Redigerer Armensk

{{språkpeker|Armenia|armenere}}
{{Infoboks språk
| navn = Armensk
| egetnavn = Հայերեն<br />''Hajeren''<br /> [hɑjɛˈɾɛn]
| kart = Idioma armenio.png
| land = {{flagg|Armenia|lenke}}<br />{{flagg|Nagorno-Karabakh|lenke}}
| antall = 2&nbsp;960&nbsp;000 i Armenia, 5&nbsp;327&nbsp;000 til sammen alle land<ref>{{Kilde avis|tittel=Armenian|avis=Ethnologue|url=https://www.ethnologue.com/language/hye|besøksdato=2016-11-15}}</ref>
| etnisitet = 
| utdødd = 
| slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
| slekt2 = '''Armensk'''
| skriftsystem = [[Det armenske alfabetet]]
| offisielt = {{flagg|Armenia|lenke}}<br />
{{flagg|Nagorno-Karabakh|lenke}}<br />
|minoritetsspråk = <br />
*[[Kypros]]<ref>{{kilde www|url=http://languagecharter.eokik.hu/sites/StatesParties/Cyprus.htm |tittel=Implementation of the Charter in Cyprus |verk=Database for the European Charter for Regional or Minority Languages |besøksdato=2016-11-15 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140207055025/http://languagecharter.eokik.hu/sites/StatesParties/Cyprus.htm |arkivdato=2014-02-07 }}</ref> 
*[[Ungarn]]<ref>{{kilde www|url=http://languagecharter.eokik.hu/sites/StatesParties/Hungary.htm |tittel=Implementation of the Charter in Hungary |verk=Database for the European Charter for Regional or Minority Languages |besøksdato=2016-11-15 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140227004902/http://languagecharter.eokik.hu/sites/StatesParties/Hungary.htm |arkivdato=2014-02-27 }}</ref>
*[[Irak]]<ref>{{kilde www|tittel=Iraqi Constitution: Article 4|url=http://www.iraqinationality.gov.iq/attach/iraqi_constitution.pdf|besøksdato=2016-11-15|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161128152712/http://www.iraqinationality.gov.iq/attach/iraqi_constitution.pdf|arkivdato=2016-11-28}}</ref> 
*[[Libanon]]{{efn|Den libanesiske regjeringen anerkjenner armensk som et minoritetsspråk,<ref>{{kilde www|tittel=About Lebanon|url=http://www.cas.gov.lb/index.php/about-lebanon-en|verk=Central Administration of Statistics of the Republic of Lebanon|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140526152210/http://www.cas.gov.lb/index.php/about-lebanon-en|arkivdato=26. mai 2014}}</ref> særdeles for bruk i utdanning.<ref>{{kilde www|tittel=Consideration of Reports Submitted by States Parties  Under Article 44 of the Convention. Third periodic reports of states parties due in 2003: Lebanon|url=http://www.refworld.org/pdfid/45377eb00.pdf|verk=[[Committee on the Rights of the Child]]|besøksdato=2016-11-16|side=108|dato=25. oktober 2005}}</ref><ref>{{kilde www|etternavn=Sanjian|fornavn=Ara|tittel=Armenians and the 2000 Parliamentary Elections in Lebanon|url=http://www.groong.org/ro/ro-20000907.html|verk=Armenian News Network / Groong|verk=[[University of Southern California]]|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140526153117/http://www.groong.org/ro/ro-20000907.html|arkivdato=2014-05-24}}</ref>}}
*[[Polen]]<ref>{{kilde www|tittel=Territorial languages in the Republic of Poland|url=http://www.coe.int/t/dg4/education/minlang/report/PeriodicalReports/PolandPR1_en.pdf|besøksdato=2016-11-15|sted=Strasbourg|side=9|dato=30. september 2010}}</ref>
*[[Romania]]<ref>{{kilde www|url=http://languagecharter.eokik.hu/sites/StatesParties/Romania.htm |tittel=Implementation of the Charter in Romania |verk=Database for the European Charter for Regional or Minority Languages |besøksdato=2016-11-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120222161215/http://languagecharter.eokik.hu/sites/StatesParties/Romania.htm |arkivdato=2012-02-22 |url-status=død }}</ref>
*[[Ukraina]]<ref>{{kilde www|url=http://zakon4.rada.gov.ua/laws/show/5029-17|tittel=Про засади державної мовної політики {{!}} від 03.07.2012 № 5029-VI (Сторінка 1 з 2)|verk=rada.gov.ua|dato=1. februar 2014|besøksdato=2016-11-15}}</ref>
*[[Samtskhe-Javakheti]] i [[Georgia]]{{efn|Selv om armensk ikke har offisiell status i verken Georgia eller Samtske-Javakheti, så brukes språket av den armenske befolkningen der, som er konsentrert i Ninotsminda- og Akhalkalaki-distriktene. Over 90 % av befolkningen i disse to distriktene bruker armensk.<ref>{{kilde bok|etternavn=Hille|fornavn=Charlotte|tittel=State Building and Conflict Resolution in the Caucasus|år=2010|utgiver=[[Brill Publishers]]|sted=Leiden|isbn=9789004179011|side=241}}</ref> I tillegg finansierer den georgiske regjeringen rundt 144 armenske skoler i regionen (per 2010).<ref>{{kilde www|tittel=Javakhk Armenians Looks Ahead to Local Elections|url=http://asbarez.com/78867/georgias-armenian-minority-looks-ahead-toward-local-elections/|besøksdato=2016-11-15|verk=[[Asbarez]]|dato=31. mars 2010}}</ref><ref>{{kilde www|etternavn=Mezhdoyan|fornavn=Slava|tittel=Challenges and problems of the Armenian community of Georgia|url=http://www.ohchr.org/Documents/HRBodies/HRCouncil/MinorityIssues/Session5/statements/ItemV/3.%20EuropeanArmenianFederationJustice%20andDemocracy.pdf|verk=European Armenian Federation for Justice and Democracy|besøksdato=2016-11-15|sted=Tbilisi|dato=28. november 2012}}</ref>}} 
*[[California]]{{efn|Diverse statsorganer i California tilbyr armenske oversettelser av dokumentene sine.<ref>{{kilde www|tittel=Armenian Translations|url=http://www.cdss.ca.gov/cdssweb/PG25.htm|verk=California Department of Social Services|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140526153235/http://www.cdss.ca.gov/cdssweb/PG25.htm|arkivdato=26. mai 2014|besøksdato=2016-11-15}}</ref><ref>{{kilde www|tittel=Վարորդների ձեռնարկ|url=https://www.dmv.ca.gov/portal/wcm/connect/09a5b933-9869-4504-ac90-fe54366771b3/dl600A.pdf?MOD=AJPERES|verk=California Department of Motor Vehicles|år=2016|besøksdato=2016-11-15|arkiv-dato=2018-01-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180112155947/https://www.dmv.ca.gov/portal/wcm/connect/09a5b933-9869-4504-ac90-fe54366771b3/dl600A.pdf?MOD=AJPERES|url-status=død}}</ref><ref>{{kilde www|tittel=English/Armenian  Legal Glossary|url=http://www.saccourt.ca.gov/general/legal-glossaries/docs/armenian-western-legal-glossary.pd|verk=Superior Court of California, County of Sacramento|besøksdato=2016-11-15|dato=22. juni 2005}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I [[Glendale (California)|Glendale]] finnes det også veiskilt skrevet på armensk.<ref>{{kilde www|etternavn=Rocha|fornavn=Veronica|tittel=New Glendale traffic safety warnings in English, Armenian, Spanish|url=http://latimesblogs.latimes.com/lanow/2011/01/glendales-new-traffic-safet-signs-in-english-armenian-and-spanish.html|besøksdato=2016-11-15|verk=[[Los Angeles Times]]|dato=11. januar 2011}}</ref><ref>{{kilde www|etternavn=Aghajanian|fornavn=Liana|tittel=Intersections: Bad driving signals a need for reflection|url=http://articles.glendalenewspress.com/2012-09-04/opinion/tn-gnp-0904-intersections-bad-driving-signals-a-need-for-reflection_1_luxury-cars-car-accident-bad-drivers|besøksdato=2016-11-15|verk=Glendale News-Press|dato=4. september 2012|arkiv-dato=2017-05-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170525141440/http://articles.glendalenewspress.com/2012-09-04/opinion/tn-gnp-0904-intersections-bad-driving-signals-a-need-for-reflection_1_luxury-cars-car-accident-bad-drivers|url-status=yes}}</ref>}}
*[[Tyrkia]]<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=hvmy_skUPNYC&printsec=frontcover&dq=isbn:9781853595097&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj9ntiCwKvQAhUJ2SwKHUnSCw8Q6AEIHTAA#v=onepage&q&f=false|tittel=The Other Languages of Europe: Demographic, Sociolinguistic, and Educational Perspectives|etternavn=Extra|fornavn=Guus|etternavn2=Gorter|fornavn2=Durk|dato=2016-11-15|utgiver=Multilingual Matters|isbn=9781853595097|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=rXDYj60hj-8C&pg=PA107&dq=9783830970699&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjTjYa1yK3QAhUBXSwKHR0xCecQ6AEIGzAA#v=onepage&q=9783830970699&f=false|tittel=Education in Turkey|etternavn=Nohl|fornavn=Arnd-Michael|etternavn2=Akkoyunlu-Wigley|fornavn2=Arzu|etternavn3=Wigley|fornavn3=Simon|dato=2008-01-01|utgiver=Waxmann Verlag|isbn=9783830970699|språk=en}}</ref>
| normert = Språkinstituttet hos [[Armenias nasjonalakademi for vitenskap]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.sci.am/resorgs.php?oid=34&langid=1|tittel=National Academy of Sciences of Armenia|besøksdato=2016-11-15|fornavn=National Academy of Sciences of|etternavn=Armenia|verk=www.sci.am}}</ref>
| iso1 = hy
| iso2b = arm
| iso2t = hye
| iso3 = hye
| glottolog = arme1241<ref>{{Kilde www|url=http://glottolog.org/resource/languoid/id/arme1241|tittel=Glottolog 2.7 -             Armenian|besøksdato=2016-11-16|verk=glottolog.org}}</ref>
| wiki = hy
| wiktionary = Armensk
}}

