Redigerer Armbrøst

[[Fil:Crossbow (PSF).png|thumb|Europeisk armbrøst eller låsbue fra [[middelalderen]]. [[Bue (våpen)|Bue]]n står på tvers av kolben der pila ligger i en renne. Buestrengen er låst i en spent stilling bak pila. Under er avtrekkeren. Bøylen foran brukes når skytterne spenner buen ved at de setter våpenet mot bakken, stikker foten i bøylen og trekker strengen på plass med hendene eller en spennemekanisme.]]
En '''armbrøst''' eller '''låsbue''',<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=låsbue&search=Søg Oppslagsordet «låsbue» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (bruk 1700-1950 og etymologi]</ref><ref>[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/145/82.html#LÅS-BÅGE Oppslagsordet «låsboge» i ''Svenska Akademiens ordbok'' (1901)]{{Død lenke}}</ref> på [[norrønt]] kalt ''armbrist'', et [[lånord]] fra [[middelnedertysk]]e ''armbost'' og ''arborst'' (på [[tysk]] brukes ordet ''Armbrust'') avledet av [[middelalderlatin]] ''arcuballista'' eller ''arbalista'' som betyr «bue-kastemaskin»<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=armbrøst Oppslagsordet «armbrøst» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (bruk 1700-1950 og etymologi)]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/17/2.html |tittel=Oppslagsordet «armborst» i ''Svenska Akademiens ordbok'' (1901) |besøksdato=2013-03-09 |arkiv-dato=2014-05-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140520130750/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/17/2.html |url-status=yes }}</ref> - er et [[skytevåpen]] som består av en [[Geværkolbe|kolbe]] (skjefte) og en [[Bue (våpen)|bue]] på tvers av kolben. Buen spennes med håndkraft eller, på kraftigere modeller, ved hjelp av [[tannhjul]], [[vinsj]] og liknende. En avtrekkermekanisme holder buestrengen spent og frigjør den, slik at våpenet avfyrer en kort, kraftig [[pil]] (bolt).

Armbrøsten er utviklet fra [[oldtiden]]s [[kastemaskin]]er. Våpenet har tradisjonelt vært brukt i [[krig]] og på [[jakt]], men brukes i dag først og fremst i sport og konkurranser. Våpenet er langsomt å lade, men pilene har stor slagkraft, og fordi buene kan holdes konstant i spenn og skyteklare, egner de seg godt til jakt.

== Historikk ==
[[Fil:The Martyrdom of St Sebastian.jpg|thumb|upright|«[[Sebastian (helgen)|Den hellige Sebastian]]s pilmartyrium», sørtysk maleri fra cirka 1475, viser to armbrøsttyper. Fotsoldaten spenner sin med spennehake og fotbøyle. Skytteren har et lettere våpen og spennevinde på bakken. Avtrekkeren sitter under skjeftet. Maleri i Wallraf-Richartz-Museum i [[Köln]].]]
[[Fil:Norwegian Military defense in the Middle Ages (Forsvaret i middelalderen) Crossbow (armbrøst) Forsvarsmuseet Akershus festning 2019 DSC01480.jpg|thumb|upright|Armbrøst, pil og spennemekanismer (vinde og «gjetfot») fra [[middelalderen]], utstilt på [[Forsvarsmuseet]] i Oslo: «''Armbrøsten ble utviklet fra oldtidens kastemaskiner og nevnes i Norge første gang i sagaen om [[slaget i Hjørungavåg]] 986. I 1139 forsøkte kirken å forby bruk mellom kristne fordi våpenet var altfor morderisk.''»{{byline|2019}}]]
[[Fil:Karmsund folkemuseum (Regional Museum) Haugesund Norway 2020-06-10 Eldre kvalfangst (hvalfangst whalery) kvalbåge (hvalbue) handharpun etc 00252.jpg|thumb|upright|«Kvalboge» (hvalbue) til [[hvalfangst]] i eldre tider: stor armbrøst (''sprettebuge'') med årstallet 1884, skaft av eik, bue av [[barlind]], streng av hamp og gaffelformet spennehake av [[bjørk]].<ref>[https://digitaltmuseum.no/021025981698/hvalbue-m-pil Foto og beskrivelse av Haugalandmuseets hvalfangst-armbrøst i Digitalt Museum]</ref>{{byline|Fra utstilling i [[Karmsund folkemuseum]] i Haugesund}}]]
Armbrøsten ble sannsynligvis oppfunnet i [[Kina]] rundt år [[5. århundre f.Kr.|500 f.Kr.]].{{tr}} Ifølge [[Plinius]] ble armbrøsten først brukt av [[fønikerne]].{{tr}} Romerne brukte den som jaktvåpen på [[300-tallet]], og armbrøst spilte senere en stor rolle i europeisk krigføring i [[middelalderen]]. I [[norsk historie|Norge]] ble armbrøsten tatt i bruk på [[1100-tallet]] og var i bruk til langt ut på [[1700-tallet]].

