Redigerer Armenere

{{Infoboks folkeslag
| folkeslag          = Armenere<br />(Հայեր – ''Hajer'')
| bilde              = Armenian collage.png
| bildetekst         = 
| antall             = 8 millioner
| antall_når         = 
| befolkning_sted    = 
| område1            = {{Flagg|Armenia|lenke}}
| antall1            = {{formatnum:3100000}}
| ref1               = <ref>[http://www.nationmaster.com/country/am/People Nationmaster.com]'s side om Armenia oppgir 93% etniske armenere av en estimert total befolkning på {{formatnum:3326448}} (estimat, juli 2003), som gir {{formatnum:3093000}}. Det bemerkes her også at befolkningen av [[azeri]]er i Armenia har falt raskt de siste årene.</ref>

| område2            = {{Flagg|Russland|lenke}}
| antall2            = {{formatnum:1130491}}
| ref2               = <ref>Russisk folketelling i 2002. Andre kilder oppgir opptil 2,25 mill. armenere i Russland</ref>

| område3            = {{Flagg|Amerikas forente stater|lenke}}
| antall3            = {{formatnum:385488}}
| ref3               = <ref>Folketelling USA i 2000. Andre kilder oppgir opptil 1 mill. armenere i USA.</ref>

| område4            = {{Flagg|Frankrike|lenke}}
| antall4            = {{formatnum:250000}}
| ref4               = <ref name="edi">[http://www.3noor.org/nnp00/armwmap.html Den armenske diaspora i forskjellige land] {{Wayback|url=http://www.3noor.org/nnp00/armwmap.html |date=20090611150247 }}, vedlikeholdt av [http://www.e4d.org/about.htm Education for Development Institute] {{Wayback|url=http://www.e4d.org/about.htm |date=20120110153913 }}. Besøkt 12. juni 2009.</ref>

| område5            = {{Flagg|Georgia|lenke}}
| antall5            = {{formatnum:250000}}
| ref5               = <ref>''[http://www.statistics.ge/_files/english/census/2002/Ethnic%20groups.pdf Georgisk folketelling 2002]   {{Wayback|url=http://www.statistics.ge/_files/english/census/2002/Ethnic%20groups.pdf |date=20091113172547 }}'': 248,900 etniske armenere utgjør 5,7% av en total befolkning på {{formatnum:4371500}}.</ref>

| område6            = {{Flagg|Syria|lenke}}
| antall6            = {{formatnum:190000}}
| ref6               = <ref>[http://looklex.com/e.o/syria.religions.htm Looklex Encyclopedia] {{Wayback|url=http://looklex.com/e.o/syria.religions.htm |date=20110519221611 }} oppgir at det i Syria finnes {{formatnum:160000}} apostoliske armenere og {{formatnum:30000}} katolske armenere, dvs {{formatnum:190000}} armenere tilsammen.</ref>

| område7            = {{Flagg|Tyrkia|lenke}}
| antall7            = {{formatnum:170000}}
| ref7               = <ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3569400.ece
</ref>

| område8            = {{Flagg|Libanon|lenke}}
| antall8            = {{formatnum:140000}}
| ref8               = <ref>[http://looklex.com/e.o/lebanon.religions.htm Looklex Encyclopedia] {{Wayback|url=http://looklex.com/e.o/lebanon.religions.htm |date=20181004214326 }} oppgir at det i Libanon finnes {{formatnum:120000}} apostoliske armenere og {{formatnum:20000}} katolske armenere, dvs {{formatnum:140000}} armenere tilsammen.</ref>

| område9            = {{Flagg|Nagorno-Karabakh|lenke}}<br />({{Flagg|Aserbajdsjan|lenke}}) 
| antall9            = {{formatnum:140000}}
| ref9               = <ref>[http://www.nkrusa.org/country_profile/overview.shtml Office of the Nagorno Karabakh Republic, Washington DC] oppgir at over 95% av den totale befolkningen på {{formatnum:145000}} er armenere (offisielt estimat, 2002). Besøkt 12. juni 2009.</ref>

| område10            = {{Flagg|Argentina|lenke}}
| antall10            = {{formatnum:130000}}
| ref10               = <ref name="Armeniandiaspora.com">[http://www.armeniadiaspora.com/followup/population.html Armenian population in the world]   {{Wayback|url=http://www.armeniadiaspora.com/followup/population.html |date=20080327062045 }}, armeniandiaspora.com</ref>

| område11           = {{Flagg|Iran|lenke}}
| antall11           = {{formatnum:100000}}
| ref11              = <ref name="Armeniandiaspora.com" /><ref>[http://looklex.com/e.o/iran.peoples.htm Looklex Encyclopedia] {{Wayback|url=http://looklex.com/e.o/iran.peoples.htm |date=20160303222659 }} (tidligere ''Encyclopedia of the Orient'') sier at det er {{formatnum:200000}} armenere i Iran, og samme kilde oppgir senere et høyere estimat ({{formatnum:500000}}) i avsnittet «[http://looklex.com/e.o/armenians.htm Armenians worldwide] {{Wayback|url=http://looklex.com/e.o/armenians.htm |date=20181004071334 }}». Besøkt 12. mai 2009.</ref>