'''Armensk''' ([[Klassisk armensk rettskrivning|klassisk skrivemåte]]: {{lang|hy|հայերէն}}; [[Den armenske rettskrivningsreformen|reformert skrivemåte]]: {{lang|hy|հայերէն}}, ''hajeren''; [[IPA]]: {{IPA|hɑjɛˈɾɛn}}) er et [[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk språk]] som brukes av [[armenere|armenerne]]. Det er et offisielt språk i [[Armenia]] og i [[Artsakh]]. Språket brukes også i stor utstrekning blant [[den armenske diasporaen]]. Det har historisk blitt brukt i [[det armenske høylandet]] og i [[Kilikia]]. Det skrives med et eget alfabet, [[det armenske alfabetet]], som ble introdusert i [[405]] av [[Mesrop Masjtots]].

Armensk er en uavhengig gren av [[Indoeuropeiske språk|den indoeuropeiske språkfamilien]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Armenian language|avis=Encyclopedia Britannica|url=http://www.britannica.com/eb/article-9109780/Armenian-language|besøksdato=2016-11-15}}</ref> Språket har flere distinktive fonologiske utviklinger sammenlignet med andre indoeuropeiske språk. Armensk regnes som et [[satemspråk]],<ref name="hr"/> til tross for at det er nært beslektet med gresk,<ref name=":7" /> som er et [[kentumspråk]]. Noen lingvister konkluderer at armensk, [[gresk]], [[albansk]] og [[Indoiranske språk|indoiransk]] er nærmest relatert med hverandre sammenlignet med andre indoeuropeiske språk, og danner en egen hypotetisk språkgruppe.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=yQ59ojndUt4C&pg=PA6&dq=armeno-aryan&client=firefox-a&redir_esc=y#v=onepage&q=armeno-aryan&f=true|tittel=Handbook of Formal Languages: Volume 1. Word, Language, Grammar|etternavn=Rozenberg|fornavn=Grzegorz|dato=1997-01-01|utgiver=Springer Science & Business Media|isbn=9783540604204|språk=en}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg|tittel=Illustrasjon som viser den indoeuropeiske språkfamilien, med armensk og indoiransk gruppert sammen.|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-05-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180514140029/http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://caio.ueberalles.net/Indo-European-Linguistics-Introduction/Indo-European%20Language%20and%20Culture%20-%20Benjamin%20W.%20Fortson%20IV.pdf|tittel=Indo-European Language and Culture: An Introduction|etternavn=Fortson|fornavn=Benjamin W.|utgiver=John Wiley and Sons|år=2009|isbn=|utgivelsessted=|sider=383|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hans J.  Holm|tittel=“Swadesh lists” of Albanian Revisited and Consequences for its position in the Indo-European Languages|publikasjon=The Journal of Indo-European Studies|dato=2011|bind=39|nummer=1 og 2}}</ref> [[Urarmensk]] lå mellom [[urgresk]] (som er et kentumspråk) og [[urindoiransk]] (som er et satemspråk).<ref name="hr">{{Kilde artikkel|forfatter=Hrach Martirosyan|tittel=The place of Armenian in the Indo-European language family: the relationship with Greek and Indo-Iranian|publikasjon=Journal of Language Relationship|url=http://www.jolr.ru/files/(128)jlr2013-10(85-138).pdf|dato=2013}}</ref>

Språket har en lang litteraturhistorie. Den eldste kjente teksten skrevet på armensk er en bibeloversettelse fra det femte århundret. Ordforrådet har blitt påvirket av vestiranske språk, spesielt [[partisk]], og til en mindre grad [[gresk]], [[persisk]] og [[arabisk]]. Det finnes to skrivestandarder for språket, en for [[vestarmensk]] og en for [[østarmensk]], men de aller fleste moderne dialektene er gjensidig forståelige mellom vest- og østarmensk.

== Klassifisering og opphav ==
{{utdypende artikkel|Urarmensk}}
Selv om armenernes eksisens var kjent ganske tidlig (for eksempel var de nevnt i det sjette århundret f.Kr. i [[Behistuninnskriftene]] og det fjerde århundret f.Kr. i ''[[Anabasis]]''),<ref>{{Kilde bok|tittel=A History of Armenia|etternavn=Kurkjian|fornavn=Vahan|utgiver=|år=2008|isbn=|utgivelsessted=|sider=47|kapittel=Armenia as Xenophon Saw It|sitat=}}</ref> så er den eldste overlevende teksten skrevet på armensk en bibeloversettelse fra det femte århundret skrevet av [[Mesrop Masjtots]], som også skapte [[det armenske alfabetet]] i 405, og hadde da 36 bokstaver. I ''Anabasis'' beskriver [[Xenofon]] mange sider ved armenernes liv i landsbyene side, i tillegg til deres gjestfrihet. Han sa at armenerne brukte et språk som for hans øre hørtes [[persisk]] ut.<ref>{{Kilde bok|tittel=[[Anabasis]]|etternavn=[[Xenofon]]|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|bind=4|utgivelsessted=|sider=2-9|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Tidlig kontakt med andre språk ===
William M. Austin har konkludert at det var tidlig kontakt mellom armensk og [[anatolisk]], basert på det de [[arkaisme]]ne språkene har til felles, blant annet mangelen på et [[Femininum|hunnkjønn]] og lange vokaler fra [[urindoeuropeisk]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/409074|tittel=Is Armenian an Anatolian Language?|besøksdato=2016-11-16|dato=1942-01-01|fornavn=William M.|etternavn=Austin|side=22–25|verk=Language|doi=10.2307/409074}}</ref> I motsetning til innovasjoner felles mellom språk, så kan ikke arkaismer som er felles mellom språk regnes som avgjørende bevis på at språkene hadde en periode med felles utvikling.

[[Igor Djakonov]] bemerket at det var spor av innflytelse fra andre språk i [[Kaukasus]] i gammelarmensk, som også hadde blitt lagt merke til av tidligere lingvister. Disse sporene består av lånord fra [[kartvelske språk]] og språk i nordøst-[[Kaukasus]]. Han bemerket at [[hurro-urartiske språk]] ble hyppig brukt av folk som levde i det armenske hjemlandet i det andre årtusen f.Kr., før armenerne ankom Kaukasus. Djakonov identifiserte flere typer lånord; sosialord, kulturelle ord, ord om dyr og planter. Blant annet fant han ''ałaxin'' (աղախին), som betyr «slavejente»; ''cov'', som betyr «hav»; ''ułt'', som betyr «kamel»; og ''xnjor'' (խնձոր), som betyr «tre» eller «epletre». Noen av ordene han bemerker har et [[akkadisk]] eller [[sumerisk]] opphav, så han foreslår at disse ble lånt av [[hurrittisk]] eller [[urartisk]], for så å bli lånt av armensk igjen. Siden disse lånordene ikke undergikk de fonetiske endringene armensk undergikk da det skilte seg fra urindoeuropeisk, daterer han at disse ordene gikk inn i språket før armensk begynte å bli skrevet ned, men etter at urarmensk hadde blitt distinktivt fra urindoeuropeisk.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Igor Djakonov]]|tittel=Hurro-Urartian Borrowings in Old Armenian|publikasjon=Journal of the American Oriental Society|url=http://azargoshnasp.net/history/Hurrian/diaokonoff_hurro_armenian_borrowing.pdf|dato=1985|format=PDF|besøksdato=2016-11-16|sitat=}}</ref>

