Redigerer Arne Randers Heen

{{Infoboks biografi}}
'''Arne Randers Heen''' (født 4. april 1905 på Hen i [[Isfjorden (bygd i Rauma)|Isfjorden]], død 7. februar 1991 på [[Åndalsnes]] i [[Romsdal]]<ref name=":2">Goksøyr, Matti. (2009, 13. februar). ''«Arne Randers Heen»''. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 31. desember 2016 fra [https://nbl.snl.no/Arne_Randers_Heen www].</ref>) var en norsk [[skredder]], [[fjellklatrer]] og motstandsmann under andre verdenskrig. Han besteg 1&nbsp;555 [[meter]] høye [[Romsdalshorn]] hele 233 ganger og fikk tilnavnet «Kongen av Romsdalshorn». Han var landets ledende fjellklatrer fra 1920-tallet til omkring 1960, men en outsider i forhold til miljøet i [[Norsk Tindeklub]] på [[Kolsås]] og [[Turtagrø]].<ref name=":3" />

Hans mor Sofie Heen kom fra [[Isfjorden (bygd i Rauma)|Isfjorden]] i Romsdal. Faren var ingeniøren Gunnar Randers (1877–1963) som også var far til [[Gunnar Randers]]. [[Kristofer Randers]] var en slektning. Heen vokste opp i Isfjorden og bodde senere på [[Åndalsnes]] der han arbeidet som skredder.<ref name=":1" /><ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Arne Randers Heen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Arne_Randers_Heen|besøksdato=2018-01-28|etternavn=Goksøyr|fornavn=Matti|dato=2017-10-26|språk=no}}</ref> Moren Sofie arbeidet en tid som stuepike i [[Ålesund]] og ble der kjent med ingeniøren Gunnar Randers som arbeidet med gjenoppbygging av byen etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|brannen i 1904]]. Sofie Heen var også skredder og sydde blant annet til nordlandshandlere. Arne Randers Heen gikk på [[gymnas]] (latinartium) i [[Volda]].<ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Solemdal, Arnold | utgivelsesår = 1995 | tittel = Bygdebok for Nesjestranda: gards- og slektshistorie for Vågsetra, gnr. 112 | isbn = 8290393717 | utgivelsessted = Molde | forlag = Veøy helselag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071308027 | side = }} </ref>

Han var gift med Bodil Roland (1917–2007), også hun en ivrig tindebestiger.<ref name=":4" /> Isfjorden blir kalt «konfeksjonens vugge» i Norge og Heen lærte seg tidlig skredderfaget. Senere deltok han i den årlige ''Nordlandshandelen'' til [[Lofoten]], der skreddere fra Romsdal solgte sko og klær til fiskere <ref>Søvik, Per Jarle; Søvik Edmund. "Nordlandshandelen. En særegen handelsveg i indre Romsdal gjennom 100 år." Isfjorden Bygdelag. 1986. 132 sider. ISBN 82-90393-20-2</ref>.

==Andre verdenskrig==
[[File:Trollryggen and Trollveggen from Litlefjellet, 2013 June.jpg|thumb|Trollryggen, pilaren til venstre for selve Trollveggen og urkjegla, ble klatret første gang i 1958 av 53 år gamle Arne Randers Heen sammen med [[Ralph Høibakk]] (21 år). Høibakk klatrer ruten på nytt 50 år etter.<ref>{{Kilde avis|tittel="Gamlemannen" og fjellet|avis=rbnett.no|url=http://www.rbnett.no/lokal/rauma/article14020.ece|besøksdato=2018-04-21|dato=2008-08-01|språk=nb-NO}}</ref>]]
Heen og andre nordlandsfarere var i Lofoten under invasjonen 9. april. Da han kom hjem var huset nedbrent etter bombingen og av isøksen forært av [[Carl Hall]] var bare metallet uskadet. Under krigen var Heen aktiv i [[heimefronten]]. På eget initiativ laget han kart over tyske militære anlegg i Romsdalen og da han fikk kontakt med motstandsbevegelsen ble det overlevert til rette vedkommende. Heen fikk usynlig blekk slik at han kunne sende beskjeder kamuflert i annen korrespondanse. Han tok også bilder av de tyske anleggene. Blant annet fotograferte han fra toppen av [[Romsdalshorn]] og i London ble de imponert over det de antok var flyfoto. Heen hjalp rømte russiske fanger å holde seg i skjul og senere komme seg over fjellet til [[Valldal]] der de ble skjult av lokalbefolkningen til krigen var over. Heen hjalp også [[Sven Sømme]], som var på flukt, over fjellet til Eikesdalen og der Sømme tok seg videre til Sverige. Våren 1944 var Heen arrestert i fire uker fordi han hadde hatt kontakt med en rømt polsk fange. Han fikk opplæring i våpenbruk og sabotasje, og lagret en del utstyr. Heen bisto også [[Joachim Rønneberg]] og de andre som lå i dekning i [[Tafjordfjella]] med mat og andre forsyninger.<ref name=":1" /> 