| område12           = {{Flagg|Ukraina|lenke}}
| antall12           = {{formatnum:100000}}
| ref12              = <ref>Ukrainas folketelling i 2001 registrerte {{formatnum:99894}} armenere.</ref>

| språk              = [[Armensk]]
| religioner         = ''[[Kristendom]]'':<br />[[Den armenske apostoliske kirke|Armensk apostolisk]]
| beslektet_med      = 
| fotnoter           = 
|}}
'''Armenere''' ([[armensk]]: Հայեր – ''Hajer'') er et [[folkeslag]] med opprinnelse i [[Kaukasus]] og [[Det armenske høylandet]], hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i [[Armenia]], men armenere finnes også spredt over hele verden.

Det er betydelige armenske befolkninger i nærliggende land som [[Georgia]], [[Iran]], [[Russland]] og [[Ukraina]]. Etter [[folkemordet på armenerne]] (1915–1917) flyktet en stor del av de overlevende til [[Frankrike]], [[USA]], [[Argentina]], [[Levanten]] og andre land hvor armenerne var velkomne. Det finnes i dag anslagsvis 8&nbsp;millioner armenere på verdensbasis.<ref name="MiniatureEmpires">Miniature Empires: A Historical Dictionary of the Newly Independent States – Page 3 by James B Minahan</ref> (se [[Den armenske diasporaen]])

De snakker to forskjellige, men innbyrdes forståelige dialekter av [[armensk]]. Den øst-armenske dialekten brukes hovedsakelig i Armenia, Iran og de tidligere sovjetrepublikkene, mens vest-armensk primært brukes i den armenske diasporaen.

Armenia ble kristnet under Arsakidene tidlig på [[300-tallet]], og ble dermed den første kristne [[nasjon]]. Kristendommen hadde imidlertid begynt å spre seg i Armenia allerede like etter Kristi død, som følge av arbeidet til de to [[apostel|apostlene]] [[Apostelen Taddeus|Taddeus]] og [[Apostelen Bartolomeus|Bartolomeus]]<ref name="HistofChrist">se {{Cite book|first = Adrian | last = Hastings | title = A World History of Christianity | publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing | pages = 289 | year = 2000 | isbn = 0802848753 }}</ref><ref name="ncccusa">{{Kilde www
 |url = http://www.ncccusa.org/news/01news36a.html
 |tittel = Armenia first nation to adopt Christianity as a state religion.
 |besøksdato = 2009-05-25
 |arkiv-dato = 2011-01-06
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20110106104636/http://www.ncccusa.org/news/01news36a.html
 |url-status = yes
 }}</ref>, og de fleste armenere er tilsluttet [[Den armenske apostoliske kirke]], en [[Konsilet i Kalkedon|ikke-kalkedonsk]] kirke.

== Etymologi ==
I løpet av historien har ''armenere'' blitt den internasjonale betegnelsen på denne folkegruppen. Det ble først brukt av nabostatene til antikkens [[Armenia]]. Det er tradisjonelt antatt å være avledet fra Armenak eller Aram (en etterkommer av [[Haik]], alle armeneres forfar). Armenerne selv kaller seg imidlertid ''Haj'' (armensk: Հայ, flertall: Հայեր, ''Hajer''). Ordet kommer ifølge legenden fra grunnleggeren av den armenske nasjon, [[Hajk]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.ezilon.com/about-armenia.htm
 |tittel = Haik and Hayastan
 |besøksdato = 2009-05-25
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = http://www.statoids.com/uam.html
 |tittel = Armenia Provinces
 |besøksdato = 2009-05-20
}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Urartu743.png|thumb|Kongedømmet [[Urartu]] under [[Sarduris II]] i 743 f.kr.]]

I [[bronsealderen]] blomstret flere riker på og ved [[Det armenske høylandet]], herunder [[Hettittene|Hettiterriket]] (på høyden av sin makt), [[Mitanni]] (det sørvestre historiske Armenia) og [[Hayasa-Azzi]] (1600-1200 f.kr.). Like etter Hayasa-Azzi kom [[Nairi people|Nairi]] (1400–1000 f.kr.) og kongedømmet [[Urartu]] (1000–585 f.kr.). Hver enkelt av de nevnte nasjoner og stammer tok del i det armenske folkets [[etnogenese]].<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Asia/Armenia/_Texts/KURARM/home.html Vahan Kurkjian: ''History of Armenia'', Michigan, 1968]</ref><ref>Armenian Soviet Encyclopedia, v. 12, Jerevan 1987</ref><ref>Artak Movsisyan, "Sacred Highland: Armenia in the spiritual conception of the Near East", Jerevan, 2000</ref><ref>Martiros Kavoukjian, "The Genesis of Armenian People", Montreal, 1982</ref>