Lånord fra [[iranske språk]], sammen med eldre tekster som sammenlignet armensk med iransk, blant annet av Xenofon, førte i starten til at lingvister feilaktig antok at armensk var et iransk språk. Blant annet [[Paul de Lagarde]] antok at likhetene mellom språkene skyldtes at språkene egentlig var det samme.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.iranicaonline.org/articles/armenia-iv|tittel=ARMENIA AND IRAN iv. Iranian influences  – Encyclopaedia Iranica|besøksdato=2016-11-16|etternavn=electricpulp.com|verk=www.iranicaonline.org}}</ref> Særegenheten til armensk ble anerkjent når filologen [[Heinrich Hübschmann]] brukte [[den komparative metoden]] for å skille de to lagene med iranske lånord i armensk, fra det mye eldre armenske ordforrådet. Han fant ut at armensk ofte hadde to [[morfem]]er for hvert enkelt konsept, og at de ikke-iranske morfemene ofte hadde et mønster som var veldig distinkt fra iransk, og lignet mer på urindoeuropeisk. Han demonstrerte at måten armensk bøyer ord på, også var distinkt fra måten det gjøres på i iranske språk.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/read12.html|tittel=A Reader in Nineteenth Century Historical Indo-European Linguistics: On the Position of Armenian in the Sphere of the Indo-European Languages|besøksdato=2016-11-16|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120430121231/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/read12.html|arkivdato=2012-04-30|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Den gresk-armenske hypotesen ===
{{utdypende artikkel|Gresk-armensk}}
Hypotesen om at [[gresk]] er det språket som er nærmest beslektet med armensk, stammer fra [[Holger Pedersen]], som bemerket at antallet [[Kognat (lingvistikk)|kognater]] mellom gresk og armensk er større enn antallet mellom armensk og alle andre indoeuropeiske språk.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=Co6AjwEACAAJ&redir_esc=y|tittel=Reallexikon der Vorgeschichte: unter Mitwirkung zahlreicher Fachgelehrter|etternavn=Ebert|fornavn=Max|dato=1924-01-01|utgiver=W. de Gruyter|språk=de}}</ref> [[Antoine Meillet]] undersøkte dette nærmere ved å sammenligne armensk og gresk [[fonologi]] og [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]], og konkluderte at stamspråket til gresk og armensk var dialekter som var i umiddelbar geografisk nærhet av hverandre i perioden urindoeuropeisk ble brukt.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=ICFgAAAAMAAJ&redir_esc=y|tittel=Esquisse d'une grammaire comparée de l'arménien classique|etternavn=Meillet|fornavn=Antoine|dato=1903-01-01|utgiver=Impr. des PP. mékhitharistes|språk=fr}}</ref> [[Georg Renatus Solta]] foreslo ikke en mellomutvikling av et gresk-armensk språk etter språkene utviklet seg fra urindoeuropeisk, forså at språkene gikk fra hverandre, med sier likevel at gresk er språket som er nærmest beslektet med armensk.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=DunVAAAAMAAJ&redir_esc=y|tittel=Die Stellung des Armenischen im Kreise der indogermanischen Sprachen: eine Untersuchung der indogermanischen Bestandteile des armenischen Wortschatzes|etternavn=Solta|fornavn=Georg Renatus|dato=1960-01-01|utgiver=Mechitharisten-Buchdruck.|språk=de}}</ref> [[Eric Hamp]] støtter den gresk-armenske hypotesen.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Studies_in_Greek_Italic_and_Indo_europea.html?id=QS7cnAEACAAJ&redir_esc=y|tittel=Studies in Greek, Italic and Indo-european Linguistics: Offered to Leonard R. Palmer|etternavn=Davies|fornavn=Anna Morpurgo|etternavn2=Meid|fornavn2=Wolfgang|dato=1976-01-01|utgiver=Institut fur Sprachwissenschaft der Universität Innsbruck|år=|isbn=|utgivelsessted=|sider=87-91|språk=en|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|redaktør=M.A. Jazayery og W. Winter|tittel=Languages and Cultures: Studies in Honor of Edgar C. Polomé|forfatter=Schmidt, K.H.|utgivelsesår=1988|artikkel=On Armenian phonology and Indo-European reconstruction|side=601–610|forlag=W. de Gruyter|isbn=0-89925-442-X}}</ref> Likevel, så snart som de første armenske tekstene dukker opp, så har alle de klare sporene av det tette slektskapet mellom gresk og armensk forsvunnet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Benjamin W.|etternavn=Fortson|fornavn=Indo-European Language and Culture|utgiver=Blackwell Publishing|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Oxford|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Den gresk-armensk-ariske hypotesen ===
{{utdypende artikkel|Gresk-arisk}}
Gresk-(armensk)-arisk er en hypotetisk utvikling fra urindoeuropeisk, som er opphavet til de greske, armenske og indoiranske språkene. Gresk-arisk var altså ett språk, som deretter delte seg til [[urgresk]] og [[uriransk]] rundt midten av det tredje årtusen f.Kr. Teoretisk sett vil da urarmensk ligge mellom urgresk og uriransk, som samstemmer med at armensk deler visse trekk bare med indoiransk, men andre bare med gresk.<ref name=":1" />

Teorien rundt gresk-arisk har stor støtte de som mener det indoeuropeiske [[urheimat]]et ligger i det armenske høylandet, altså de som støtter [[den armenske hypotesen]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=_VxiAAAAMAAJ&q=isbn:3825314499&dq=isbn:3825314499&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiT2_exl67QAhXI1ywKHWvgCzMQ6AEIHTAA|tittel=Languages in prehistoric Europe|etternavn=Bammesberger|fornavn=Alfred|etternavn2=Vennemann|fornavn2=Theo|dato=2003-01-01|utgiver=Isd|isbn=9783825314491|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Archaeology_and_Language.html?id=R645AAAAIAAJ&redir_esc=y|tittel=Archaeology and Language: The Puzzle of Indo-European Origins|etternavn=Renfrew|fornavn=Colin|dato=1990-01-26|utgiver=CUP Archive|isbn=9780521386753|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=tzU3RIV2BWIC&pg=PA341&lpg=PA341&dq=Kuro-Araxes+Culture&source=bl&ots=wWq5_247aG&sig=GyjsgYSrRbPxrXbbkD52qFJXpJ0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjEjLHhl67QAhUFEywKHYBNBwsQ6AEIODAD#v=onepage&q=Kuro-Araxes%20Culture&f=false|tittel=Encyclopedia of Indo-European Culture|etternavn=Adams|fornavn=Douglas Q.|dato=1997-01-01|utgiver=Taylor & Francis|isbn=9781884964985|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=Y83EPUUWnQkC&printsec=frontcover&dq=isbn:9780521264747&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiE4Mbxl67QAhXGKiwKHTQZCAcQ6AEIHTAA#v=onepage&q&f=false|tittel=The Cambridge History of the English Language|etternavn=Hogg|fornavn=Richard M.|etternavn2=Blake|fornavn2=Norman Francis|etternavn3=Lass|fornavn3=Roger|dato=1992-07-31|utgiver=Cambridge University Press|isbn=9780521264747|språk=en}}</ref> Noen tidlige og sterke bevis ble presentert av [[Wolfram Euler]] i 1979 som sammenlignet like trekk i gresk og [[sanskrit]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Indoiranisch-griechische Gemeinsamkeiten der Nominalbildung und deren indogermanische Grundlagen|etternavn=Euler|fornavn=Wolfram|utgiver=Institut fur Sprachwissenschaft der Universitat Innsbruck|år=1979|isbn=978-3851245509|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I denne gresk-armensk-hypotesen, så ville armensk bli inkludert i det språket som delte seg fra urindoeuropeisk, altså gresk-armensk-arisk, som så delte seg og ble til urgresk og armensk-iransk.<ref name=":1" /><ref name=":2" />

