Redigerer Arkipel

[[Fil:MerguiArchipelagoMap.png|thumb|[[Merguiarkipelet]] i [[Myanmar]].]]
[[Fil:Saaristo.png|thumb|[[Skjærgårdshavet]], som ligger mellom [[Bottenviken]] og [[Finskebukta]], er verdens største arkipel når antall øyer telles]]
Et '''arkipel''', også omtalt som en '''øygruppe''' eller '''øysamling''', er en kjede eller klynge av [[øy]]er. Begrepet brukes vanligvis om en øygruppe som [[naturgeografi]]sk eller [[geologi]]sk fenomen. Ordet ''arkipel'' (noen ganger feilaktig ''arkipelag'') brukes med samme betydning som del av navnet til mange slike øygrupper, særlig for grupper som har vært deler av [[det britiske imperiet]]. Ordet arkipel kan, i motsetning til øygruppe, også vise til et havområde med et antall spredte øyer som for eksempel dem i [[Egeerhavet]].

== Etymologi ==
Ordet ''arkipelag'' betyr «leder [[hav]]», fra [[gresk]] ''arkhon'' (''arkhi''-) («leder») og ''pelagos'' («hav»). I [[antikken]] var ''Aigaion pelagos'' det greske navnet på [[Egeerhavet]],<ref>https://www.etymonline.com/word/archipelago</ref> og senere skiftet bruken til å referere til [[De egeiske øyer]] (siden havet er kjent for det store antall øyer). Ordet kom inn i engelsk på 1600-tallet som en generell henvisning til øygrupper eller et havområde med en slik gruppe.

== Vulkanske øygrupper ==
=== Øybuer ===
{{Utdypende artikkel|Vulkansk øybue}}
Grupper av øyer ute til havs dannes der havbunn eller grunn [[kontinentalsokkel]] stikker opp over havflaten, eller der vulkaner bryter gjennom [[havbunnsskorpe]]n og danner vulkanske øyer. Dette skjer gjerne i [[tektonikk|tektonsk]] aktive områder, der grunne deler av [[kontinentalplate]] eller havbunnsplate skyves over annen havbunnsplate og danner en [[subduksjonssone]]. Friksjonen mellom platene vil føre til at kanten på den øverste platen presses opp. Denne vil da danne en [[vulkansk øybue]]. Navnet øybue kommer av at kanten på den overliggende platen gjerne buer fram på midten, slik at kjeden av øyer får en distinkt buet form. De fleste øygruppene i [[Stillehavet]] er dannet på denne måten.

Slike øybuer har høy geologisk aktivitet inkludert [[jordskjelv]], [[tsunami]]er og [[vulkan]]er. Det vulkanske jordsmonnet er ofte fruktbart, og store mengder av verdens befolkning bor nettopp på slike øybuer. De tre største moderne statene som er arkipeler er [[Japan]], [[Filippinene]] og [[Indonesia]]. Øyene i Egeerhavet ligger også på en slik vulkansk øybue.

=== Øykjeder ===
[[Fil:Hawaje.jpg|thumb|right|Øygruppa [[Hawaii]] består av en langstrukken rekke vulkanske øyer]]
Øykjeder, eller øyrekker, formes der havbunnsskorpe sklir over såkalte [[varmepunkt]]er eller «hotspots» i jordens indre, der [[magma]]en har uvanlig høy temperatur og trenger seg gjennom havbunnsskorpen. Fordi [[havbunnsspredning]]en gjør at selve havbunnsplate hele tiden flytter på seg, vil en slik øy etter hvert drive bort fra vulkanismen som har bygget den, mens en ny øye trenger seg opp i stedet. [[Hawaii]] og [[Galápagosøyene]] er kjente eksempler på slike øykjeder. Slike lavabergarter er generelt lite motstandsdyktige mot mekanisk slitasje. Ettersom vær og vind sliter ned de gamle øyene, vil de bli flatere og flatere, og til slutt ende som flate platåer som ligger under havflaten, der det kan vokse korall-[[atoll]]er. For eksempel er den yngste øya i Hawaii-rekken (''[[Hawaii (øy)|Hawaii]]'') bare 400 000 år gammel, men har et fjell som rager 4205 meter til værs, mens den ca. 20 millioner år gamle ''Pearl and Hermes''-atollen ligger over 200 mil mot nordvest og er slitt helt ned til havflaten.<ref>Clague and Dalrymple (1987): USGS Professional Paper 1350 , kapittel 1, side 5-54</ref>

=== Midthavsryggøyer ===
[[Havbunnsspredning]] langs [[midthavsrygg]]ene fører ofte med seg stor vulkansk aktivitet, som kan skape øyer eller øygrupper. Slike øygrupper er sjelden store, og vil stort sett ligge svært langt fra land. Et eksempel er den lille gruppen rundt [[Tristan da Cunha]] i [[Sør-Atlanteren]] som består av en større bebodd øy og seks mindre øyer og skjær. Øygruppens høyeste fjell, [[Queen Mary's Peak]] er en 2 062 meter høy vulkan, som sist hadde utbrudd i 1961. Nærmeste land fra Tristan da Cunha-gruppen er faktisk [[St. Helena]], 200 mil mot nord!<ref>{{kilde bok|tittel=Tristan da Cunha, den ensomme øy|forfatter=[[Erling Christophersen]]|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsesår=1938|språk=norsk}}</ref> Alle øyene i det [[Britisk oversjøisk territorium|britiske oversjøiske territoriet]] [[St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha]] ligger på [[Atlanterhavsryggen]].

== Kontinentale øygrupper ==
=== Kontinentfragmenter ===
Ikke alle øygrupper er av vulkansk opprinnelse. Gjennom [[kontinentaldrift]] hender det at biter av [[kontinentalplate]]r blir revet løs. Ofte vil disse sitte fast på andre plater, men noen ganger vil de havne langt til havs og utgjøre egne øygrupper. Siden kontinentalplater består av mer bestandig stein slik som [[gneis]] og [[granitt]], vil slike øygrupper kunne bli svært gamle, i motsetning til de vulkanske øygruppene. Slike øyer vil derfor kunne ha svært særegen [[fauna]] og [[Planter|flora]] som har kunnet utvikle seg gjennom mange millioner år.

Eksempler på øygrupper dannet av slike kontinentalfragmenter er [[New Zealand]] og deler av [[Seychellene]]. New Zealand ligger imidlertid samtidig på en subduksjonssone, og har en betydelig vulkansk aktivitet.

=== Undersjøiske fjellkjeder ===
En [[kontinentalsokkel]] kan ha fjellkjeder, der toppene stikker opp som øyer og danner en øgruppe. Slike undersjøiske kontinentale fjellområder kan ligge løsrevet fra fjellkjeder på land og danne isolerte øygrupper som [[Svalbard]] og [[Færøyene]]. Fjellkjeder på land kan også fortsette ut i havet og danne kystnære øygrupper, slik som [[Andes]]fjellene som fortsetter ut i [[Sørishavet]] og danner [[Ildlandet]], eller [[Lofoten]] som er en bigren av [[Langfjella]].

== Se også ==
*[[Øybue]]
*[[Geografi]]
*[[Geofag]]
*[[Geomorfologi]]
*[[Landform]]
*[[Platetektonikk]]
*[[Skjærgård]]
* Liste over øyer: se [[liste over arkipeler]] og [[liste over øyer]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Wiktionary}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øygrupper]]
[[Kategori:Kyst- og havlandformer]]