Det herskende dynastiet i Urartu ([[assyrisk]] for ''[[Ararat]]'') ble erstattet av [[Orontidene]], som etablerte seg rundt samme tid som [[skyterne]] og [[mederne]] invaderte på [[500-tallet f.Kr.]] Ifølge [[Herodot]] var ''armenioi'' i 440 f.Kr bevæpnet som [[Frygia|frygerne]].<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.73.1 Herodotus, The Histories, VII.73]</ref><ref>[http://www.osi.hu/cpd/ete/armenia/nogokhayos.html#4 East Translates East<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.osi.hu/cpd/ete/armenia/nogokhayos.html |date=20090506000947 }}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter= Anne Elizabeth Redgate | utgivelsesår= 1998 | tittel= The Armenians | forlag= Blackwell Publishing | isbn= 0631220372 | url= http://books.google.com/books?id=e3nef10a3UcC&printsec=frontcover#PPA14,M1}}</ref> Den første staten som ble kalt Armenia av folkene rundt ([[Hekataios av Milet]] og [[Behistun-inskripsjonen]]) ble etablert tidlig på [[500-tallet f.Kr.]] På sitt høydepunkt under [[Tigranes den store]]s styre (95–55 f.Kr.) erobret Armenia områder befolket av andre folkeslag, og riket strakte seg fra det nordlige Kaukasus helt til det som nå er det sentrale [[Tyrkia]], [[Libanon]] og det nordvestre [[Iran]]. Riket ble senere en kort periode (114–118 e.Kr.) underlagt [[Romerriket]].

Under [[Arsakidene (Armenia)|Arsakidene]] ble Armenia den første staten som innførte [[kristendommen]] som sin offisielle religion (etter tidligere å ha praktisert hellenistisk [[paganisme]] – den [[Gresk religion i antikken|gamle greske religionen]] og deretter [[Romersk religion|den romerske religion]])<ref>''«The conversion of Armenia to Christianity was probably the most crucial step in its history. It turned Armenia sharply away from its Iranian past and stamped it for centuries with an intrinsic character as clear to the native population as to those outside its borders, who identified Armenia almost at once as the first state to adopt Christianity»''. (Nina Garsoïan i ''Armenian People from Ancient to Modern Times'', red. R.G. Hovannisian, Palgrave Macmillan, 1997, Vol. 1, s.81)</ref> først på 300-tallet, sannsynligvis i 314.<ref>Tidspunktet har tradisjonelt vært datert til 301, etter [[Mikayel Chamchian]] (1784), men 314 er datoen som i dag favoriseres av de fleste historikere, som Nicholas Adontz (1970), s.82, i henhold til Ananians forskningsarbeid, og Seibt ''The Christianization of Caucasus (Armenia, Georgia, Albania)'' (2002).</ref> 
Dette innledet en ny æra i det armenske folkets historie (''se [[#Religion|Religion]]'').<ref name="HistofChrist" /><ref name="ncccusa" /> For ytterligere å styrke den armenske nasjonale identitet oppfant [[Mesrop Masjtots]] noe senere det armenske [[alfabet]]et. Dette innledet Armenias ''gullalder'', da mange utenlandske bøker og manuskripter ble oversatt til armensk av Mesrops elever. I [[428]] mistet Armenia sin uavhengighet til de bysantinske og persiske rikene.

I [[885]] reetablerte armenerne seg som en selvstendig enhet under ledelse av [[Ashot I]] av [[Bagratidene]]. Etter den bysantinske okkupasjonen av Bagratide-Armenia i [[1045]] og den påfølgende invasjonen av de tyrkiske [[seldsjukkene]] i [[1064]], flyktet en betydelig del av den armenske [[adel]]en og bondebefolkningen. De bosatte seg i stort antall i [[Kilikia]], en region i Anatolia hvor armenerne allerede var etablert som en minoritet helt siden romertiden. I 1080 grunnla de det uavhengige [[Det armenske kongedømmet Kilikia|armenske kongedømmet Kilikia]], som ble fokusområdet for armensk [[nasjonalisme]]. Armenerne utviklet nære sosiale, kulturelle, militære og religiøse bånd med de nærliggende [[korsfarerstat]]ene, men bukket etter hvert under for de invaderende [[mamelukk]]ene.

På 1500-tallet ble det østlige Armenia erobret av det persiske [[Safavidene|Safavideriket]], men det vestlige Armenia kom under [[Det osmanske rike]]t. I 1820-årene ble delene av det historiske Armenia som lå under persisk kontroll, sentrert rundt [[Jerevan]] og [[Sevansjøen]], innlemmet i [[Det russiske imperiet]], men Vest-Armenia forble under osmansk styre. I disse urolige tidene var armenerne avhengige av kirken for å bevare og beskytte sin unike identitet.