== Utvikling ==
[[Fil:Manuscript arm 5-6AD.jpg|thumb|Et armensk manuskript fra rundt det femte eller sjette århundret.]]
[[Fil:The first Bible printed in the Armenian language.jpg|thumb|Den første trykte [[bibelen]] på armensk, fra mellom 1666 og 1668.]]
[[Gammelarmensk]] (armensk: grabar) er kjent fra tekster skrevet mellom det femte og det 12. århundret. Dette utviklet seg siden til [[mellomarmensk]], som er kjent fra tekster fra det 12. til det 18. århundret. Gammelarmensk fikk flere lånord fra mellomiransk, hovedsakelig [[partisk]],<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/602722|tittel=Hurro-Urartian Borrowings in Old Armenian|besøksdato=2016-11-17|dato=1985-01-01|fornavn=I. M.|etternavn=Diakonoff|side=597–603|verk=Journal of the American Oriental Society|doi=10.2307/602722}}</ref> men har også lånord fra [[gresk]],<ref name=":3" /> [[gammelsyrisk]],<ref name=":3" /> [[arabisk]],<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=iy9Lc79O4aAC&pg=PA95&lpg=PA95&dq=How+Did+New+Persian+and+Arabic+Words+Penetrate+the+Middle+Armenian+Vocabulary?+Remarks+on+the+Material+of+Kostandin+Erznkac'i's+Poetry&source=bl&ots=Sebrazz0pd&sig=tiDQeyXRQosr4m3GEUL7GZORkxY&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiUt7aRwq_QAhUBDCwKHbqFAmUQ6AEIHTAA#v=onepage&q=How%20Did%20New%20Persian%20and%20Arabic%20Words%20Penetrate%20the%20Middle%20Armenian%20Vocabulary?%20Remarks%20on%20the%20Material%20of%20Kostandin%20Erznkac'i's%20Poetry&f=false|tittel=New Approaches to Medieval Armenian Language and Literature|etternavn=Weitenberg|fornavn=Joseph Johannes Sicco|dato=1995-01-01|utgiver=Rodopi|isbn=9051838034|språk=en}}</ref> [[mongolsk]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/23656665|tittel=TANGSUX IN ARMENIA|besøksdato=2016-11-17|dato=1964-01-01|fornavn=E.|etternavn=SCHÜTZ|side=105–112|verk=Acta Orientalia Academiae Scientiarum Hungaricae}}</ref> [[persisk]],<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/The_Armenians.html?id=VeUUAQAAIAAJ&redir_esc=y|tittel=The Armenians: from kings and priests to merchants and commissars|etternavn=Panossian|fornavn=Razmik|dato=2006-01-01|utgiver=Hurst & Co.|isbn=9781850657880|språk=en}}</ref> i tillegg til [[urartisk]]. Et forsøk på å modernisere språket fra det ellevte til det 14. århundret resulterte i at to nye bokstaver ble lagt til i alfabetet («օ» og «ֆ»), som førte til at det armenske alfabetet dermed hadde 38 bokstaver.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=uvA-oV0alP8C&redir_esc=y|tittel=The Heritage of Armenian Literature: From the Oral Tradition to the Golden Age|etternavn=Ouzounian|fornavn=Nourhan|dato=2000-04-01|utgiver=Wayne State University Press|isbn=0814328156|språk=en}}</ref>

En av [[Georg av Narek]]s tekster, kalt ''Klagesangene'' (må ikke forveksles med [[Klagesangene|bibelteksten med samme navn]]), er et eksempler på litteratur skrevet på mellomarmensk. Georg av Narek innførte en ny litterær stil innen armensk, og som førte til at senere armenske tekster hadde høyere kvalitet og tok gjerne for seg sekulære tema. Denne tematiske endringen i hva som ble tatt for seg førte til at at ordforrådet ble utvidet med nye ord. Et dikt av [[Hovhannes Sargavak]] kalt «Et visdomsord», skrevet rundt det 11. århundret, var dedikert til en [[stær]], og legitimerte bruk av armensk til poesi om naturen, kjærlighet og skjønnhet, istedenfor bare religiøse tema, som dominerte tidligere bruk av armensk.<ref name="armenianlanguage">{{Kilde www|url=http://armenianlanguage.org/evolution/language_evolution.html|tittel=ARMENIAN LANGUAGE RESOURCES - Evolution of Armenian Language | besøksdato=2016-11-17|verk=armenianlanguage.org}}</ref> Gradvis reflekteres også befolkningens interesser i andre litterære verk skrevet på armensk. Blant annet tok Konsdantin Jerzinkatsi og flere andre for seg å kritisere kirken og andre sosiale problemer i det armenske hjemlandet.<ref name="armenianlanguage" /> Selv om disse forandringene reflekterte måten litteraturen ble skrevet, både i stil og syntaks, så undergikk ikke språket større endringer i den grunnleggende grammatikken eller morfologien. I denne perioden var også [[parallellisme]] et vanlig litterært virkemiddel når en forfatter skrev med dialekt.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=BFN6SuymI00C&redir_esc=y|tittel=Armenia in Pictures|etternavn=Waters|fornavn=Bella|dato=2008-09-01|utgiver=Twenty-First Century Books|isbn=9780822585763|språk=en}}</ref>

I det 19. århundret ble det armenske hjemlandet delt nok en gang. Denne gangen ble [[Øst-Armenia]] tatt over av [[det russiske imperiet]], mens [[Vest-Armenia]], som var to tredjedeler av det armenske hjemlandet, forble under [[Det osmanske riket|osmansk]] kontroll. Det uvennlige forholdet mellom det russiske og osmanske riket førte til at armensk utviklet seg i to forskjellige retninger. Gjennom det 19. århundret utviklet det seg to konsenttrasjoner av armenere innenfor disse rikene.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=A0uY_tuRcx8C&redir_esc=y|tittel=Cultivating Nationhood in Imperial Russia: The Periodical Press and the Formation of a Modern Armenian Identity|etternavn=Khachaturian|fornavn=Lisa|dato=2011-12-31|utgiver=Transaction Publishers|isbn=9781412813723|språk=en}}</ref> På grunn av forfølgelser flyttet mange armenere i Det osmanske riket til [[Konstantinopel]], mens den samme situasjonen utviklet seg i det russiske imperiet, bare i [[Tbilisi]]. Disse to byene ble hver sin pol for armensk kultur, og utviklet språket i hver sin retning.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=nQPpBQAAQBAJ|tittel=2014|etternavn=Berghaus|fornavn=Günter|dato=2014-05-21|utgiver=Walter de Gruyter GmbH & Co KG|isbn=9783110334104|språk=en}}</ref>

Introduksjonen av nye litterærformer og litterærstiler, i tillegg til nye ideer som spredte seg over Europa, påvirket språket i begge regionene. Dette førte til at moderne armensk, ''asjkharhabar'', trengte å bli hevet opp som et moderne og fullverdig skriftspråk, til sammenligning med [[gammelarmensk]] som hadde blitt arkaisk. Flere dialekter utviklet seg i de armenske regionene, som hadde mange forskjeller, men hadde også mange morfologiske og fonetiske likheter. Basert på dette skilles armensk stort sett i to større dialekter. Forskjellene mellom dialektene i muntlig form er ikke store.<ref>{{Kilde www|url=http://lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=55&menu=004|tittel=Profile of|besøksdato=2016-11-18|dato=1600-12-31|fornavn=UCLA Language Materials|etternavn=Project|språk=engelsk|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161118230818/http://lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=55&menu=004|arkivdato=2016-11-18|url-status=død}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=http://www.languagesgulper.com/eng/Armenian.html|tittel=Armenian|besøksdato=2016-11-18|verk=www.languagesgulper.com}}</ref>
* [[Vestarmensk]], som kom fra armenere som hadde flyttet til Konstantinopel.<ref name=":4" /> Disse snakket stort sett forskjellige dialekter før de flyttet dit, men en standard utviklet seg etter hvert i byen ut ifra de forskjellige likhetene i dialektene. Dette skapte et skriftspråk som generelt var lettere å lære enn gammelarmensk, som var tidligere brukt.
* [[Østarmensk]], som ble basert på [[Jerevan]]-dialekten,<ref name=":4" /> siden mange armenere konsentrert i Tbilisi flyttet fra Jerevan. På samme måte som med vestarmensk, var denne språkformen lettere å skrive og bruke enn det gammelarmensk var.

Bruk av dette nye skriftspråket ble fremmet av brukere av begge dialektene. Det ble vanligere med aviser skrevet på armensk, en utvikling av opplæring i armensk på skoler begynte også. Dette første til høyere lese- og skrivekyndighet i armensk, selv i tynt befolkede områder. Denne fremtreden av litterære verk skrevet på armensk legitimerte bruk av og eksistensen av armensk. Innen starten av det 20. århundret var bruk av moderne armensk som skriftspråk dominerende over gammelarmensk, som åpnet for muligheter til forenkling av grammatikken i språket, både i vest- og østarmensk. Med unntak av noen mindre morfologiske, fonetiske og grammatikkforskjeller, så er vest- og østarmensk ganske likt, som gjør det ganske lett for en som kan den ene dialekten å forstå den andre.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=BFN6SuymI00C|tittel=Armenia in Pictures|etternavn=Waters|fornavn=Bella|dato=2008-09-01|utgiver=Twenty-First Century Books|isbn=9780822585763|språk=en}}</ref>

Etter [[første verdenskrig]] ble eksistensen av disse to dialektene gjort klarere. [[Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk]] endte opp med å bruke østarmensk som sitt offisielle tale- og skriftspråk, mens diasporaen stort sett beholdt vestarmensk som sitt tale- og skriftspråk.

=== Moderne forandringer ===
[[Fil:Panneau près d'Ohanavan.JPG|thumb|Veiskilt skrevet på armensk.]]
De to moderne dialektene, vestarmensk (som gjerne ble skrevet av forfattere i Det osmanske riket) og østarmensk (som gjerne ble skrevet av forfattere i det russiske imperiet), mistet nesten alle sine lånord fra tyrkisk i løpet av det 20. århundret,<ref>{{kilde bok|fornavn=В. В.|etternavn=Акуленко|tittel=Интернациональные элементы в лексике и терминологии|forlag=Высшая школа|år=1980|side=163}}</ref> hovedsakelig etter folkemordet på [[armenerne]].

