm]], hvilket han også avslo, og fikk i stedet [[Norges ambassade i Berlin|legasjonen i Berlin]] med sideakkreditering til [[Wien]], og fra 1923, endog [[Budapest]]. 

Scheel kom ikke godt overens med utenriksminister [[Halvdan Koht]]. I 1938 sendte Scheel en henvendelse til Stortinget med ønske om at Koht burde stilles for [[riksrett]] for «rettsløshet», men stortingspresident [[C.J. Hambro]] fikk overtalt Scheel til ikke å gå videre med saken på grunn av de urolige tider.<ref name=Hambro>{{ Kilde bok | forfatter = [[C.J. Hambro]] (1885–1964) | utgivelsesår = 1947 | tittel = Historisk supplement | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020501060 | side =75}}</ref>

I ''Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945'' fastslås det på s. 85 under overskriften «Faresignaler»: {{Sitat|Som den følgende fremstilling vil vise er det i dagene fra 5. til 8. april mottatt viktige meldinger fra den norske legasjon i Berlin. Disse meldinger har vært kjent av utenriksminister Koht, av statsråd Ljungberg, av Kommanderende General og Kommanderende Admiral. Derimot har statsministeren og de øvrige regjeringsmedlemmer vært uvitende om meldingene.<br/>

''Utenriksminister Kohts stilling''<br/>

29. mars 1940 skrev sendemann Scheel i Berlin en redegjørelse om hvorledes han betraktet situasjonen. Han nevnte at mange ting tydet på at Norge atter var kommet i forgrunnen, og at det særlig var jernmalmtransporten over Narvik som syntes å være brennende. Et fransk-britisk inngrep på norsk sjøområde ville stride mot folkeretten, hevdet Scheel, men det så ikke ut til at sånne hensyn ville være bestemmende for England og Frankrike, når de ved å avskjære transporten kunne ramme Tyskland følelig. Brevet sluttet med: ‘Noe fredstegn er ikke å øyne. Det eneste helt sikre er, at Norge bør holde sitt forsvar i orden, så sterkt som vår ytterste evne tillater.}}

I begynnelsen av april 1940 sendte Scheel en rekke rapporter hjem til Norge om innlasting av tropper i [[Stettin]] – som senere viste seg å være [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonsstyrken]] som angrep Danmark og Norge. 7. april sendte Scheel rapport om at tyske troppetransportskip hadde forlatt Stettin på vei vestover.<ref>[[#refU1945|Undersøkelseskommisjonen, side 85–89]]</ref> Dagen etter presiserte Scheel i et chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april kl. 14:00: {{Sitat|Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt [telegram nr.] 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.}}

Det var ansettelsesforholdet til Henning Sollied (1907-1945), som fra 1935-38 hadde vært legasjonssekretær i Berlin, som var den mer direkte årsak til Scheels indignasjon over Koht. Tidligere stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]] skriver i ''Historisk Supplement'' (Oslo 1947) - hvor hele kapitlet «Mellemspill», s. 73-85, handler om minister Arne Scheel i Berlin og om bakgrunnen for dennes ønske om å stille utenriksminister Halvdan Koht for riksrett - på s. 74f: {{Sitat|Scheel søkte mig i Stortinget for å forlange Koht stillet for riksrett. Han hadde færdig det anklageskrift han vilde ha oversendt Odelstinget. Og han var ganske overordentlig oprørt. De som kjenner til de indre etatsforhold fra tiden før krigen, vil sikkert vite hvilken sak det var som gav Scheel den ytre foranledning til en så helt enestående aksjon. / Det gjaldt en sekretær ved legasjonen i Berlin, som hadde gjort sig skyldig i forseelser av en art som Scheel mente ikke kunde tåles, og som det ikke måtte dekkes over. Den unge mann hadde historiske interesser som på et visst felt hadde gjort ham til Kohts medarbeider; Koht så på hans overtredelser med betydelig mildere øine enn Scheel og ønsket å bevare hans tjenester for staten. / Der utviklet sig en meget bitter strid, som endte med at vedkommende sekretær blev avsatt. Og under denne strid kom Scheel til å stå mere og mere steilt imot Koht, inntil han til slutt kom til det resultat at det var hans plikt å henvende sig til Stortinget med en begjæring om å få Koht stillet for riksrett og alle hans forhold som utenriksminister undersøkt. / Jeg kunde ikke tilråde Scheel å gå videre på den vei. Jeg fremholdt at tidspunktet var så uheldig som mulig for å reise en slik aksjon og fremkalde en skandale - ...}}

Scheel som hadde sittet i Berlin fra 1921, ble kastet ut av Berlin med sin legasjon den [[19. april]] [[1940]], etter kongen og regjeringens proklamasjon om at de hadde valgt å kjempe for sine politiske liv dagen før. Scheel og legasjonen returnerte til Norge per tog.<ref name="nbl"/> Han døde tre år etter.<ref>Ifølge [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/122377 gravferdsetaten i Oslo].</ref> 

Scheel var sønn av lege Axel Christen [[Scheel]] (1837–1900) og Valborg Rørdam (1847–1893), og bror av legen [[Olaf Scheel]] (1875–1942). Arne giftet seg i 1909 i Paris med Maria Mathilde (Lala) Smith (1885–1951), datter av trelasthandleren i Arendal Christopher Smith (1853-1929), som forlot Norge og ble skogeier i Boulogneskogen ([[Bois de Boulogne]]) og entreprenør i Monte-Carlo, [[Monaco]], og Mélanie Berthe Carroy (1858-1929). Arne og Lala Scheel hadde sønnen Arne Scheel (1914–1986),<ref>Odd Ivar Biller, ''Arne Scheel, nekrolog'' i Aftenpostens morgenutgave den 1. august 1986.</ref> som også ble ekspedisjonssjef (1963).<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0487.html Scheel, Arne] fra [[Hvem er Hvem]] 1973.</ref> og datteren Lilli, gift med diplomaten [[Lauritz Grønvold]]. Lala Scheel var søster av diplomaten [[Christopher Fürst Smith]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= refU1945
  | forfatter= [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1946
  | artikkel=
  | tittel= Undersøkelseskommisjonen av 1945
  | bind=I
  | utgave=  
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=Utgitt av Stortinget
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011906074 
 }}
* Bratberg, Terje. (2009, 13. februar). Henning Sollied. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 14. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Henning_Sollied.
* {{ Kilde bok | forfatter = Hambro, C.J. (1885-1964) | utgivelsesår = 1947 | tittel = Historisk supplement | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020501060 | side = }}
* {{Kilde bok | forfatter = Koht, Halvdan (1873-1965) | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940: synspunkt frå hendings-tida | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012601043 | side = }}
* Iver B. Neumann og Halvard Leira: «Aktiv og avventende • Utenrikstjenestens liv 1905-2005» (2005). 
* {{ Kilde bok | forfatter = Omang, Reidar | utgivelsesår = 1955 | tittel = Norsk utenrikstjeneste - Bind I Grunnleggende år | utgivelsessted  = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062700003 | side = }} Bind I «Grunnleggende år. 
* {{ Kilde bok | forfatter = Omang, Reidar (1897-1964) | utgivelsesår = 1959 | tittel = Norsk utenrikstjeneste - Bind II Stormfulle tider 1913–1928 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605121 | side = }} 

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Scheel, Arne}}
[[Kategori:Norske ambassadører]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]