[[Fil:Armenian volunteer units in Egyptian Expeditionary Force.PNG|thumb|Armenske frivillige i rekkene til den britisk-ledete ''[[Egyptian Expeditionary Force]]'', som kjempet mot tyrkerne i 1916-1918.]]

Den [[etnisk rensing|etniske rensingen]] av armenere i Det osmanske rikets siste tider nevnes ofte som et [[folkemord]] eller en [[massakre]], med et estimert antall på alt fra {{formatnum:400000}}–1,5 millioner ofre <ref>http://www.britannica.com/EBchecked/topic/35323/Armenian-massacres</ref>. En bølge av forfølgelser i årene [[1894]] til [[1896]] ble etterfulgt av og kulminerte i hendelsene under [[Folkemordet på armenerne]] i [[1915]] og [[1916]]. Etter det knusende osmanske nederlaget mot russerne under [[første verdenskrig]], trakk [[Enver Pasja]] seg som øverstkommanderende for hæren og beskyldte armenerne for å ha skylden for det katastrofale nederlaget. Dette begrunnet med at en del armenske opprørgrupper hadde angrepet tyrkiske forsyningsruter og gjort væpnet opprør mot osmanske styrker i håp om å få sin selvstendighet. Armenske partier og geriljaer som ønsket selvstendighet hadde eksistert lenge og armenske grupper hadde lenge samarbeidet med Russland{{tr}} <!--ref name="hl" /-->, men dette førte til at mange flyktet til de russisk kontrollerte områdene og vervet seg til [[Den keiserlige russiske hær|den russiske hæren]].{{tr}} <!--ref name="hl" /--> 
og begynte å kjempe på russernes side mot Det osmanske riket {{tr}} <!--ref name="hl" /-->. Enver Pasja ønsket å løse det armenske problem og beordret at armenere i den osmanske hæren skulle avvæpnes og ga ordre om deportasjon. I juli 1915 skal en tyrkisk gendarm ha sagt til en [[Røde Kors]]-søster fra [[Danmark]]: «Først dreper vi armenerne, så [[greker]]ne, så [[kurder]]ne.» Vesten iakttok dette med forferdelse, mens få tenkte på at det var den vestlige tanken om «nasjonalstaten» som hadde ført til massakrene.<ref>Mark Mazower: ''Dark Continent'' (s. 60-1), Penguin books, ISBN 0-14-024159-0</ref>

Senere tyrkiske regjeringer har konsekvent avvist anklager om folkemord. Man har argumentert med at armenerne som døde kun var en konsekvens av krigen eller av deres individuelle eller kollektive støtte for Det osmanske rikets fiender. Ifølge enkelte kilder anslås antallet armenere innenfor Det ottomanske rikets grenser til ca. 1,2 mill. Derfor kan ikke tallet på 1,5 mill drepte være særlig realistisk. I tillegg viser kilder at også tyrkere led tap under 1. verdenskrig, men som vanligvis ikke nevnes i denne sammenheng. Disse tapene anslås til rundt 400–{{formatnum:500000}} drepte. Vedtak av lover i flere andre land, hvor forfølgelsen av armenerne er blitt fordømt som folkemord, har ofte framprovosert diplomatiske konflikter.

Etter oppdelingen av Det russiske imperiet etter første verdenskrig var Armenia selvstendig en kort periode, fra 1918 til 1920, som Den demokratiske republikken Armenia. På slutten av 1920 kom [[kommunist]]ene til makten etter at Armenia var blitt invadert av den [[Røde hær]]. I 1922 ble Armenia en del av den [[Transkaukasiske SFSR]] i [[Sovjetunionen]], og ble i 1936 en egen sovjetrepublikk, kalt den [[Armenske SSR]]. 21. september 1991 erklærte [[Armenia]] uavhengighet fra Sovjetunionen og opprettet den andre Republikken Armenia.

== Geografisk utbredelse ==
=== Armenia ===
[[Fil:Armenian_population_map_1896.jpg|thumb|Armensk-befolkede områder i [[Anatolia]] og [[Transkaukasus]] i [[1896]]. Sterkere blåfarge viser regioner med høyere armensk befolkning. De røde tallene viser prosentandelen armenere i hver enkelt region]]
Armenerne har vært tilstede på det [[Armenske høyland]] i over fire tusen år, helt fra tiden da [[Haik]], den legendariske patriarken og grunnleggeren av den første armenske nasjon, førte dem til seier over [[Bel]] av [[Babylon]]. Med dagens befolkning på 3,5 millioner utgjør de en overveldende majoritet av befolkningen både i Armenia og i den omstridte regionen [[Nagorno-Karabakh]] i [[Aserbajdsjan]]. Armenerne i diasporaen henviser i uformelle sammenhenger til dem som ''Hajastantsi'' (armensk: Հայաստանցի), som betyr «de som er fra Armenia» (det vil si at de eller deres forfedre ikke ble tvunget til å flykte i 1915). Sammen med armenerne i Iran og Russland snakker de den østlige dialekten av det armenske språket. Landet selv er sekulært som en følge av sovjetisk dominans, men mesteparten av innbyggerne er armensk-apostoliske kristne.
[[Fil:Vic the Armenian Ceramist by David Shankbone.jpg|thumb|left|En armensk keramiker i [[Det armenske kvarter]] i Jerusalem.]]

