Redigerer Arkhe

[[Fil:The Abyss.jpg|thumb|Arkhe er oppfattet blant annet som avgunnens opphavelige vann som alt annet kommer fra.]]
[[Fil:Nuremberg chronicles - f 2v.png|thumb|right|Første dag av skapelsen (fra 1493 [[Nürnberg-krøniken]])]]
[[Fil:Langjökull Abyss.jpg|thumb|Avgrunnen, en vannhule på isbreen Langjökull på Island.]]
'''Arkhe''' eller '''arché''', [[gresk]] ἀρχή, er et ord (ἀρχή) som har betydningen «begynnelse» eller «opprinnelig» eller «første årsak», og «makt». Overført har det betydningen «ytterste underliggende substans». I det greske språket fra den arkaiske perioden (700- til 500-tallet f.Kr.) betegnet ''arkhe'' (eller ''archai'') kilden, opprinnelsen eller roten av ting som eksisterer, det som vi dag kaller for ''urstoffet'', den uforgjengelige, uforanderlige og evige ordningen av alle ting.

I [[antikken]]s [[gresk filosofi|greske filosofi]] forklarte [[Aristoteles]] sin oppfatning av ''arkhe'' som elementet eller prinsippet av ting, som selv var upåviselig og uhåndgripelig i seg selv. Anaxagoras foreslo et uendelig antall med ur-emner. Filosofene før Aristoteles, [[førsokratene]], etablerte flere teorier om hva dette «opphavet av alle ting» var. Teoriene om arkhe søkte å svare på hva som la til grunn for den fysiske verden, bevegelse og endring. [[Tales fra Milet]] så på [[vann]], [[Anaksimander]] tenkte seg ''àpeiron'', [[Anaximenes|Anaksimenes]] på [[luft]], [[Pythagoras]] kan si å ha hatt [[tall]], [[Heraklit]] ''[[logos]]'', [[Parmenides]] «Det Ene», [[Empedokles]] [[de fire elementene]] og [[Demokrit]] tenkte seg [[atom]] som ''arkhe''.

== Mytiske kosmogonier ==
I den [[Myte|mytiske]] greske [[kosmogoni]]en til [[Hesiod]] (700–600-tallet f.Kr.) var opprinnelsen (''arkhe'') til verdens ''[[khaos]]'', et ubegrenset, formløst tomrom som ble betraktet som en guddommelig opphavlig tilstand som alt annet kom fra. Dette er beskrevet som et stort gap uten bunn (''avgrunn'') hvor røttene og avslutningene til jorden, himmelen, havet og [[Tartaros]] var.<ref>''The Theogony of Hesiod''. Oversatt av H.G.Evelyn White(1914): 116, 736-744 [http://www.sacred-texts.com/cla/hesiod/theogony.htm online]</ref> I [[Orfeus|orfeuisk]] kosmogoni produserte den ikke-aldrende [[Kronos]] gudevesnene [[Aither]] og [[Khaos]], og gjorde i Aither et [[Verdensegget|sølvegg]] som alt annet kommer fra.<ref>Kirk, G.S.; Raven, J.E. og Schofield, M. (2003): [http://www.books.google.com/books?id=kFpd86J8PLsC&printsec ''The Presocratic Philosophers''] {{Wayback|url=http://www.books.google.com/books?id=kFpd86J8PLsC&printsec |date=20170710121207 }}. Cambridge University Press. s. 24</ref>

I de mytologiske kosmogoniene i [[Midtøsten]] er [[universet]] tomt og uten form, og det eneste eksisterende ting forut skapelsen var vannavgrunnen. I den [[Babylonia|babylonske]] [[skapelsesmyte]]n ''[[Enuma Elish]]'' er den opprinnelige verden beskrevet som et kaos bestående av vann som alt annet kommer fra. Noe lignende er beskrevet i [[Bibelen]]s ''[[Første Mosebok]]'' hvor ånden til [[Gud]] forflyttet seg opp på den mørke overflaten av vannene.<ref>Guthrie, William Keith Chambers (2000): [http://books.google.com/books?id=ogUR3V9wbbIC&pg ''A History of greek Philosophy'']. Cambridge University Press. ss. 58, 59</ref>

Ifølge den [[islam|muslimske]] [[Koranen]] ble alt levende skapt av vann.<ref>{{Kilde www|url=https://quran.com/24/45|tittel=Surah An-Nur [24:45]|besøksdato=2018-01-09|språk=en-US|verk=Surah An-Nur [24:45]}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://quran.com/21/30?translations=20|tittel=Surah Al-Anbya [21:30]|besøksdato=2018-01-09|språk=en-US|verk=Surah Al-Anbya [21:30]}}</ref>

I den [[hindu]]istiske kosmogoni, som er tilsvarende til den i ''[[Vedaene]]'', hvor det var ingenting i universets begynnelse, bare mørke. Det selvmanifesterte vesen skape de opprinnelige vannene og plantet sin sæd i det. Fra dette kom det en gyllent egg (''[[Hiranyagarbha]]''), eller en gyllen livmor, og fra dette kom alt annet.<ref>Matsya Purana (2.25-30) [http://www.bharatadesam.com/spiritual/matsya_purana.php online]; ''The creation''</ref>