Armbrøst ble brukt i Frankrike fra 800-tallet, i Tyskland først fra 1100-tallet. I det andre laterankonsil i 1139 ble det vedtatt et forbud mot bruk av armbrøst mot andre kristne, forgjeves innskjerpet av [[Innocens III|pave Innocens 3.]] i [[Fjerde Laterankonsil|det fjerde laterankonsil]] i 1215.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/2/0117.html «armbrøst»,] ''[[Salmonsens konversationsleksikon]]</ref> I krig og jakt ble armbrøst brukt parallelt med vanlige buer. Utformingen utviklet seg gjennom historien. Buen ble tradisjonelt laget i tre, men fra [[1200-tallet]] ble den også produsert med deler av [[bein]] eller [[Horn (anatomi)|horn]] for å minske vekten. Utover middelalderen ble horn og tre delvis erstattet av [[stål]], og nye [[tannhjul]]mekanismer og [[vinsj]]er til å trekke opp strengen og spenne buen, ble oppfunnet. 

I løpet av 1200-1300-tallet var konstruksjonen så forbedret at en armbrøst med stålbue hadde effektiv skuddvidde på opp mot 150 meter, og pilene oppnådde voldsom gjennomslagskraft pga jernspissene som kunne veie i overkant av 40 gram.<ref>[https://pure.kb.dk/en/publications/margrete-1-nordens-frue-og-husbond-kalmarunionen-600-%C3%A5r-essays-og Hans A. Lidén: «Något om vapen och krigskonst», ''Margrete I: Kalmarunionen 600 år'' (s. 190), ISBN 87-89384-51-2]</ref> En middelalderarmbrøst på 150 ''foot-pound'' kunne skyte rundt 450 meter og boltene gå gjennom to millimeter tykke stålplater. Buer større enn 140-150 ''foot-pound'' var vanskelig å trekke opp med håndkraft, men krevde hjelpemidler som kroker, [[vinsj]] og liknende. Kjempestore armbrøster, såkalte [[ballista]], kunne være montert i for eksempel borgtårn eller brukes ved [[beleiring]]er.

Da [[krutt]]et og [[skytevåpen]] basert på varmekraft ble oppfunnet, ble armbrøsten raskt utkonkurrert.

Armbrøst var i bruk til [[hvalfangst]] til omkring 1890. 
<gallery widths=160 heights=160>
Fil:Ancient Mechanical Artillery. Pic 01.jpg|Rekonstruksjoner av antikke, greske og romerske kastevåpen, mekanisk [[artilleri]] som [[ballista]], [[katapult]]er og ''gastraphetes'' («bukbue»),<ref>[https://www.britannica.com/technology/gastrophetes «gastrophetes», ''Britannica]</ref>  en gresk armbrøst (på veggen bak).
Fil:Köln-Waffen-des-Mittelalters-Zeughaus.jpg|Enkel, tysk armbrøst eller låsbue fra middelalderen. Buen ligger på tvers av kolben og spennes med håndkraft. Avtrekkermekanismen sitter på undersiden. Våpenet kan skyte ut kraftige [[pil]]er eller bolter.
Fil:Crossbow old (armbrøst låsbue) spanning cranequin (spenneapparat) Rustkammeret Norwegian Army Museum Trondheim Norway 2019-03-20 DSC09528.jpg|Gammel armbrøst med spenneapparat (spennehake) i [[Rustkammeret]] i [[Trondheim]].
Fil:Olaus Magnus - On the Five Languages Spoken in the Nordic Countries.jpg|Fantasifull illustrasjon fra Olaus Magnus' ''[[Historia de gentibus septentrionalibus|«De nordiske folkenes historie»]]'' (1555) av «de hedenske skogsfolkene og deres naboer»: [[moskovitt]] med falsk mynt, [[svenske]] med våpen, [[same]] med bue og [[gøterne|gøte]] med armbrøst.
Fil:Marcus Selmer En Finnegutt i Vinterdragt fra Vadsøe.jpg|«Finnegutt i Vinterdragt fra [[Vadsø|Vadsøe]].» [[Same]] fra 1860-årene med låsbue.{{Byline|type=[[Håndkolorert]] foto|[[Marcus Selmer]]/[[Preus museum]]}}
</gallery>