== Fonologi ==
De ustemte stoppkonsonantene fra [[urindoeuropeisk]] ble aspirerte i [[urarmensk]], som ofte vises til som et bevis for [[glottalteori]]en, som sier at de ustemte stoppkonsonantene i urindoeuropeisk var aspirerte.<ref>{{Kilde bok|url=http://caio.ueberalles.net/Indo-European-Linguistics-Introduction/Indo-European%20Linguistics%20-%20James%20Clackson.pdf|tittel=Indo-European Linguistics, An Introduction|etternavn=Clackson|fornavn=James|utgiver=|år=2007|isbn=|utgivelsessted=Cambridge|sider=|kapittel=|arkivurl=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Comparative_Indo_European_Linguistics.html?id=W-HXnIG75PYC&redir_esc=y|tittel=Comparative Indo-European Linguistics: An introduction. Second edition|etternavn=Beekes|fornavn=Robert S. P.|dato=2011-10-18|utgiver=John Benjamins Publishing|isbn=9027285004|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Einf%C3%BChrung_in_Die_Vergleichende_Sprachw.html?id=v1BiAAAAMAAJ&redir_esc=y|tittel=Introduction to Indo-European Linguistics|etternavn=Szemerényi|fornavn=Oswald John Louis|dato=1996-01-01|utgiver=Clarendon Press|isbn=9780198240150|språk=en}}</ref>

=== Trykk ===
I armenske ord havner trykket på den siste stavelsen med mindre den siste stavelsen har [ə] som coda; i disse tilfellene havner trykket på den nest siste stavelsen. For eksempel [ɑχoɾˈʒɑk], [mɑʁɑdɑˈnos] og [giˈni], men [vɑˈhɑgən] og [ˈdɑʃtə]. Unntakene til denne regelen er noen få ord som slutter på bokstaven ''է'' (''ե'' i den reformerte rettskrivningen), for eksempel մի՛թէ, մի՛գուցե og ո՛րեւէ, i tillegg til noen ordenstall som վե՛ցերորդ og տա՛սներորդ.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=QTU7AAAAIAAJ&pg=PA180&lpg=PA180&dq=armenian+word+stress&source=bl&ots=qvHtJHsk-6&sig=ie92omJtqBh-hPcadBWuVRwVHIY&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiP0Jq8jbjQAhWHECwKHarMAs0Q6AEIMjAD#v=onepage&q=armenian%20word%20stress&f=false|tittel=The Languages of the Soviet Union|etternavn=Comrie|fornavn=Bernard|dato=1981-06-04|utgiver=CUP Archive|språk=en}}</ref>

=== Vokaler ===
Moderne armensk har seks [[monoftong]]er. Språket har også syv [[diftong]]er: /ɑj/, /uj/, /ɛj/, /ɔj/, /ji/, /jɑ/, /jɔ/ og /ju/.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=SGyop5guXDkC&pg=PA21&lpg=PA21&dq=armenian+diphthongs&source=bl&ots=7cKa3x-zlm&sig=jgqfUf4RtBgQC4EncyMcdZO0jCY&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjy1_ebvLnQAhVBGhQKHZg3DtEQ6AEIRTAD#v=onepage&q=armenian%20diphthongs&f=false|tittel=Armenian: Modern Eastern Armenian|etternavn=Dum-Tragut|fornavn=Jasmine|dato=2009-01-01|utgiver=John Benjamins Publishing|isbn=9027238146|språk=en}}</ref>

{| class="wikitable"
|+Armenske monoftonger<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Armenian.html?id=SGyop5guXDkC&redir_esc=y|tittel=Armenian: Modern Eastern Armenian|etternavn=Dum-Tragut|fornavn=Jasmine|dato=2009-01-01|utgiver=John Benjamins Publishing|år=|isbn=9027238146|utgivelsessted=|sider=13|språk=en|kapittel=|sitat=}}</ref>
!
! [[Fremre vokal|Fremre]]
! [[Midtre vokal|Midtre]]
! [[Bakre vokal|Bakre]]
|-
! style="text-align:left;"| [[Trang vokal|Trang]]
| class="nounderlines" style="text-align:center" | i <br />{{lang|hy|ի}}
| class="nounderlines" style="text-align:center" |
| class="nounderlines" style="text-align:center" | u <br />{{lang|hy|ու}}
|-
! style="text-align:left;"| [[Sentral vokal|Sentral]]
| class="nounderlines" style="text-align:center" | ɛ <br />{{lang|hy|ե}}
| class="nounderlines" style="text-align:center" | ə <br />{{lang|hy|ը}}
| class="nounderlines" style="text-align:center" | ɔ <br />{{lang|hy|ո}}, {{lang|hy|օ}}
|-
! style="text-align:left;"| [[Åpen vokal|Åpen]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| class="nounderlines" style="text-align:center" | ɑ <br />{{lang|hy|ա}}
|}

=== Konsonanter ===

==== Østarmensk ====
{| class="wikitable" style=text-align:center
|+Konsonanter i østarmensk<ref name=":a">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Armenian.html?id=SGyop5guXDkC&redir_esc=y|tittel=Armenian: Modern Eastern Armenian|etternavn=Dum-Tragut|fornavn=Jasmine|dato=2009-01-01|utgiver=John Benjamins Publishing|år=|isbn=9027238146|utgivelsessted=|sider=17-20|språk=en|kapittel=|sitat=}}</ref>
! colspan="2" |
![[Labialer]]
![[Dentaler]]/[[Alveolarer]]
![[Postalveolar konsonant|Postalveolare konsonanter]]
![[Palataler]]
![[Velarer]]
![[Uvularer]]
![[Glottaler]]
|-
! colspan="2" | [[Nasaler]]
| {{IPA|/m/}} {{lang|hy|մ}}
| {{IPA|/n/}} {{lang|hy|ն}}
|
|
| [ŋ]
|
|
|-
! rowspan="3" | [[Plosiver]]
! <small>[[Ustemt konsonant|Ustemt]]</small>
| {{IPA|/p/}} {{lang|hy|պ}}
| {{IPA|/t/}} {{lang|hy|տ}}
|
|
| {{IPA|/k/}} {{lang|hy|կ}}
|
|
|-
! <small>[[Stemt konsonant|Stemt]]</small>
| {{IPA|/b/}} {{lang|hy|բ}}
| {{IPA|/d/}} {{lang|hy|դ}}
|
|
| {{IPA|/ɡ/}} {{lang|hy|գ}}
|
|
|-
! <small>[[Aspirasjon|Aspirert]]</small>
| {{IPA|/pʰ/}} {{lang|hy|փ}}
| {{IPA|/tʰ/}} {{lang|hy|թ}}
|
|
| {{IPA|/kʰ/}} {{lang|hy|ք}}
|
|
|-
! rowspan="3" | [[Affrikater]]
! <small>[[Ustemt konsonant|Ustemt]]</small>
|
| {{IPA|/t͡s/}} {{lang|hy|ծ}}
| {{IPA|/t͡ʃ/}} {{lang|hy|ճ}}
|
|
|
|
|-
! <small>[[Stemt konsonant|Stemt]]</small>
|
| {{IPA|/d͡z/}} {{lang|hy|ձ}}
| {{IPA|/d͡ʒ/}} {{lang|hy|ջ}}
|
|
|
|
|-
! <small>[[Aspirasjon|Aspirert]]</small>
|
| {{IPA|/t͡sʰ/}} {{lang|hy|ց}}
| {{IPA|/t͡ʃʰ/}} {{lang|hy|չ}}
|
|
|
|
|-
! rowspan="2" | [[Frikativer]]
! <small>[[Ustemt konsonant|Ustemt]]</small>
| {{IPA|/f/}} {{lang|hy|ֆ}}
| {{IPA|/s/}} {{lang|hy|ս}}
| {{IPA|/ʃ/}} {{lang|hy|շ}}
|
|colspan=2| {{IPA|/x ~ χ/}}{{efn|name=uttale|Kildene oppgir forskjellig artikulasjon for disse fonemene. ''Armenian: Modern Eastern Armenian'' oppgir χ og ʁ,<ref name=":a"/> mens ''Compendium of the World's Languages'' oppgir x og ɣ.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=DWAqAAAAQBAJ&pg=PA116&lpg=PA116&dq=%C9%A3+armenian+ipa&source=bl&ots=awaTnZVGGh&sig=qzi1FE8WgOLVJ0vZzvXYU9SpUpE&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj-0bDOt73QAhXBWCwKHYSkB0MQ6AEIOjAF#v=onepage&q=%C9%A3%20armenian%20ipa&f=false|tittel=Compendium of the World's Languages|etternavn=Campbell|fornavn=George L.|etternavn2=King|fornavn2=Gareth|dato=2013-07-24|utgiver=Routledge|isbn=9781136258466|språk=en}}</ref>}} {{lang|hy|խ}}
| {{IPA|/h/}} {{lang|hy|հ}}
|-
! <small>[[Stemt konsonant|Stemt]]</small>
| {{IPA|/v/}} {{lang|hy|վ}}
| {{IPA|/z/}} {{lang|hy|զ}}
| {{IPA|/ʒ/}} {{lang|hy|ժ}}
|
|colspan=2| {{IPA|/ɣ ~ ʁ/}}{{efn|name=uttale}} {{lang|hy|ղ}}
|
|-
! colspan="2" | [[Approksimanter]]
| {{IPA|[ʋ]}}
| {{IPA|/l/}} {{lang|hy|լ}}
|
| {{IPA|/j/}} {{lang|hy|յ}}
|
|
|
|-
! colspan="2" | [[Vibranter]]
|
| {{IPA|/r/}} {{lang|hy|ռ}}
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" | [[Flapp]]
|
| {{IPA|/ɾ/}} {{lang|hy|ր}}
|
|
|
|
|
|}