=== Diaspora ===
{{Hovedartikkel|Den armenske diasporaen}}
[[Fil:ArmenianDiaspora.png|thumb|Kart over [[Den armenske diasporaen]].]]
Små armenske handelssamfunn har eksistert utenfor Armenia i mange århundrer. Det har for eksempel i over tusen år vært en armensk befolkning i [[Det hellige land]], og et av de fire kvarterene innenfor murene i [[Jerusalem]] kalles [[Det armenske kvarter]].<ref name="Jerusalem">{{Kilde www
 |url = http://www.holyland.org/
 |tittel = Armenian Quarter in Jerusalem
 |besøksdato = 2009-05-24
}}</ref> Det finnes også rester av tidligere større armenske samfunn i [[India]], [[Burma]] og [[Sørøst-Asia]]. De fleste armenerne er imidlertid blitt spredt rundt i verden som en direkte følge av folkemordet i 1915, og utgjør den armenske ''[[diaspora]]''.

Innen det armenske diaspora-samfunnet finnes en uoffisiell klassifisering av forskjellige ''typer'' armenere. For eksempel kalles armenere som har opprinnelse fra [[Iran]] ''Parskahay'' (armensk: Պարսկահայ), mens armenere fra [[Libanon]] vanligvis kalles ''Lipananahay'' (armensk: Լիբանանահայ). Bortsett fra armenerne i Iran, Russland og tidligere sovjetstater som [[Georgia]] (hvor de utgjør flertallet av befolkningen i provinsen [[Samtskhe-Javakheti]]) og [[Ukraina]] så snakker diaspora-armenerne hovedsakelig den vestlige dialekten av armensk. Denne dialekten har betydelige forskjeller til den østlige dialekten, men brukere av de to dialektene kan vanligvis forstå hverandre. I områder hvor armenere med mange forskjellige bakgrunner lever sammen (slik som i Canada og USA) har de forskjellige gruppene en tendens til å klumpe seg sammen.

Den første armeneren i USA var ''Martin the Armenian'', som kom til [[Jamestown]]-kolonien rundt 1618.<ref name="Martin">{{Kilde www
 |url=http://armenianstudies.csufresno.edu/faculty/kouymjian/articles/us_armenians.htm 
 |tittel=Armenians in the Unites States 
 |besøksdato=2009-05-25
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130718205010/http://armenianstudies.csufresno.edu/faculty/kouymjian/articles/us_armenians.htm 
 |arkivdato=2013-07-18
 |url-status=død 
}}</ref> Siden da har armenerne spredt seg over hele landet, og de største sentrene for den armenske befolkningen er i byene [[Watertown (Massachusetts)|Watertown]] i [[Massachusetts]], [[Fresno]], [[Glendale (California)|Glendale]] og [[Los Angeles]] i [[California]] og [[Detroit]] og [[New York]]. I Canada finnes et stort antall armenere i [[Toronto]] og [[Montréal]]. Armenere finnes også i alle landene i Latin-Amerika, med de største konsentrasjonene i [[Brasil]], [[Argentina]], [[Uruguay]], [[Chile]], [[Den dominikanske republikk]], [[Venezuela]], [[Costa Rica]] og [[Mexico]].

I Europa er det [[Frankrike]] som har den største armenske befolkningen, men også i [[Tyskland]], [[Hellas]] og [[Bulgaria]] finnes betydelige armenske samfunn. I verden for øvrig finnes det også en større konsentrasjon av armenere i [[Australia]].

== Kultur ==
=== Språk og litteratur ===
Armenian er en undergrein av den [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske språkfamilien]], og er med rundt 8-10 millioner brukere en av de minste greinene som fremdeles eksisterer, sammenlignbar med [[albansk]] eller den noe mer utbredte [[gresk]]e greinen, som den kan være beslektet med (se: [[Gresk-armensk]]).

Fem millioner brukere av den øst-armenske dialekten bor i Kaukasus, Russland og Iran, og anslagsvis to til tre millioner i resten av den armenske diasporaen snakker den [[vestarmensk]]e dialekten. Ifølge den amerikanske folketellingen i 2000 var det da {{formatnum:300000}} amerikanere som snakket armensk hjemme, og er det 20. mest vanlige språket i USA.

Armensk litteratur går tilbake til 400 e. Kr., da Mesrop Mashdots oppfant [[det armenske alfabetet]], og denne tidsperioden blir ofte ansett som den armenske litteraturens [[gullalder]]. Tidlig armensk litteratur ble skrevet av «den armenske histories far», [[Moses fra Khoren]], som skrev ''Armenias historie''. Boken dekker tidsperioden fra dannelsen av det armenske folk til 400-tallet e.Kr.