Etter frigjøringen 8. mai var han sjef for hjemmestyrkene på Åndalsnes og omegn. Heen ville bidra til forbrødring 3. juni og inviterte personer fra alle nasjoner som var representert på Åndalsnes den dagen (Frankrike, Polen, Tsjekkoslovakia, Belgia, Nederland, Italia, Sovjetunionen, Østerrike og Tyskland) til fjelltur. De tyske soldatene gikk i uniform og en av dem noterte i boken på toppen av Romsdalshorn: «Mögen sich Nationen Europas in Zukunft genau so friedlich zusammenfinden wie wir bei dieser Bergtour.» (Måtte alle de europeiske nasjonene i fremtiden leve i fred akkurat som vi på denne fjellturen.)<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Gjelstenli, Iver | utgivelsesår = 1988 | tittel = Arne Randers Heen | isbn = 8252132723 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107049 | side = }} </ref>

===Harry Wood===
På Åndalsnes arbeidet kartingeniøren Harry Wood fra Estland for [[Organisation Todt]]s hovedkontor.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Ulstein, Ragnar | utgivelsesår = 1992 | tittel = Etterretningstjenesten i Norge 1940-45 | isbn = 8202138221 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051906143 | side = }} </ref> Wood stjal detaljerte kart og 130 foto over tyske befestninger mellom [[Stad]] og Trondheim, og Heen formidlet dette til XU. XU tvilte på om kartene var ekte og om Wood kunne være dobbeltagent.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Molde og Romsdals turistforening: 75 år  1889-1964 | utgivelsessted = Molde | forlag = Turistforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031908023 | side = }} </ref> [[John M. Turner]] tvilte på om materialet fra Wood var ekte og om han var til å stole på. Wood var redd for hva som ville skje med ham når krigen var over og ville komme seg til Sverige eller et alliert land og bestemte seg i 1944 for å skifte side. Etterretningsmateriellet byttet Wood mot hjelp til å flykte til Sverige. Med hjelp fra Heen og kurerer kom han seg over til Sverige. Mistanken mot Wood hadde ikke gitt seg og britiske etterretning vurderte å likvidere ham i Stockholm for sikkerhets skyld.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæter, Einar  | utgivelsesår = 1995 | tittel = XU: i hemmeleg teneste 1940-1945 | isbn = 8252145353 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704026 | side = }} </ref> Dersom Wood virkelig var dobbeltagent ville Heen og andre motstandsfolk i området være i livsfare. Heen ble advart, men trodde ikke noe på advarslene. Wood hadde gitt sin private dagbok til Heen før han flyktet til Sverige og dagboken viste at Wood hadde arbeidet for tyskerne mens Sovjetunionen okkuperte landet på begynnelsen av krigen. Materiellet fra Wood beskrives som et kupp og en sensasjon for etterretningen.<ref name=":0" /> Fra Wood fikk XU blant annet detaljert kart over flyplassen på [[Gossa]] med omliggende befestninger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flatmark, Jan Olav | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945 | isbn = 8291024049 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Nytt i ukas forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100069 | side = }} </ref>

[[Fil:Romsdalshorn reflection.jpg|thumb|[[Romsdalshorn]], sett fra Åndalsnes. Heen fikk tilnavnet «Kongen av Romsdalshorn»]]
[[Fil:Tindemuseet-Aandalsnes-Norway.jpg|thumb|right|Tindemuseet, kombinert museum og bolighus]]

== Tindebestiger ==
Heen begynte å klatre på slutten av 1920-årene. Han ble spesielt kjent for sine vinterbestigninger  av blant annet Romsdalshorn (1930), [[Juratind]], [[Kongen (Rauma)|Kongen]] og [[Store Vengetind]] (1931), [[Bispen]] (1932), [[Kvanndalstind]] (sammen med Torbjørn Krohn, 1933) og Lille Vengetind (1933).<ref name="Nebell1" /> Påsken 1956 gikk han sammen med Alf Bækkelund og Bjarne Ugelvik til topps på [[Store Styggedalstind]]. Trolig hadde han i sin tid flere førstebestigninger vinterstid enn noen annen i Norge.<ref name="Hohle" />

Han klatret i 1931 som den første opp til [[Trolltindene]] fra selve Romsdalen («Fivaruta» sammen med fetteren Eirik Heen, Fivaruta går til høyre for selve Trollveggen sett fra dalbunnen).<ref name="Nebell1" /> Sammen med [[Ralph Høibakk]] klatret han som den første opp «Trollryggen» i [[1958]] (ved [[Trollveggen]]). Trollryggen er den lengste (78 taulengder og over 3000 meter klatring), bratteste og vanskeligste av de tre store pilarene i Romsdalen, og er trolig en av de lengste klatrerutene i Europa. I 1958 var det også den klart vanskeligste klatringen som var gjennomført i Romsdalen. Klatringen ble utført med enkelt klatreutstyr og en overnatting.<ref name="Hohle" /> Han hadde 233 bestigninger av [[Romsdalshorn]] i perioden 1928–1985, siste gang da han var 80 år gammel.<ref name="Nebell1">Nebell og Bø, 1999, s. 10, 93, 127.</ref> På grunn av dette fikk han tilnavnet «Kongen av Romsdalshornet». Mange av turene til toppen av «Hornet» var som fører for turister.<ref name="Hohle">{{ Kilde bok | forfatter=Hohle, Per| utgivelsesår = 1984 | tittel = Glad i fjellet | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804035 | side = }}</ref> På toppen av Romsdalshorn bygde han en steinhytte.<ref>Gjelstenli, side 61</ref> Han gikk i 1964 den første ruten fra Romsdalen til [[Breitinden (Rauma)|Breitinden]].<ref>Nebell og Bø, 1999, s. 117.</ref>

