Redigerer Arne Pausett

{{Infoboks biografi
 | navn = Arne Marquard Pausett
 | bilde = 
 | bildestørrelse = 
 | bildetekst = Arne Pausett (ca. 1930)
 | byline = Gustav Borgen, Oslo Museum
 | navn2 = Arne Støyl
 | fødselsnavn = 
 | født = 
 | fsted =
 | død = 
 | dsted = 
 | dødsårsak = 
 | ektefelle = 
 | samboer = 
 | far = 
 | mor = 
 | barn = 
 | utdannelse = 
 | beskjeftigelse = 
 | parti = 
 | nasjonalitet = Norsk
 | språk = 
 | alma mater = 
 | kategori = Arne Pauss Pausett
 }}
'''Arne Marquard Pausett''' (født [[12. november]] [[1907]] i Oslo, død [[22. september]] [[1978]]), vanligvis kalt '''Arne Pausett''', var en norsk avisredaktør, forlegger, barnebokforfatter, lyriker og NS-politiker. Han skrev særlig om [[Nord-Norge|nordnorske]] og [[samer|samiske]] temaer. I løpet av sitt liv opptrådte han med flere ulike navnevarianter, og dessuten under [[psevdonym]]et '''Arne Støyl'''.

==Karriere==

I 1930-årene arbeidet han som journalist og redaktør innen bondepressen, dvs. aviser som politisk var knyttet til [[Bondepartiet]]. Han skrev bl.a. for [[Nationen]]. I 1937 ble han ansatt som redaktør for Bondepartiets nye regionale dagsavis [[Agder Folkeblad]], med kontor i [[Arendal]].<ref>Nidaros 23. september 1937 s. 3</ref> I februar 1940 meldte avisene at han var ansatt som hovedredaktør for et nytt biografisk oppslagsverk om norske bønder som skulle utgis av Westerbergs Forlag.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19400208_87_33_1|tittel=Sarpen 1940.02.08|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|utgivelsesdato=1940-02-08|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  Han redigerte også Oslo- og Akerutgaven av Håndbok for gårdeiere. Under den tyske okkupasjonen av Norge hadde han sentrale posisjoner knyttet til [[Vidkun Quisling|Quislings]] regjering og den tyskvennlige pressen. Han var [[byråsjef]] i [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] en kort periode 1940-1941<ref>Trygve Wyller, Knut Stahl, ''Av Stavangers historie under okkupasjonen, 1940-1945'', s. 108, 1964</ref> og var redaksjonssekretær i ''[[Aftenposten]]'' i fem måneder 1941-1942 (sammen med [[Simon Wright Flood]] under sjefredaktør [[Henry Endsjø]]s ledelse). Han var sjefredaktør for ''[[Aftenavisen Stavangeren]]'' 1942-1943 og deretter for den sammenslåtte ''Stavangeren'' og ''[[Stavanger Aftenblad]]'', ''[[Stavanger Avis]]''. I 1944 ble han generalsekretær i Hålogalandsambandet (i dag [[Nordlændingernes Forening]]). Han brukte senere tittelen forlagsredaktør, men det fremgår ikke av kildene hvilket forlag.<ref>Fædrelandsvennen 15. april 1952 s. 2</ref>

Han skrev barnebøker og skjønnlitteratur med tilknytning til Nord-Norge. Han skrev også en rekke artikler om [[Kautokeino-opprøret]] og skaperen av det samiske skriftspråket, [[Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]]. I artikkelen ''Den religiøs-fanatiske oppstand i Kautokeino'' argumenterer han for at Kautokeino-opprøret i første rekke var en handling utført av sinnsforvirrede personer snarere enn en politisk handling.<ref>Zorgdrager, Nellejet, ''De rettferdiges strid : Kautokeino 1852 : samisk motstand mot norsk kolonialisme'', s. 20, Norsk folkemuseum, 1997</ref>