1800-tallet var vitne til en stor litterær bevegelse som skulle gi opphav til den nyere armenske litteratur. Denne tiden, hvor armensk kultur blomstret, kalles Fornyelsestiden (''Zartonki sherchan''). Forfatterne i Fornyelsestiden, hovedsakelig basert i [[Konstantinopel]] og [[Tbilisi]], ønsket å oppmuntre den armensk nasjonalisme. De fleste av dem brukte de nylagede østlige eller vestlige variantene av det armenske språket, avhengig av hvilket publikum de skrev for, og foretrakk dem over klassisk armensk (''grabar''). Denne perioden tok slutt etter [[De hamidiske massakrene]], da armenerne opplevde turbulente tider.

Etterhvert som armensk historie fra Folkemordet og 1920-årene begynte å bli diskutert mer åpent, begynte forfattere som [[Paruyr Sevak]], [[Gevork Emin]], [[Silva Kaputikyan]] og [[Hovhannes Shiraz]] en ny æra i armensk litteratur.

=== Religion ===
[[Fil:Armenian Church Structure.jpg|thumb|En prosesjon av armenske prester]]
Før kristendommen tilhørte armenerne en [[polyteisme|polyteistisk]] religion, og selv etter at kristendommen ble offisiell religion fantes det mange lommer av armenere som beholdt en ikke-kristen tro.

[[Kristendommen]] ble innført som statsreligion i Armenia først på 300-tallet, som det første landet noensinne.<ref name="HistofChrist" /> Det ble etablert en kirke som fremdeles eksisterer uavhengig av både den [[Den romersk-katolske kirke|katolske]] og den [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] kirke, etter at den i 451 ble [[Ekskommunikasjon|ekskommunisert]] av [[Konsilet i Kalkedon]].<ref name="HistofChrist" /> I dag er denne kirken kjent som [[Den armenske apostoliske kirke]], som er en del av de [[Orientalske ortodokse kirker]]s [[kommunion (kirkefellesskap)|kommunion]], som ikke må forveksles med den mer kjente (østlig)-ortodokse kirkes kommunion. I sine perioder under fremmed styre og tidvis undertrykking har armenerne vært avhengige av sin kirke for å bevare og beskytte sin unike identitet som folkeslag.

Det armenske katolikatet lå opprinnelig i [[Echmiadzin]], men de vedvarende urolighetene gjorde at de armenske lederne valgte å flytte til et sikrere sted, og kirkens senter flyttet sammen med det politiske og endte til slutt opp i [[Kilikia]], som [[Katolikatet i Kilikia]].<ref name="Prelacy">{{Kilde www|url =http://www.armenianprelacy.ca/history2.htm|tittel =A Migrating Catholicosate|besøksdato =2009-05-24|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080403151557/http://www.armenianprelacy.ca/history2.htm|arkivdato =2008-04-03|sitat =|url-status=død}}</ref>

[[Det armenske kongedømmet Kilikia]] hadde nære bånd til de europeiske [[Korsfarerstatene]]. Senere førte forverringen av situasjonen i regionen til at de armenske biskopene valgte en Katolikos i Etchmiadzin, hvor katolikatet opprinnelig lå. Det var i 1441 at Kirakos Virapetsi ble den nye Katolikos i Etchmiadzin, mens Krikor Moussapegiants fortsatt holdt tittelen som Katolikos av Kilikia. Siden 1441 har det derfor vært to katolokater i den armenske kirke, med like rettigheter og privilegier, og med sine respektive jurisdiksjoner. Forrangen til Katolikosatet i Etchmiadzin har alltid blitt anerkjent av Katolikosatet i Kilikia.<ref name="Prelacy2">{{Kilde www|url =http://www.armenianprelacy.ca/history3.htm|tittel =Two Catholicosates within the Armenian Church|besøksdato =2009-05-24|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080524035850/http://www.armenianprelacy.ca/history3.htm|arkivdato =2008-05-24|sitat =|url-status=død}}</ref>

Selv om Den armenske apostoliske kirke fortsatt er den mest prominente kirken i de armenske samfunn verden over, så finnes det armenere (spesielt i diasporaen) som har tilhørighet til andre kristne trosretninger. Blant disse er [[Den armenske katolske kirke]] (som følger sin egen liturgi men anerkjenner den romersk-katolske [[pave]]n), [[Den armenske evangeliske kirke]], som startet som en reformasjon i moderkirken, men senere brøt ut, og [[Den armenske brorskapskirke]], som ble til innen Den armenske evangeliske kirke men senere brøt ut fra den. Det finnes også et utall armenske kirker som tilhører alle typer [[protestantiske]] trosretninger.

Gjennom århundrene har mange grupper av armenere tilhørt andre troer og kristne bevegelser, herunder [[Paulikianisme]]n, som var en form for [[gnostisk]] og kvasi-[[manikeistisk]] kristendom. Paulikianerne ønsket å gjenvinne Paulus' rene kristendom og grunnla den første menigheten i Kibossa i Armenia i 660.