Arne Randers Heen var også på [[Svalbard]], [[Grønland]],<ref name="Hohle" /> i [[Alpene]], og i [[Himalaya]], der han rekognoserte [[Tirich Mir]] (med [[Arne Næss]] i 1949). Heen tålte ikke de store høydene særlig godt.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Tirich Mir til topps | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022201078 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Arne Næss | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl/Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112008008 | side = }}</ref> Han var opptatt som medlem i [[Norsk Tindeklub]]. Heen var med på flere [[førstebestigning]]er. Andrebestiger av [[Reka]] i [[Vesterålen]] (1930). 

I 1939 ble Heen tildelt [[Medaljen for edel dåd]] for å ha reddet en fjellklatrer som satt fast i [[Dronninga (Rauma)|fjellet Dronninga]].<ref>Per Hohle: «Arne Randers Heen», nekrolog i [[Aftenposten]], morgenutgaven 10. februar 1991, s. 18.</ref>

Han ble aldri skadet på sine mange turer.<ref name=":4" />

== Arne Randers Heen sine samlingar ==
I 1990 åpnet ''[[Norsk tindemuseum|Norsk Tindemuseum – Arne Randers Heen sine samlingar]]'' på [[Åndalsnes]], her er også en samling [[krigsminne]]r. Museet er en stiftelse og utgjør, sammen med selve huset, en gave fra Arne og Bodil. Museet var kombinert museum og bolighus for familien Heen. Etter Arne Randers Heens død i 1991, bodde fortsatte Bodil i huset, hun døde i 2007. 

I 2007 besluttet styret for Norsk Tindemuseum å selge museumsbygget. Salget ble godkjent av Stiftelsetilsynet og huset ble omgjort til barnehage. Samlingens skjebne var uviss noen år <ref>''«Selger tindemuseet. Styret i Norsk Tindemuseum har besluttet å selge bygget i Frydenlund til Rabben Familiebarnehage DA.»'' [[Åndalsnes Avis]] 27. april 2007.</ref>. Den 13. mai 2016 åpnet Norsk Tindemuseum en helt ny og moderne utstilling i [[Norsk Tindesenter]] i sentrum av Åndalsnes <ref>Siem, Stein. ''«Kronprinsen åpner Norsk Tindesenter.»'' [[Åndalsnes Avis]] 12. februar 2016.</ref> <ref>Oliversen, Charlotte. ''«Reneste 17.mai-stemning under åpningen av Norsk Tindesenter.»'' [http://www.norsk-klatring.no/Impulser/Inne/Reneste-17.mai-stemning-under-aapningen-av-Norsk-Tindesenter www.norsk-klatring.no] 15. mai 2016.</ref>.

== Priser og utmerkelser == 
* 1963 [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje]]
* 1973: [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull<ref name=":3" /> som «fjellkonsulent».<ref name="Hohle" />
* Æresmedlem i Norsk Tindeklub<ref name=":4" />
* 1980: Rauma kommunes kulturpris<ref name=":4" />
* 1990: [[Sparebanken Møre]]s ærespris<ref name=":4" />

== Skribent ==
Heen var skribent og bidrog blant annet med
* ''Romsdalshorn (historikk)'', Norsk Tindeklub, bok 6, 1933
* ''Nyklatring i Romsdalen i de siste femten år'', artikkel i Norsk Tindeklub, bok 7, 1948.
* ''Fører for fjellklatringer i Romsdalen'', Norsk Tindeklub, 1949

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Iver Gjelstenli|Gjelstenli, Iver]] | utgivelsesår = 1988 | tittel = Arne Randers Heen | isbn = 8252132723 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107049 | side = }}
* Bryhn, R. og Tvedt, K. A. (hovedred.) ''Kunnskapsforlagets idrettsleksikon'', 1990
* Grimeland, G. ''Vor sport. Klatring i Norge 1900–2000'' (hovedoppgave ved Norges idrettshøgskole), 2000
* Goksøyr, Matti. ''Arne Randers Heen.'' I [[Norsk biografisk leksikon]]. 2009.
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | forfatter= Nebell, Anne Grete og Bjarte Bø|tittel = Klatring i Romsdal | forlag = Sogge fjellsport | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122120014 | ref=Nebell }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heen, Arne Randers}}
[[Kategori:Norske fjellklatrere]]
[[Kategori:Medaljen for edel dåd]]
[[Kategori:Personer fra Rauma kommune]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Alumni fra Volda videregående skole]]