Redigerer Arne Holte

{{Infoboks forsker}}
'''Arne Holte''' (født 1946)<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Arne Holte|url=http://snl.no/Arne_Holte|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-03|besøksdato=2021-10-26|språk=nb|fornavn=Ingunn B.|etternavn=Skre}}</ref> er en norsk [[psykolog]], [[professor]] [[emeritus]] i [[helsepsykologi]] og tidligere assisterende direktør i [[Folkehelseinstituttet]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.psykologi.uio.no/pres/aholte.html
 |tittel = Arne Holte
 |besøksdato = 2019-10-21
 |utgiver = [[Psykologisk institutt (UiO)|Psykologisk institutt, UiO]]
 |dato = 
 |arkiv-dato = 2004-10-14
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20041014230159/http://www.psykologi.uio.no/pres/aholte.html
 |url-status = unfit
 }}</ref><ref>«[https://psykologtidsskriftet.no/intervju/2010/04/virvelvinden-fra-vika?redirected=1 Virvelvinden fra Vika] - Tidsskrift for norsk psykologiforening 7. april 2010»</ref> 

Holte vokste opp i [[Vika (Oslo)|Vika]]. Han var russepresident i Oslo og president i russens hovedstyre i 1966.<ref>Aftenposten 1. september 1966 s. 2</ref> Han er utdannet [[cand.psychol.]] ved Universitetet i Oslo i 1974 og [[dr.philos.]] i psykologi samme sted i 1990 med avhandlingen ''Studies on family communication and psychopathology''. Han var professor i klinisk og personlighetspsykologi ved Universitetet i Tromsø fra 1992 til 1998, professor i medisinske adferdsfag ved [[Det medisinske fakultet (UiO)|Det medisinske fakultet]] ved Universitetet i Oslo fra 1998 og professor i helsepsykologi ved [[Psykologisk institutt (UiO)|Psykologisk institutt]] samme sted fra 2001. Med delvis permisjon fra professorstillingen ved Universitetet i Oslo hadde Holte fra 2004 ulike direktørstillinger i Folkehelseinstituttet, blant annet som divisjonsdirektør for psykisk helse og assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han har også vært visepresident i [[Psykologiforbundet]].<ref>«[https://psykologisk.no/2016/03/psykologiforbundet-topper-laget/ Psykologiforbundet topper laget] - psykologi.no 24. februar 2017»</ref> 

Holte er blitt betegnet{{av hvem}} som en av motorene i nyere norsk psykologi.<ref name="psykologforeningen" /> Han var sentral i oppbyggingen av psykologutdanningen i Tromsø og hadde ansvar for å bygge opp den kliniske delen av studiet. Han er en av grunnleggerne av standarden for psykologutdanning i Europa, [[EuroPsy]].<ref name="psykologforeningen" /> Han har i to perioder vært medlem av spesialistkomiteen i psykoterapi i EuroPsy. Han har vært sentral i en rekke prosjekter i EU, [[EEA/Norway Grant]], [[Den europeiske føderasjonen av psykologforeninger]], samt [[Norad]]. Han har vært programsensor for psykologutdanningen ved Universitetet i Bergen, styreleder for [[Forskningsinstituttet Modum Bad]], medredaktør av ''[[Tidsskrift for Norsk Psykologforening]]'', gjesteprofessor ved en rekke universiteter i USA, psykoterapeut, familieterapeut, skole- og kommunepsykolog. Holte har hatt stor faglig betydning for utviklingen av psykisk folkehelsepolitikk i Norge. Han var sentral i arbeidet med psykisk helsevernloven og i å gi psykologer myndighet til å fatte vedtak om tvangsbruk i psykisk helsevern.<ref name="psykologforeningen" /> I de senere år{{når}} har han arbeidet med befolkningsrettede psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende strategier, herunder også med global psykisk folkehelse. Under [[EØS/EEA-avtalen]] har han arbeidet som rådgiver på psykisk folkehelse i Estland, Tsjekkia, Slovenia, Ungarn og Portugal. Holte er medlem av forskerforumet Global Consortium for Depression Prevention. Hans 13 prinsipper for en kommunal, regional og nasjonal psykisk helsestrategi er oppsummert i artikkelen ''Promotion of mental health and prevention of mental disorders in a rich welfare state: A Norwegian perspective'' publisert i ''Mental health and Prevention'' (2024).{{tr}}

Holte har fått publisert mer enn 200 faglige og vitenskapelige arbeider om livskvalitet, psykisk helse og psykiske lidelser,<ref>75 års omtale i Aftenposten 3. oktober 2021</ref> inkludert en serie vitenskapelige studier av anorexia nervosa. Hans vitenskapelige arbeider omfatter både komplekse statistiske analyser, eksperimentelle metoder og avanserte kvalitative metoder. Den senere vitenskapelige produksjon omhandler betydningen av tillit og velferdsordninger for sammenhenger mellom inntekt og livskvalitet og psykisk helse i 26 land i Europa; barnehagen og skolen som psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende arenaer; samt sammenhenger mellom betalingsvansker og gjeld og psykiske helseplager og selvmord.{{tr}}

==Utmerkelser==
Han fikk [[Den store psykologprisen]] fra [[Norsk Psykologforening]] i 2012 for å «ha satt dype spor innen det psykiske helsearbeidet».<ref>«[https://www.sv.uio.no/psi/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/holte-fikk-psykologiprisen.html Psykologprisen til Arne Holte] {{Wayback|url=https://www.sv.uio.no/psi/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/holte-fikk-psykologiprisen.html |date=20191017145145 }}», [[Psykologisk institutt (UiO)|Psykologisk institutt]]</ref><ref name="psykologforeningen">«[https://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktuelt/2012-den-store-psykologprisen-til-arne-holte 2012: Den store psykologprisen til Arne Holte] {{Wayback|url=https://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktuelt/2012-den-store-psykologprisen-til-arne-holte |date=20191017145158 }}»</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Holte, Arne}}
[[Kategori:Norske psykologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]