Et annet eksempel er [[tondrakianerne]], som blomstret i middelalderens Armenia mellom tidlig på 800-tallet og 1000-tallet. Tondrakianerne talte for å avskaffe den Armenske kirke, benektet sjelens udødelighet, trodde ikke på et liv etter døden, støttet eiendomsrett for livegne, og likhet mellom menn og kvinner.

Armenerne har til tider utgjort en kristen ''øy'' i en overveiende [[muslimsk]] region. Det finnes imidlertid en liten minoritet av etnisk armenske muslimer, kalt [[Hamsheni]]. Det finnes også fremdeles en liten gruppe jøder i landet, og jødene har en historie i Armenia som strekker seg 2000 år tilbake i tid.

=== Sport ===
[[Fil:Armenian children.jpg|thumb|Armenske barn under sjakkturneringen FN Cup i 2005.]]

Mange slags sport utøves i Armenia, og blant de mest populære er [[fotball]], [[sjakk]], [[boksing]], [[basketball]], [[hockey]], [[Sambo (kampsport)|sambo]], [[bryting]], [[vektløfting]] og [[volleyball]].<ref name="Sport">{{Kilde www
 |url = http://www.worldinfozone.com/country.php?country=Armenia&page=2
 |tittel = Sport in Armenia
 |besøksdato = 2009-05-25
}}</ref> Etter uavhengigheten har den armenske regjeringen aktivt gjenoppbygd nasjonens sportsprogram.

Under sovjetisk styre var armenske idrettsfolk fremtredendende, og vant mange medaljer som hjalp [[Sovjetunionen]] å oppnå en betydelig medaljehøst i [[Olympiske leker]] ved flere anledninger. Den første medaljen som ble vunnet av en armensk utøver i moderne olympisk historie var [[Hrant Shahinian]] to gull og to sølv i turn i [[Sommer-OL 1952]] i [[Helsingfors]]. I fotball var deres mest suksessfulle lag Jerevans [[FC Ararat Jerevan|FC Ararat]], som vant de fleste sovjetiske mesterskap i 1970-årene og også vant over profesjonelle vesteuropeiske lag som [[Bayern München]] i Europacupen.

Armenere har også vært suksessfulle i sjakk, og flere av verdens beste sjakkspillere er armenere, herunder [[Tigran Petrosian]], [[Levon Aronjan]] og [[Garry Kasparov]]. Armenere har også vunnet olympiske medaljer innen vektløfting og bryting.

=== Musikk og dans ===
Instrumenter som [[duduk]], [[dhol]], [[zurna]] og [[Kanun (instrument)|kanun]] er vanlige i armensk folkemusikk. Artister som [[Sayat Nova]] er kjent på grunn av sin påvirkning av utviklingen av armensk folkemusikk. En av de eldste typene av armensk musikk er armensk [[Messe (talemåte)|messe]] som er den vanligste typen religiøs musikk i Armenia. Mange av disse er av eldgammel opprinnelse, endog tilbake til før-kristen tid, mens andre er relativt moderne. Mange er komponert av St. Mesrop Masjtots, som oppfant det armenske alfabet. Mens landet var under sovjetisk styre, ble den armenske klassiske komponisten [[Aram Khatchaturian]] internasjonalt velkjent for sin musikk, forskjellige balletter og [[Sabeldansen]] fra hans komposisjon for balleten [[Gayaneh]].

Det armenske folkemordet forårsaket omfattende [[emigrasjon]] som førte til at mange armenere bosatte seg i land over hele verden. Armenerne holdt seg til sine tradisjoner, og enkelte diasporanere ble berømte for sin musikk. Blant den armenske befolkningen i USA har den såkalte «kef»-stilen av armensk dansemusikk, som bruker både tradisjonelle instrumenter fra Armenia og Midtøsten (ofte elektrifisert og forsterket) og vestlige instrumenter, vært populær. Denne stilen bevarte folkesangene og -dansene fra [[Vest-Armenia]]. Mange artister spilte også samtidige populære sanger fra Tyrkia og andre land i Midtøsten de emigrerte fra. [[Richard Hagopian]] er kanskje den mest kjente artisten innen den tradisjonelle «kef»-stilen, og [[Vosbikian]]-bandet var kjent i 1940- og 1950-årene for å utvikle sin egen stil innen «kef»-musikk, sterkt påvirket av den populære amerikanske [[storband]]-jazzen på den tid.