== ''Arkhe'' i antikkens greske filosofi ==
[[File:Abyss.jpg|thumb|«Avgrunnen», illustrasjon av Pia DiStefano]]
Arven fra [[gresk mytologi]] hadde allerede innarbeidet behovet for å artikulere virkeligheten som en helhet, og denne universale impuls var grunnleggende for de første forsøkene på spekulativ teoretisering. Det synes som om at systemet av «vesenet» ble først tenkt visuelt før det ble tenkt abstrakt.<ref>Sandywell, Barry (1996): [https://archive.today/20120527090505/http://www.books.google.com/books?id=k561uXI-uPgC&printsec ''Precocratic Philosophy''] bind 3. Routledge New York. ss. 28, 42</ref> I antikkens greske filosofi er ''arkhe''-elementet det første prinsippet av eksisterende ting. Det er betraktet som en varig substans eller natur (''physis''), enten et eller flere som ble sett på som den første generasjonen av resten av det. Fra dette oppsto alle ting først, og inn i dette utviklet de seg til den endelige tilstand. Denne kilden til eksistens er alltid opprettholdt, slik [[Aristoteles]] formulerte det i ''Metafysikken''.<ref>Aristoteles: ''Metafysikken'' 983, b6ff.</ref> [[Anaximander]] var den første filosof som benyttet seg av begrepet ''arkhe'' for det som forfattere som Aristoteles kalte ''substratet''.<ref>Simplicius Phys. 150, 22; Guthrie, William Keith Chambers (2000): [http://books.google.com/books?id=ogUR3V9wbbIC&pg ''A History of Greek Philosophy'']. Cambridge University Press. ss. 55, 77</ref> Greske filosofer tilskrev ''arkhe'' guddommelige egenskaper. Det er substansens guddommelige horisont som utgjør og gir betydning til alle ting.

Tales fra Milet (600–500-tallet f.Kr.) hevdet at det første prinsippet av alle ting er [[vann]], og betraktet det som urstoffet, den substans som inneholdt dens bevegelse og endring. Hans teori ble støttet av observasjon av fukt som gjennomgående i verden og konkluderte sin teori med at jorden fløt på vann. Hans ideer var påvirket av mytologisk kosmologi fra Midtøsten og sannsynligvis av [[Homer]]s utsagn om at det omgivende [[Okeanos]] (havet) er kilden til alle vannkilder og elver.<ref>Kirk, G.S.; Raven, J.E.; og Schofield, M. (2003): [http://books.google.com/books?id=kFpd86J8PLsC&pg ''The Pre-socratic Philosophers'']. Cambridge University Press. ss. 89, 93, 94</ref>

Tales' teori ble motsagt av hans etterfølger og kjente elev, [[Anaximander]], som merket seg at vann ikke kunne være ''arkhe'' ettersom de ikke kunne fremme dens motsetning, [[ild]].{{klargjør}} Han hevet at ingen av de fire elementene [[jord]], [[ild]], [[luft]] og [[vann]] kunne være ''arkhe'' av samme grunn. Istedet foreslo han eksistensen av ''ápeiron'', som kan oversettes til «det ubegrensede» eller «det ubestemte».<ref>Bertrand Russell (1961): ''Vestens Visdom'', side 17; Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie''. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 27</ref> En uendelig og ubegrenset substans som ble født fra alle ting, og som alt også ville gå tilbake til.<ref>Simplicius, ''Comments on Aristotle's Physics'' (24, 13).<DK 12 A9, B1></ref> Med sitt begrep ''ápeiron'' var Anaximander antagelig påvirket av [[Hesiod]]s kaos (avgrunn). Forestillingen om en midlertidig uendelighet var kjent for det greske sinn fra fjern oldtid i den religiøse forestillingen om udødelighet, og Anaximanders beskrivelse var således passende for denne oppfatningen. Dette ''arkhe'' er kalt for «evig og ualdrende».<ref>Hippolitus I,6,I;DK B2; Guthrie, William Keith Chambers (2000): [http://books.google.com/books?id=ogUR3V9wbbIC&pg ''A History of Greek Philosophy'']. Cambridge University Press. s. 83</ref>

[[Anaximenes]], elev av Anaximander, fremmet dog enda en teori. Han gikk tilbake til elementærteorien, men denne gangen foreslo han [[luft]] framfor vann som ''arkhe'' og tilskrev det guddommelige egenskaper. Han var den første filosof vi kjenner som fremmet en teori om endring og støttet den med observasjon. Ved å benytte seg av to motstående prosesser; fortynning og fortetting ([[Kondensasjon|kondensering]]), forklarte han hvordan luft er en andel i en rekke med endringer. Fortynnet luft blir ild, kondensert luft blir først vind, deretter skyer, regn, jord og stein – i den rekkefølgen.<ref>Graham, Daniel.W.: [http://www.iep.utm.edu/anaximen/ Anaximenes (d. 528 BCE)], ''The internet Encyclopedia of Philosophy''</ref><ref>Kirk, C.S.; Raven, J.E. og Schofield, M. (2003): [http://books.google.com/books?id=kFpd86J8PLsC&pg ''The Pre-socratic Philosophers'']. Cambridge University Press. s. 144</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Avledinger==
Flere moderne ord er avledet av ''arkhe'', eksempelvis:

* [[arkeologi]], læren om livet i tidligere tider
* [[arketyp]](e), en urform, gjerne en som er felles for alle mennesker

== Litteratur ==
* Dybvig, Dagfinn Døhl & Dybvig, Magne (2003): ''Det tenkende mennesket''. Trondheim: Tapir. ISBN 82-519-1864-2.
*[[Nynorskordboka]]
*[[Oxford English Dictionary]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofisk terminologi]]
[[Kategori:Filosofi i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Grunnleggende konsepter i metafysikk]]