== Norsk lov om armbrøst ==
[[Fil:Armbrustschiessen.jpg|thumb|Moderne armbrøst brukt til konkurranseskyting på [[skytebane]].]]
Tidligere var ikke armbrøst, i likhet med bue og sprettert, regnet som skytevåpen i lovens forstand. Armbrøst hadde tradisjonelt vært betraktet som leketøy, men fra 1. januar 1993 ble det allikevel forbudt å erverve, eie eller å inneha armbrøst uten tillatelse fra politiet. Utvalget som i 2011 så på våpenlova foreslo at også piler ble definert som skytevåpen, slik at mekaniske innretninger som armbrøst falt inn under loven, mens bue som før falt utenfor skytevåpendefinisjonen.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-19/id665604 NOU 2011: 19], kap 11.3, "Skytevåpen".</ref> I det nye forslaget til våpenlov fra 2016/17 ble skytevåpendefinisjonen gjort mer teknologinøytral og utvida til å også omfatte bue og armbrøst.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-165-l-20162017/id2568779/? Prop. 165 L (2016–2017) til]
''Våpenlova''.</ref>

I våpenforskiften som var gyldig fra 2009 til 2021 het det: 
{{Sitat|'''§9''': Det er forbudt å erverve, eie eller inneha armbrøst uten tillatelse fra [[politimester]]en. Det kan gis tillatelse til å erverve, eie og inneha armbrøst når vedkommende oppfyller kravene nevnt i §10. Dette ledd gjelder ikke armbrøst ervervet før 1. januar 1993.<ref>[http://lovdata.no/for/sf/jd/td-20090625-0904-004.html#9 Lovdata - Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. §9]</ref>}}
{{Sitat|'''§10''': Fysisk person kan gis tillatelse til å erverve og inneha [[skytevåpen]] eller våpendeler når han eller hun oppfyller de krav til edruelighet, pålitelighet, skikkethet, alder og behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, som er fastsatt i eller i medhold av [[våpenloven]] § 7 tredje og fjerde ledd, i forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og [[ammunisjon]] del II punkt 1 og i forskriften her.<ref>[http://lovdata.no/for/sf/jd/td-20090625-0904-005.html Lovdata - Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. §10]</ref> |Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv.}}
Løyvekravet er videreført i gjeldende våpenforskrift, men unntaket fra løyveplikt er utvidet til også å gjelde armbrøst produsert før 1900.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-05-07-1452? Lovdata - ''Våpenforskriften av 7. juni 2021, § 2-3, pkt 11.]</ref>

== Armbrøst som kjennetegn ==
[[Fil:Emmaboda vapen.svg|120px|thumb|[[Våpenskjold]] for [[Sveriges kommuner|den svenske kommunen]] [[Emmaboda kommune|Emmaboda]] fra 1952: ''«I fält av guld ett av kavlar bildat blått gaffelkors, åtföljt upptill och på vardera sidan av ett ospänt blått armborst.»'']]
Armbrøst som [[stilisering|stilisert]] [[grafisk]] [[figur]] er brukt i [[våpenskjold]] og [[bumerke]]r. Det er armbrøst (en eller flere) i  [[offentlig våpen|offentlige våpenskjold]], blant annet [[kommunevåpen]] i [[Finland]], [[Spania]], [[Sverige]] og [[Tyskland]]. For eksempel har [[Småland]] og [[Kronobergs län]] begge et [[landskapsvåpen|våpen]] med [[gull]] bunn og en [[opprett]] [[rød]] [[løve (symbol)|løve]] som holder en armbrøst i framlabbene. 

Armbrøst formet som en strengt stilisert strekfigur, finnes i en rekke [[bumerke]]r fra norske [[bonde|bønder]], blant annet i [[segl]]ene på [[fullmakt]]er til kongehyllingene i 1591 og 1610.<ref>Anders Bjønnes m. fl. ([[redaktør]]er): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010</ref> Figuren har ofte en [[skjold (heraldikk)|skjoldformet]] innramming. Det er usikkert om slike armbrøster på skjold også var ment å være våpenskjold med tilhørende farger ([[tinkturer]]).  

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Pil og bue]]
* [[Ballista]]
* [[Katapult]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://norwegiancrossbow.org Norsk armbrøstforening]
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?query=armbrøst Treff på «armbrøst» i DigitaltMuseum (norske eksempler)]
* [https://web.archive.org/web/20110611233436/http://www.maihaugen.no/no/Info/Kunnskap/Samlingene1/Gjenstandssamlingen/Vapensamlingen/Armbrost/ Armbrøster i samlingene på Maihaugen på Lillehammer]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20170628053147/http://www.crossbows-bolts.com/ Crossbows]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.kristofor.hr/english-archers.html The Crossbows Tournament] {{Wayback|url=http://www.kristofor.hr/english-archers.html |date=20070701073006 }}, Island Rab
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.iau-crossbow.org/ International Crossbow Shooting Union (IAU)]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.worldcrossbow.com/ World Crossbow Shooting Assocation (WCSA)]
* [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.html/ Armbrøst i bumerker]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Primitive våpen]]
[[Kategori:Skytevåpen]]
[[Kategori:Heraldikk]]