==== Vestarmensk ====
{| class="wikitable"
|+Konsonanter i vestarmensk<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=_GpNAAAAMAAJ&q=western+armenian+phonology&dq=western+armenian+phonology&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi79oOO0r3QAhWL1iwKHS8TAXQQ6AEIGzAA|tittel=Phonology and morphology of modern spoken West Armenian|etternavn=Fairbanks|fornavn=Gordon H.|dato=1948-01-01|utgiver=University of Wisconsin--Madison|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.liquisearch.com/western_armenian/phonology/consonants/differences_in_phonology_from_eastern_armenian|tittel=Western Armenian - Phonology - Consonants - Differences in Phonology From Eastern Armenian {{!}} Differences Phonology Eastern Armenian|besøksdato=2016-11-23|verk=www.liquisearch.com}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=HWQLAQAAMAAJ&dq=0961793325&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjp_8aF0b3QAhWBiywKHVt7DwkQ6AEIGzAA|tittel=A Course in Modern Western Armenian: Dictionary and Linguistic Notes|etternavn=Samuelian|fornavn=Thomas J.|dato=1989-01-01|utgiver=Armenian National Education Committee|isbn=9780961793326|språk=hy}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Modern Western Armenian For The English-speaking World|etternavn=Sakayan|fornavn=Dora|utgiver=|år=2000|isbn=978-0969987925|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
! colspan=2 | &nbsp;
![[Bilabialer]]
![[Labiodentaler]]
![[Alveolarer]]
![[Palatal-alveolarer]]
![[Palataler]]
![[Velarer]]
![[Uvularer]]
![[Glottaler]]
|-
! colspan=2 | [[Nasaler]]
| style="text-align:center;"|{{IPA|/m/}}<br />{{lang|hy|մ}}
| &nbsp;
| style="text-align:center;" |{{IPA|/n/}}<br />{{lang|hy|ն}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
|-
! rowspan=2 | [[Plosiver]]
! <small>[[Ustemt konsonant|Ustemt]]</small>
| style="text-align:center;"|{{IPA|/pʰ/}}<br />{{lang|hy|բ, փ}}{{efn|name=same_sound|Disse to bokstavene representerer samme lyd.}}
| &nbsp;
| style="text-align:center;" |{{IPA|/tʰ/}}<br />{{lang|hy|դ, թ}}{{efn|name=same_sound}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center;"|{{IPA|/kʰ/}}<br />{{lang|hy|գ, ք}}{{efn|name=same_sound}}
| &nbsp;
| &nbsp;
|-
!<small>[[Stemt konsonant|Stemt]]</small>
| style="text-align:center;"|{{IPA|/b/}}<br />{{lang|hy|պ}}
| &nbsp;
| style="text-align:center;"|{{IPA|/d/}}<br />{{lang|hy|տ}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center;"|{{IPA|/ɡ/}}<br />{{lang|hy|կ}}
| &nbsp;
| &nbsp;
|-
! rowspan=2|[[Affrikater]]
!<small>[[Ustemt konsonant|Ustemt]]</small>
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center;"|{{IPA|/tsʰ/}}<br />{{lang|hy|ձ, ց}}{{efn|name=same_sound}}
| style="text-align:center;"|{{IPA|/tʃʰ/}}<br />{{lang|hy|չ, ջ}}{{efn|name=same_sound}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
|-
!<small>[[Stemt konsonant|Stemt]]</small>
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center;"|{{IPA|/dz/}}<br />{{lang|hy|ծ}}
| style="text-align:center;"|{{IPA|/dʒ/}}<br />{{lang|hy|ճ}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
|-
! rowspan=2|[[Frikativer]]
!<small>[[Ustemt konsonant|Ustemt]]</small>
| &nbsp;
| style="text-align:center;"|{{IPA|/f/}}<br />{{lang|hy|ֆ}}
| style="text-align:center;"|{{IPA|/s/}}<br />{{lang|hy|ս}}
| style="text-align:center;"|{{IPA|/ʃ/}}<br />{{lang|hy|շ}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center;"|{{IPA|/χ/}}<br />{{lang|hy|խ}}
| style="text-align:center;"|{{IPA|/h/}}<br />{{lang|hy|հ, յ}}
|-
!<small>[[Stemt konsonant|Stemt]]</small>
| &nbsp;
| style="text-align:center;"|{{IPA|v}}<br />{{lang|hy|վ, ւ, ու, ո}}
| style="text-align:center;"|{{IPA|z}}<br />{{lang|hy|զ}}
| style="text-align:center;"|{{IPA|ʒ}}<br />{{lang|hy|ժ}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center;"|{{IPA|ʁ}}<br />{{lang|hy|ղ}}
| &nbsp;
|-
! colspan=2|[[Approksimanter]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center;" |{{IPA|/l/}}<br />{{lang|hy|լ}}
| &nbsp;
| style="text-align:center;"|{{IPA|/j/}}<br />{{lang|hy|յ, ե, ի, է}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
|-
! colspan=2|[[Flapper]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center;" |{{IPA|/ɾ/}}<br />{{lang|hy|ռ, ր}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
|}

== Morfologi ==
Armensk ligner andre europeiske språk i strukturen sin, men deler flere distinktive lyder og grammatikktrekk med nærliggende språk i [[Kaukasus]]. Armensk har flere konsonantkombinasjoner.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=vi_VCm51kpkC&redir_esc=y|tittel=The Languages and Linguistics of Europe: A Comprehensive Guide|etternavn=Kortmann|fornavn=Bernd|etternavn2=Auwera|fornavn2=Johan van der|dato=2011-07-27|utgiver=Walter de Gruyter|isbn=9783110220261|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=3nLnAAAAMAAJ&redir_esc=y|tittel=The New Armenia|dato=1919-01-01|utgiver=New Armenia Publishing Company|språk=en}}</ref> Både gammelarmensk og moderne armensk har et komplisert system for bøyning av substantiv, med syv [[kasus]], men ikke [[Kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]]. I moderne armensk brukes hjelpeverb for å få frem hvilken tid setningen er i, istedenfor verbendelsene som gammelarmensk brukte. [[Negativt verb|Negative verb]] bøyes på andre måter enn det positive verb gjør. Tidlige former for armensk hadde mye felles grammatikk med [[gammelgresk]] og [[latin]], men det moderne språket har endret seg mye siden den gang. Over tid endret armensk seg fra et [[syntetisk språk]], som gammelarmensk var, til et [[analytisk språk]], som moderne armensk er. [[Mellomarmensk]] lå mellom disse to.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=iy9Lc79O4aAC&pg=PA9&lpg=PA9&dq=armenian+analytical+language&source=bl&ots=SebrguC_h7&sig=rgByTdCmb0ytWTcTt418GWjgbUA&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjCqo6Uzb_QAhVIjywKHT_OBuYQ6AEIXDAJ#v=onepage&q=armenian%20analytical%20language&f=false|tittel=New Approaches to Medieval Armenian Language and Literature|etternavn=Weitenberg|fornavn=Joseph Johannes Sicco|dato=1995-01-01|utgiver=Rodopi|isbn=9051838034|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=FQcGAAAAIAAJ&redir_esc=y|tittel=Historische Grammatik des Kilikisch-Armenischen|etternavn=Karst|fornavn=Josef|dato=1901-01-01|utgiver=E.J. Trübner|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=HghkAAAAMAAJ&q=History+of+the+Armenian+Language&dq=History+of+the+Armenian+Language&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjivomZzr_QAhUBnywKHU9fDTIQ6AEIGzAA|tittel=Essays on History of the Armenian Language: Historical-etymological studies|etternavn=Musheghian|fornavn=Armen|dato=2000-01-01|utgiver=National Academy of Sciences|isbn=9785808004597|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=9LiaSQAACAAJ&dq=History+of+the+Armenian+Language&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjivomZzr_QAhUBnywKHU9fDTIQ6AEIHzAB|tittel=Armenian Languages: Armenian Language, Armenian Verbs, Western Armenian Language, Eastern Armenian Language, Western Armenian Verb Table|etternavn=Llc|fornavn=Books|dato=2010-11-24|utgiver=General Books LLC|isbn=9781156038093|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=F2SRqDzB50wC&pg=PA70&dq=eastern+armenian&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=eastern%20armenian&f=false|tittel=Concise Encyclopedia of Languages of the World|dato=2010-04-06|utgiver=Elsevier|isbn=9780080877754|språk=en}}</ref>