Med utgangspunkt i artister innen Midtøstens armenske diaspora og influert av kontinental europeisk (spesiaelt fransk) popmusikk, vokste den armenske popmusikk-genren i berømmelse i 1960- og 1970-årene, med artister som [[Adiss Harmandian]] og [[Harout Pamboukjian]], som hadde konserter både i Armenia og for armeneske samfunn i diasporaen. Andre diaspora-armenere som ble kjent innen klassiske eller internasjonale musikksirkler er den fransk-armenske sangeren og komponisten [[Charles Aznavour]], samt [[Hasmik Papian]], pianisten [[Sahan Arzruni]] og nærmere vår tid også [[Isabel Bayrakdarian]]. Andre armenere valgte imidlertid ikke-armensk musikk, som [[heavy metal]]-bandet [[System of a Down]] (som imidlertid ofte inkluderer tradisjonelle armenske instrumentaler og stilbruk i sine sanger) eller popstjernen [[Cher (artist)|Cher]].

=== Mat ===
Som de fleste andre folkeslag liker dagens armenere mange forskjellige sorter mat, både «innfødt» og fremmed. Den mest populære armenske retten er [[khorovats]], en armensk grillrett som er kjent over hele verden. [[Lavash]] er et populært armensk rullbart brød, og armensk [[baklava]] er en spesiell delikatesse. Andre kjente armenske matretter er [[kabob]] (et spyd med marinert grillet kjøtt og grønnsaker), [[t'pov dolma]] (malt lam-, eller storfekjøtt og ris pakket i drueblader), [[kaghambi dolma]] (malt kjøtt og ris pakket i kål), [[amarayin dolma]] (tomater, auberginer og grønn paprika fylt med blandet malt kjøtt og ris), og [[pilaf]], en smakfull risrett. Dessuten er risretten Ghapama og mange forskjellige salatee populær i det armenske kjøkken. Frukter har en viktig rolle i den armenske dietten. [[Aprikos]] (også kalt ''armensk plomme'') og [[fersken]] har sin opprinnelse i dette området, og [[druer]], [[fiken]], [[granateple]]r og [[melon]]er er også populære.

== Kjente personer med armensk bakgrunn==
* [[Kim Kardashian]]– amerikansk TV-personlighet og skuespiller (USA)
* [[Andre Agassi]] – tennisspiller (USA)
* [[Ivan Aivazovski]] – maler (Russland)
* [[Charles Aznavour]] – sanger (Frankrike)
* [[Peter Balakian]] – forfatter (USA)
* [[Édouard Balladur]] – politiker, statsminister (Frankrike) 
* [[Cher (artist)|Cher]] – sanger og skuespiller (USA)
* [[Patrick Devedjian]] – politiker (Frankrike)
* [[Hrant Dink]] – journalist (Tyrkia)
* [[Youri Djorkaeff]] – fotballspiller (Frankrike)
* [[Atom Egoyan]] – filmregissør, født i Kairo (Canada)
* [[Robert Emmijan]] – lengdehopper, europamester (Armenia)
* [[Georgij Ivanovitsj Gurdjieff]] – mystiker (Russland)
* [[Sid Haig]] – skuespiller (USA)
* [[Herbert von Karajan]] – dirigent (Østerrike/Hellas)
* [[Garri Kasparov]] – sjakkspiller, verdensmester (Russland)
* [[Kirk Kerkorian]] – forretningsmann, milliardær (USA)
* [[Aram Khatsjaturjan]] – komponist (Russland)
* [[Émile Lahoud]] – politiker, president (Libanon) 
* [[Michel Legrand]] – komponist og musiker (Frankrike)
* [[David Nalbandian]] – tennisspiller (Argentina)
* [[Tigran Petrosian]] – sjakkspiller, verdensmester (Sovjetunionen)
* [[Alain Prost]] – Formel 1-fører, verdensmester (Frankrike)
* [[Deran Sarafian]] – regissør (USA)
* [[Andy Serkis]] – skuespiller (Storbritannia)
* [[System Of A Down]] – metalband med fire armenere:
** [[John Dolmayan]] – trommeslager (USA)
** [[Daron Malakian]] – gitar, vokalist (USA)
** [[Shavo Odadjian]] – bass (USA)
** [[Serj Tankian]] – vokalist, keyboards (USA)
* [[Igor Ter-Ovanesian]] – lengdehopper, verdensrekordholder (Sovjetunionen)
* [[Henri Troyat]] – forfatter (Frankrike)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* George A. Bournoutian: ''A History of the Armenian People'', 2 bind, (1994)
* George A. Bournoutian: ''A Concise History of the Armenian People'' (Mazda, 2003, 2004).
* I. M. Diakonoff: ''The Pre-History of the Armenian People'' (revidert), Caravan Books, New York (1984), ISBN 0-88206-039-2.
* Russell D. Gray and Quentin D. Atkinson: «Language-tree divergence times support the Anatolian theory of Indo-European origin», [[Nature]], 426, 435-439 (2003)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.armenianhighland.com Armenian Highland]
* [http://www.tacentral.com/history.asp Tacentral.com: Armenian History]
* [http://www.videoyan.com Armenske videoer fra Armenia og diaspora] {{Wayback|url=http://www.videoyan.com/ |date=20210301230712 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etniske grupper i Armenia]]

[[ba:Армянка]]