Redigerer Arne Bergsgård

{{Infoboks biografi}}
'''Arne Bergsgård''' (født [[18. april]] [[1886]] i [[Vestre Slidre]], død [[18. juni]] [[1954]]) var en norsk [[historiker]] og [[pedagog]].

== Slekt ==
Arne Bergsgård var sønn av Asle Bergsgård (f. 1850) og Ingeborg Thune (f. 1866). Faren stammet fra en bondeslekt i [[Ål kommune|Ål]] i [[Hallingdal]], og var ved sønnens fødsel amtsskolebestyrer i [[Valdres]]. Moren kom fra Valdres og var datter av stortingsmannen [[Nils Trondsen Thune]] og søster til stortingsmannen [[Helge Thune]] og fylkesmannen [[Nils Nilsen Thune]]. Arne Bergsgård ble i 1922 gift med Unni Norman Engh, men hun døde allerede i 1925. De fikk en sønn, Unnleiv Bergsgård, i 1925.

== Liv ==
Farens skole gikk på omgang i bygdene i Valdres, derfor kom familien til å flytte mye. Men han regnet seg alltid som [[vangsgjerding]], enda han flyttet til [[Fredrikstad]] da han var 13 år gammel. Her var han elev ved [[Fredrikstad høyere skole]] og tok ''[[examen artium]]'' i [[1904]]. Fredrikstad fant han «åndlaus, materialistisk og unorsk», og det var her han begynte å skrive [[nynorsk]] og ble [[målmann]].

I [[1910]] tok han [[filologisk embetseksamen]] med historie som hovedfag, og virket deretter som lærer i noen år, 1911–14 i [[Volda]] og 1914–22 ved [[Stord offentlege lærarskule]]. I 1922 ble han utnevnt til [[dosent]] i historie ved [[Norges lærerhøyskole]] i [[Trondheim]], og i [[1935]] ble han [[professor]]. 1936–53 var han også skolens [[rektor]].

== Bergsgård som historiker ==
Som student utga Bergsgård i 1908 en litteraturhistorisk avhandling om [[Nicolai Wergeland]] i serien «Småskrifter fra Det litteraturhistoriske seminar». Han fullførte i 1910 embetseksamen, med hovedfag i historie. Oppgaven handlet om Nicolai Wergeland, og representerte en forlengelse av 1908-teksten. I 1911 fullførte han praktisk-pedagogisk eksamen. Mens han arbeidet i Volda og på Stord publiserte han en del artikler og kortere tekster. 1920–21 foretok han et studieopphold i [[Frankrike]]. Resultatet av reisen ble avhandlingen om ''Stat og kyrkje i strid om skulen i Frankrike,'' samt en artikkel om den konfesjonsløse moralopplæring i Frankrike i Norsk pedagogisk tidsskrift i 1925. I 1933 tok han [[doktorgrad]]en på tobindsverket ''[[Ole Gabriel Ueland]] og bondepolitikken''. Samme året skrev han [[Venstre]]s historie sammen med [[Jacob S. Worm-Müller]] og [[Bernt A. Nissen]] i bestillingsverket ''Venstre i Norge'' til Venstres 50-årsjubileum. Boken er ikke helt upartisk; i en anmeldelse heter det at den er «skrevet av venstremenn for venstremenn».<ref>''[[Bok og Bibliotek]]'', bind II (1935), s. [https://runeberg.org/bokogbib/1935/0074.html 60].</ref>
I [[1940]] utga han en bok om [[A. O. Vinje]], ''Aasmund Vinje: norsk nasjonal konservatisme''. Under andre verdenskrig skrev han om [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i ''Året 1814''. En samlet oversikt over norsk historie fra 1814 til 1940 ga han i den posthume ''Frå 17. mai til 9. april'' (1958). I 1946 behandlet han spørsmål om nasjonal identitet i boka Nasjonaliteten i europeisk historie.

== Bergsgård som målmann ==
Bergsgård var blitt målmann som gymnasiast i Fredrikstad, og var som student aktiv i [[studentmållaget i Oslo]]. Siden hadde han styreverv i [[Trønderlaget]] og i [[Noregs Mållag]]. Bergsgård ønsket seg et felles skriftspråk for hele det norske folket. Derfor ble han i [[1934]] medlem av rettskrvningsnevnden som utarbeidet [[rettskrivningen av 1938]]. Bergsgård var nå blitt en overbevist tilhenger av samnorsk - som et middel for språklig samling i Norge. Han ble derfor anklaget for å "svikte nynorsken" av enkelte, men forsvarte alltid denne posisjonen. Han hadde selv forlatt det såkalte i-målet til fordel for a-målet i ungdommen, med en overbevisning om at dette måtte til for å sikre nynorsken større utbredelse.

== Verv og utmerkelser ==
Bergsgård hadde styreverv i [[Studentmållaget i Oslo]], i [[Trønderlaget]], [[Bondeungdomslaget]], [[Noregs Mållag]] og i [[Venstre]]. Han var dessuten medlem av [[Forskningsrådet]] og [[Det vitenskapelige forskningsfond]]. I tre år satt han i kommunestyret i [[Strinda]], og 1946–49 var han vararepresentant til Stortinget. Bergsgård var medlem av Undersøkelseskommisjonen av 1945, inntil han høsten 1946 ba seg fritatt for vervet fordi han var hardt belastet med andre verv og oppgaver. Han hadde da skrevet en omfattende fremstilling av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk før 1940. Fra 1926 var han medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han var formann for selskapets humanistiske klasse fra 1935 og [[preses|visepreses]] fra 1949. Fra 1938 var han medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].

== Verker ==
* ''Nicolai Wergeland: litteraturhistorisk studie'' (1908)
* ''Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken'' (1932)
* ''Venstre i Norge'' (med [[Jacob S. Worm-Müller]] og [[Bernt A. Nissen]], 1933)
* ''Aasmund Vinje: norsk nasjonal konservatisme'' (1940)
* ''Nasjonaliteten i europeisk historie'' (1946)
* ''Frå 17. mai til 9. april'' (1958)
== Artikler == 
* ''Brev frå 1814'' Historisk tidsskrift 1927-29 28: 114-117 
* ''Spørsmålet um folkesuveræniteten i 1814'' Historisk tidsskrift 1927-29 28: 225-267 
* ''Statsrådsaka i hennar fyrste fase'' Historisk tidsskrift 1940-42 32: 205-258 
* ''Valadressene til Christian Frederik'' Historisk tidsskrift 1943-46 33: 1-41 
* ''Løvenskiolds dagbok frå riksforsamlinga på Eidsvoll, og Løvenskiolds valtings-tale i 1814'' Historisk tidsskrift 1943-46 33: 42-63 
* ''Nokre brev om Noreg i 1814'' Historisk tidsskrift 1954-56 37: 41-48 

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Asbjørn Øverås]]: ''Frå virke og vitskap''. Oslo: Aschehoug, 1956.

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
{{Bibsys|Bergsgård, Arne}}
* {{språkikon|no}} [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000008392 Arne Bergsgårds private arkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket 


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bergsgård, Arne}}
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Norske lektorer]]
[[Kategori:Rektorer ved skoler i Norge]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Vestre Slidre kommune]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]