Redigerer Armin von Gerkan

{{Infoboks biografi}}
'''Armin von Gerkan''' (født [[30. november]] [[1884]] i [[Subate|Subbath]] ([[Kurland]]), da [[Russland]], nå [[Latvia]], død [[22. desember]] [[1969]] i Garstedt (nå [[Norderstedt]]) ved [[Hamburg]]) var en tysk klassisk arkeolog og bygningsforsker. Han var professor i gresk og romersk arkitektur.

Han tilhørte den tysk-baltiske adelsslekten Gerkan, som bl.a. omfatter arkitekten [[Meinhard von Gerkan]], kostymekunstneren [[Florence von Gerkan]] og modellen [[Manon von Gerkan]].

Armin von Gerkan studerte arkitektur i Riga og Dresden, og deltok fra 1908 til 1914 i utgravningene som [[Deutsches Archäologisches Institut]] foretok i [[Lilleasia]] ([[Milet]], [[Didyma]], [[Priene]] og [[Samos]]). Under første verdenskrig tjenestegjorde den russiske statsborgeren Gerkan i den keiserlige russiske hæren som offiser i [[Kaukasus]]. I [[1919]] deltok han i det baltiske landvernet under frigjøringen av Baltikum fra Den røde armé. Etter å ha blitt tysk statsborger studerte han klassisk arkeologi i Greifswald, ble diplomingeniør i [[1921]] og tok doktorgraden i [[1922]]. Hans [[habilitasjon]] fulgte i [[1923]]. Han giftet seg med en datter av den kristelige arkeologen og kirkehistorikeren [[Victor Schultze]] (1851–1937).

I [[1924]] ble Gerkan andre direktør for Deutsches Archäologisches Institut i Roma, og i [[1938]] ble han første direktør.  I [[1937]] ble han honorær professor i Berlin.

Hans viktigste fagområde var romersk arkitektur og topografi. Men hans arbeid førte ham også til [[Baalbek]] og [[Palmyra]] (Syria), [[Dura Europos]] (Mesopotamia), Egypten, [[Olympia (Hellas)|Olympia]] og [[Epidauros]]. Etter annen verdenskrig ble han gjesteprofessor i [[Bonn]]. I [[1955]] ble han utnevnt til dr. ing. h.c. og i [[1962]] til dr. theol. h.c.

Gerkan gikk inn for at den arkeologiske bygningsforskningen ble anerkjent som et eget fag innenfor arkeologien. Han arbeidet mye med fagets teoretiske grunnlag, oppgaver og virkemuligheter

== Publikasjoner ==
* ''Das Theater in Priene'', 1921
* ''Griechische Städteanlagen'', 1924
* ''[https://web.archive.org/web/20110520011426/http://www.koldewey-gesellschaft.de/de/bauf/vongerkan.html Die gegenwärtige Lage der Archäologischen Bauforschung in Deutschland (1924)]''
* ''Der spätantike Bilderschmuck am [[Konstantinsbogen]]'' (med H.P. L'Orange), 1939
* ''Von antiker Architektur und Topographie. Gesammelte Aufsätze'', Stuttgart 1959
* ''Das Theater von Epidauros'' (med W. Müller-Wiener), 1961

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Friedrich Wilhelm Deichmann: «Armin von Gerkan. Bibliographie». I: ''Römische Mitteilungen'' 77 (1970) S. XVII-XVIII. 
* [[Rudolf Naumann]]: «Armin von Gerkan». I: ''Gnomon'' 43 (1971) S. 841-842.

== Eksterne lenker ==
* {{PND|118717049}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Gerkan, Armin von}}
[[Kategori:Personer fra Ilukste fylke]]
[[Kategori:Klassiske arkeologer]]
[[Kategori:Tyske arkeologer]]
[[Kategori:Latviere]]
[[Kategori:Russere]]
[[Kategori:Russere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Migranter til Tyskland]]