Han ble dømt til fire års [[tvangsarbeid]] for [[landssvik]] i 1949.<ref>Norges Handels og Sjøfartstidende 24. januar 1949 s. 2</ref><ref>"[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19490119_90_30_2 Arne Pausett i byretten]", Aftenposten 19. januar 1949 s. 2</ref> I Dagbladets referat fra rettssaken het det: «Hans forklaring er i det hele tatt en eneste durende foss av unnskyldninger og utflukter, og han går med voldsom energi inn for å få retten til å forstå, at han på alle måter er så nasjonal og utmerket som det går an. Det blir hele tiden en vill ferd over viddene, og dommeren må stadig avbryte for å få ham tilbake til saken.»<ref>{{ Kilde artikkel | dato = 1949-01-20 | tittel = Arne Pausett som desperat linedanser | publikasjon = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19490120_81_16_1 | side = 1 }}</ref>

==Familie og navnedisputt==
Arne Pausett var sønn av overgartner ved [[Ullevål sykehus]] Gustav Pausett (født Gustav Martinsen Krogstadeie) fra [[Nedre Eiker]]<ref>http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5861&idx_id=5861&uid=ny&idx_side=-114</ref> og Mina Arnesen Engh fra [[Rakkestad]].<ref>http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5478&idx_id=5478&uid=ny&idx_side=-8</ref><ref>Aftenposten 1920.03.02 (side 9)</ref> Faren hadde begynt å kalle seg «Gustav Pauss» ca. 1900, men etter trusler om søksmål fra familien med dette navnet måtte han slutte med dette, og i 1907 søkte han regjeringen om bevilling til å ta navnet Pausett, som han fikk innvilget i juli 1907, da det ble betegnet som et «fantastnavn» (fantasinavn).<ref>"[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070720_14_84_1 Nye Familienavne]", Gudbrandsdølen 20. juli 1907 s. 2</ref> Mellomnavn var ikke omfattet av datidens navnebeskyttelse, og Arne Pausett kalte seg frem til 1946 tidvis Arne Marquard Pauss Pausett, eller varianter av dette. I dom i Aker herredsrett 12. november 1946 ble Arne Marquard Pauseth imidlertid fradømt retten til å kalle seg Paus eller Pauss enten som mellomnavn eller etternavn, og hans juridiske navn ble fastslått å være Arne Marquard Pauseth, noe som ble bemerket i pressen da han senere ble landssvikdømt i 1949. Høyesterettsadvokat [[Anthon Busch]] rykket inn følgende melding i ''[[Dagens Næringsliv|Norges Handels og Sjøfartstidende]]'' 27. november 1946: «På vegne av familien Paus tillater jeg meg å opplyse at Arne Marquard Pauseth ifølge Aker herredsrettsdom av 12. ds. er fradømt retten til bruk av navnet Paus, hvilket bes bemerket ved fremtidig omtale av hr. Pauseth.» Dette markerte slutten på en nesten femti år lang rettslig kamp mot familien Pausett om bruken av navnet.<ref>{{ Kilde artikkel | dato = 1946-11-27 | tittel = Fra advokat Anthon Busch | publikasjon = [[Dagens Næringsliv|Norges Handels og Sjøfartstidende]] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19461127_57_274_1 | side = 8 }}</ref> På farens grav er etternavnet skrevet «Pauseth».

== Publikasjoner ==
* ''Det brenner en ild'', diktsamling, 1950
* ''Petter og Erik oppdager Nord-Norge'', 1944 (under pseudonymet Arne Støyl)
* ''Hålogaland i kunst og åndsliv'', 1942
* ''Håndbok for gårdeiere og leieboere : særutgave for Oslo og Aker'', red., 1941
* ''Skrifter, foredrag og avisartikler 1933-1940'', red., 1941 (del av ''Kampen for Norge'')
* ''Hålogaland'', red., 1941

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Arne Pauss Pausett}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pausett, Arne Pauss}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Journalister i Aftenposten]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]