=== Substantiv ===
Armensk har ikke grammatisk kjønn, ikke en gang i pronomen, men det finnes en suffiks som viser at ordet viser til en kvinne. Suffiksen er ({{lang|hy|-ուհի}} «-uhi»), og gjør for eksempel {{lang|hy|ուսուցիչ}} (''usutsitsj'', lærer) til {{lang|hy|ուսուցչուհի}} (''usutstsjuhi'', lærerinne). Suffiksen har allikevel ingen grammatisk påvirkning på setningen.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=nI3y6TJw4YIC&pg=PA157&lpg=PA157&dq=armenian+feminine+suffix&source=bl&ots=tIBeVD0wxs&sig=vKRpFV-3dAXYjG2P5DAvNJ9aWO4&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj874nYj8HQAhWKWCwKHcJkDpsQ6AEIPTAG#v=onepage&q=armenian%20feminine%20suffix&f=false|tittel=The Anglicization of European Lexis|etternavn=Furiassi|fornavn=Cristiano|etternavn2=Pulcini|fornavn2=Virginia|etternavn3=González|fornavn3=Félix Rodríguez|dato=2012-01-01|utgiver=John Benjamins Publishing|isbn=9027211957|språk=en}}</ref> Substantiv bøyes i et av syv kasus i østarmensk: [[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[ablativ]], [[instrumentalis]] eller [[lokativ]].<ref name=":5">{{Kilde www|url=http://www.liquisearch.com/eastern_armenian/morphology/nouns|tittel=Eastern Armenian - Morphology - Nouns|besøksdato=2016-11-24|verk=www.liquisearch.com}}</ref> Vestarmensk bøyer ikke substantiv i lokativ, så det har bare seks kasus.<ref>{{Kilde www|url=http://armenianlanguage.org/fundamentals/fundamentals.html|tittel=ARMENIAN LANGUAGE RESOURCES - Fundamentals of Grammar | besøksdato = 2016-11-24 | verk=armenianlanguage.org}}</ref> For det meste er bøyningsformene i nominativ og akkustativ like; det samme gjelder genitiv og dativ.<ref name=":5" /> Armensk skiller også mellom animate og inanimate substantiv.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=4aJyAAAAQBAJ&pg=PA167&lpg=PA167&dq=armenian+animate+inanimate&source=bl&ots=1GA8hoffY4&sig=_6QQ80os5vUp57ElxtanC2b7DPs&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiV79-VlcHQAhWEkywKHbjdAkwQ6AEILzAE#v=onepage&q=armenian%20animate%20inanimate&f=false|tittel=Case, Animacy and Semantic Roles|etternavn=Kittilä|fornavn=Seppo|etternavn2=Västi|fornavn2=Katja|etternavn3=Ylikoski|fornavn3=Jussi|dato=2011-09-28|utgiver=John Benjamins Publishing|isbn=9789027284815|språk=en}}</ref>

;Eksempler på substantivbøyninger

{| class="wikitable"
|+{{lang|hy|Հեռախոս}} {{transl|hy|''Heghaksos''}} (telefon)
!Kasus
!Entall
!Flertall

|-
|'''Nominativ''' (''ukssakan'')
|{{lang|hy|հեռախոս'''(ը-ն)*'''}} heghaksos(ə-n)*
|{{lang|hy|հեռախոսներ'''(ը-ն)*'''}} heghaksos-ner(ə-n)*

|-
|'''Akkustativ''' (''hajtsakan'')
|{{lang|hy|հեռախոս'''ը(-ն)*'''}} heghaksos'''ə(-n)*'''
|{{lang|hy|հեռախոսներ'''ը(-ն)*'''}} heghaksos-ner'''ə(-n)*'''

|-
|'''Genitiv''' (''serakan'')
|{{lang|hy|հեռախոս'''ի'''}} heghaksos'''i'''
|{{lang|hy|հեռախոսներ'''ի'''}} heghaksos-ner'''i'''

|-
|'''Dativ''' (''trakan'')
|{{lang|hy|հեռախոս'''ին'''}} heghaksos'''in'''
|{{lang|hy|հեռախոսներ'''ին'''}} heghaksos-ner'''in'''

|-
|'''Instrumentalis''' (''gortsiakan'')
|{{lang|hy|հեռախոս'''ով'''}} heghaksos'''ov'''
|{{lang|hy|հեռախոսներ'''ով'''}} heghaksos-ner'''ov'''

|-
|'''Ablativ''' (''batsarakan'')
|{{lang|hy|հեռախոս'''ից'''}} heghaksos'''its '''
|{{lang|hy|հեռախոսներ'''ից'''}} heghaksos-ner'''its'''

|-
|'''Lokativ''' (''nergojakan'')
|{{lang|hy|հեռախոս'''ում'''}} heghaksos'''um'''
|{{lang|hy|հեռախոսներ'''ում'''}} heghaksos-ner'''um'''
|}

{| class="wikitable"
|+{{lang|hy|Մայր}} {{transl|hy|''Majr''}} (mor)
!Kasus
!Entall
!Flertall

|-
|'''Nominativ''' (''ukssakan'')
|{{lang|hy|մայր'''(ը-ն)*'''}} majr'''(ə-n)*'''
|{{lang|hy|մայրեր'''(ը-ն)*'''}} majr-er'''(ə-n)*'''

|-
|'''Akkustativ'''(''hajtsakan'')
|{{lang|hy|մայր'''ը(-ն)*'''}} majr'''ə(-n)*'''
|{{lang|hy|մայրեր'''ը(-ն)*'''}} majr-er'''ə(-n)*'''

|-
|'''Genitiv'''(''serakan'')
|{{lang|hy|մ'''որ'''}} m'''or'''
|{{lang|hy|մայրեր'''ի'''}} majr-er'''i'''

|-
|'''Dativ '''(''trakan'')
|{{lang|hy|մ'''որը(-ն)*'''}} m'''orə(-n)*'''
|{{lang|hy|մայրեր'''ին'''}} majr-er'''in'''

|-
|'''Ablativ '''(''batsarakan'')
|{{lang|hy|մ'''որից'''}} m'''orits '''
|{{lang|hy|մայրեր'''ից'''}} majr-er'''its '''

|-
|'''Instrumentalis '''(''gortsiakan'')
|{{lang|hy|մ'''որով'''}} m'''orov'''
|{{lang|hy|մայրեր'''ով'''}} majr-er'''ov'''

|-
|'''Lokativ '''(''nergojakan'')
|{{efn|name=animat|Animate substantiv bøyes ikke i lokativ.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=EQMIpcwerrIC&pg=PA165&lpg=PA165&dq=armenian+animate+locative&source=bl&ots=UK2WS5pTW9&sig=uCYZ9SSKQMniU-cf-ERrL_XcG9w&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjnwpfSi8TQAhWKiSwKHXR2Dj4Q6AEILjAD#v=onepage&q=armenian%20animate%20locative&f=false|tittel=Case, Animacy and Semantic Roles|etternavn=Kittilä|fornavn=Seppo|etternavn2=Västi|fornavn2=Katja|etternavn3=Ylikoski|fornavn3=Jussi|dato=2011-01-01|utgiver=John Benjamins Publishing|isbn=9027206805|språk=en}}</ref>}}
|{{efn|name=animat}}
|}

{| class="wikitable"
|+{{lang|hy|Հանրապետություն}} {{transl|hy|''Hanrapetoutjun''}} (republikk)
!Kasus
!Entall
!Flertall

|-
|'''Nominativ '''(''ukssakan'')
|{{lang|hy|հանրապետություն'''(ը-ն)*'''}}
|{{lang|hy|հանրապետություններ'''(ը-ն)*'''}}

|-
|'''Akkustativ '''(''hajtsakan'')
|{{lang|hy|հանրապետություն'''ը(-ն)*'''}}
|{{lang|hy|հանրապետություններ'''ը(-ն)*'''}}

|-
|'''Genitiv'''(''serakan'')
|{{lang|hy|հանրապետությ'''ան'''}}
|{{lang|hy|հանրապետություններ'''ի'''}}

|-
|'''Dativ '''(''trakan'')
|{{lang|hy|հանրապետությ'''անը(-ն)*'''}}
|{{lang|hy|հանրապետություններ'''ին'''}}

|-
|'''Ablativ '''(''batsarakan'')
|{{lang|hy|հանրապետություն'''ից'''}}
|{{lang|hy|հանրապետություններ'''ից'''}}

|-
|'''Instrumentalis '''(''gortsiakan'')
|{{lang|hy|հանրապետությ'''ամբ'''}}
|{{lang|hy|հանրապետություններ'''ով'''}}

|-
|'''Lokativ '''(''nergojakan'')
|{{lang|hy|հանրապետություն'''ում'''}}
|{{lang|hy|հանրապետություններ'''ում'''}}
|}

== Dialekter ==
[[Fil:Armenian dialects, Adjarian 1909.png|thumb|Kart over de armenske dialektene tidlig i det 20. århundret:
{{legend|#00FF00|-''um''-dialekter, som tilsvarer dagens østarmensk}}
{{legend|#808080|-''el''-dialekter (mellomdialekter)}}
{{legend|#FFD800|-''ge''-dialekter, som tilsvarer dagens vestarmensk}}]]
Armensk er et plurisentrisk språk, siden det har to skrivestandarder: [[østarmensk]] og [[vestarmensk]]. Det som skiller vestarmensk klarest fra østarmensk er at vestarmensk har mistet flere fonemer, som har fusjonert med andre fonemer i språket. Dette kan være på grunn av innflytelse fra arabisk eller tyrkisk.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=ORE2KTSQgJ8C&pg=PA142&lpg=PA142&dq=armenian+dialects&source=bl&ots=MaeDQCtWOG&sig=L-c0F2ggiwMOsjDOBGgXim6Vlko&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjW3en-wsPQAhVD1ywKHX-dDfQ4ChDoAQg9MAU#v=onepage&q=armenian%20dialects&f=false|tittel=Present-day Dialectology: Problems and Findings|etternavn=Berns|fornavn=Johannes Bernardus|etternavn2=Marle|fornavn2=Jaap van|dato=2002-01-01|utgiver=Walter de Gruyter|isbn=9783110167818|språk=en}}</ref>

For eksempel uttales {{lang|hy|թ}} som en aspirert ''t'', {{lang|hy|դ}} som en aspirert ''d'', og {{lang|hy|տ}} som en tenuis konsonant. Vestarmensk har forenklet dette systemet til et enkelt skille mellom [[stemt konsonant|stemte]] stopp-konsonanter og aspirerte stopp-konsonanter. Derfor uttales både {{lang|hy|թ}} og {{lang|hy|դ}} som en aspirert ''t'' i vestarmensk, mens {{lang|hy|տ}} uttales som en tenuis ''d''.<ref name=":6" />

Det finnes ingen klar grense hvor den ene dialekten begynner og den andre starter; armenske dialekter er istedenfor et [[dialektkontinuum]]. Det finnes som oftest mellomdialekter mellom de geografisk identifiserte dialektene.<ref name=":6" />

Armensk deles opp i to større dialekter, østarmensk og vestarmensk, som så deles opp igjen i mindre lokale dialekter, selv om mange av de tidligere vestaremenske dialektene har dødd ut på grunn av [[folkemordet på armenerne]]. Disse mindre dialektene kan igjen deles opp i underdialekter, siden hver dialekt har gjerne noe variasjon innenfor seg. Selv om vestarmensk og østarmensk beskrives som to dialekter av et enkelt språk, så er noen underdialekter ikke enkelt gjensidig forståelige med andre. De aller fleste er likevel relativt enkle forstå for folk flest som kan armensk, både vestarmensk og østarmensk.<ref name=":6" />

== Ortografi ==
[[Fil:Keyboard Layout Armenian.png|thumb|Armensk tastatur.]]
{{utdypende artikkel|Det armenske alfabetet}}
Det armenske alfabetet (armensk: Հայոց գրեր ''Hajots grer'' eller Հայոց այբուբեն ''Hajots ajbuben'') er et unikt skrivesystem som brukes for å skrive armensk. Det ble introdusert av [[Mesrop Masjtots]] i 405.<ref>{{Kilde www|url=http://www.omniglot.com/writing/armenian.htm|tittel=Armenian alphabet, language and pronunciation|besøksdato=2016-11-28|verk=www.omniglot.com}}</ref> Alfabetet hadde opprinnelig 36 bokstaver. To bokstaver ble lagt til i middelalderen: օ (o) og ֆ (f).<ref name=":8" /> I 1920-årene, på grunn av rettskrivningsreformen, ble en ny bokstav introdusert: և ([[majuskel]]: ԵՎ). Denne erstattet ligaturen եւ. Bokstaven ւ (majuskel: Ւ) ble ikke lenger tatt i bruk, men ble senere tatt opp i bruk igjen som en del av diagrafen ու (majuskel: ՈՒ).<ref>{{Kilde www|url=http://baas.asj-oa.am/39/1/1940-4-5%28111%29.pdf|tittel=О НЕКОТОРЫХ ВОПРОСАХ АРМЯНСКОЙ ОРФОГРАФИИ|besøksdato=2016-11-19|forfattere=X.    С.    САРКИСЯН|dato=|forlag=|sitat=|overs-tittel=|arkiv-dato=2021-02-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210227083859/http://baas.asj-oa.am/39/1/1940-4-5(111).pdf|url-status=død}}</ref>

== Noter ==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Armenian.html?id=SGyop5guXDkC&redir_esc=y|tittel=Armenian: Modern Eastern Armenian|etternavn=Dum-Tragut|fornavn=Jasmine|dato=2009-01-01|utgiver=John Benjamins Publishing|isbn=9027238146|språk=en|ref={{SfnRef|Dum-Tragut|2009|p=13}}}}
* {{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Indo_European_Language_and_Culture.html?id=dtTyPwAACAAJ&redir_esc=y|tittel=Indo-European Language and Culture: An Introduction|etternavn=IV|fornavn=Benjamin W. Fortson|dato=2004-11-22|utgiver=Wiley|isbn=9781405103152|språk=en}}
* {{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Die_Stellung_des_Armenischen_im_Kreise_d.html?id=DunVAAAAMAAJ&redir_esc=y|tittel=Die Stellung des Armenischen im Kreise der indogermanischen Sprachen: eine Untersuchung der indogermanischen Bestandteile des armenischen Wortschatzes|etternavn=Solta|fornavn=Georg Renatus|dato=1960-01-01|utgiver=Mechitharisten-Buchdruck.|språk=de}}
* {{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Encyclopedia_of_the_Languages_of_Europe.html?id=svw_nwEACAAJ&redir_esc=y|tittel=Encyclopedia of the Languages of Europe|etternavn=Price|fornavn=Glanville|dato=1998-09-11|utgiver=Wiley|isbn=9780631192862|språk=en}}
* {{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Classification_des_dialectes_arm%C3%A9niens.html?id=oWFUDQEACAAJ&redir_esc=y|tittel=Classification des dialectes arméniens|etternavn=Achaṛean|fornavn=Hrachʻeay|dato=1909-01-01|utgiver=H. Champion|språk=fr}}
* {{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/The_Linguistic_Relationship_Between_Arme.html?id=nnStQgAACAAJ&redir_esc=y|tittel=The Linguistic Relationship Between Armenian and Greek|etternavn=Clackson|fornavn=James|dato=1995-02-27|utgiver=Wiley|isbn=9780631191971|språk=en}}
* {{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=Oq_iNaPSwBMC&pg=PA49&lpg=PA49&dq=Armenische+Studien&source=bl&ots=dCXaDmcdoB&sig=JbCroO5RaJw7j9dK3uf5jedSbXQ&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiLmZf7y7jQAhUJFywKHYlsCvAQ6AEINzAD#v=onepage&q=Armenische%20Studien&f=false|tittel=Armenische Studien|etternavn=Holst|fornavn=Jan Henrik|dato=2009-01-01|utgiver=Otto Harrassowitz Verlag|isbn=9783447061179|språk=de}}
* {{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/In_Search_of_the_Indo_Europeans.html?id=IZTBnAEACAAJ&redir_esc=y|tittel=In search of the Indo-Europeans : language, archaeology and myth|dato=1989-01-01|utgiver=Thames and Hudson|språk=en}}
* {{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/The_Phonology_of_Armenian.html?id=CfVjAAAAMAAJ&redir_esc=y|tittel=The Phonology of Armenian|etternavn=Vaux|fornavn=Bert|dato=1998-01-01|utgiver=Clarendon Press|isbn=9780198236610|språk=en}}

== Eksterne lenker ==
{{interwiki|kode=hy|språk=armensk}}
* [https://web.archive.org/web/20110322062858/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=55&menu=004 Armenian] - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
* [http://armenianlanguage.org/ armenianlanguage.org] {{Wayback|url=http://armenianlanguage.org/ |date=20110624075714 }}
* [http://www.iranicaonline.org/articles/armenia-iv ARMENIA AND IRAN iv. Iranian influences in Armenian Language] på iranicaonline.org, informasjon om iransk innflytelse på armensk
* [http://wals.info/languoid/lect/wals_code_arm Østarmensk] på WALS Online, informasjon om hva som kjennetegner armensk

{{Språk på Kypros}}
{{Indoeuropeiske språkgrupper}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Armensk| ]]
[[Kategori:Indoeuropeiske språk]]
[[Kategori:Språk i Armenia]]
[[Kategori:Språk i Aserbajdsjan]]
[[Kategori:Språk i Irak]]
[[Kategori:Språk i Iran]]
[[Kategori:Språk i Israel]]
[[Kategori:Språk i Jordan]]
[[Kategori:Språk på Kypros]]
[[Kategori:Språk i Libanon]]
[[Kategori:Språk i Russland]]
[[Kategori:Språk i Syria]]
[[Kategori:Språk i Tyrkia]]