Redigerer Arketype

[[Fil:Anima Jungiana.png|thumb|upright=1.5|''Anima Jungiana'': [[Carl Gustav Jung]], grunnlegger av [[analytisk psykologi]], bygde Bollingen-tårnet i 1923 ved Obersee (ved [[Zürichsjøen]]). Et rundt tårn inspirert av middelalderen fungerte som et fristed for å skrive og for å kunne «gå i seg selv». Jung hugget greske og latinske inskripsjoner samt [[astrologi]]ske og [[alkymi]]stiske symboler, som skal beskrive individuasjonsprosessen, i en kubisk stein.]]

'''Arketype''' (fra [[gresk]] ''arkhetypos'', grunnbetydning «urbilde, forbilde, mønster»),<ref>[https://naob.no/ordbok/arketyp arketyp], ''NAOB''</ref> også skrevet '''arketyp''', er en original tekst eller et dokument, men kan også forstås som et originalbilde, originaltype eller en nedarvet måte å tenke og føle på. Begrepet benyttes i områder knyttet til [[atferd]], historisk [[psykologi]] og [[Litteraturkritikk|litterær analyse]]. En enkel definisjon er at arketype henviser til et typisk eksempel på noe, eller den opprinnelige modellen av noe som andre har kopiert fra.<ref>[https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/archetype «archetype»], ''Cambridge Dictionary''</ref>

== Litterært ==
Innen [[litteraturkritikk]] betegner arketype det opprinnelige, mønster, modell for noe som er laget eller dannet etter; en urform. Bruk av arketyper i spesifikke skrifter er en [[Holisme|helhetlig tilnærming]], som kan hjelpe skriften å vinne universell aksept. Dette er ettersom leserne kan forholde seg til og identifisere seg med figurene og situasjonen, både sosialt og kulturelt. Ved å distribuere vanlige arketyper kontekstuelt, har en forfatter som mål å formidle realisme til arbeidet sitt.<ref name="literarydevices">[https://literarydevices.net/archetype/ Definition of Archetype], ''Online Literary Device''.</ref> 

Arketypisk litteraturkritikk argumenterer at arketyper bestemmer litterære verks form og funksjon og at en teksts mening er formet av kulturelle og psykologiske myter. Kulturelle arketyper er de ukjente grunnformene personifisert eller gjort konkrete av tilbakevendende bilder, symboler eller mønstre (gjenkjennelige figurtyper som «luringen», «helgenen», «martyr» eller «helten») og som alle allerede har vært lastet med mening før de ble omfattes i et bestemt verk.<ref name="Delahoyde">Delahoyde, Michael: [https://public.wsu.edu/~delahoyd/archetypal.crit.html «Archetypal Criticism»], [https://public.wsu.edu/~delahoyd/lit.html ''Introduction to Literature''], Washington State University</ref> For eksempel er en av de vanligste litterære arketypene [[helt]]en som er generelt hovedpersonen i en fortelling og viser allestedsnærværende egenskaper som [[Mot (egenskap)|mot]], [[utholdenhet]], villig til å ofre seg og løfte seg når det kreves (tar utfordringen).<ref name="literarydevices"/>

Christopher Booker (1937–2019), forfatter av ''The Seven Basic Plots: Why We Tell Stories'' (2004), argumenterte for at følgende grunnleggende arketyper (som også sammenfaller med [[Carl Gustav Jung|Carl Jung]]s arketyper) ligger til grunn for alle skjønnlitterære eller fiktive fortellinger:<ref>Christopher, Booker (2004): [https://archive.org/details/sevenbasicplotsw0000book ''The Seven Basic Plots: Why We Tell Stories'']. London: Continuum. ISBN 978-0826452092. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/57131450 57131450].</ref>

* Overvinne monsteret
* Fra fattigdom til rikdom
* Søken
* Reise og retur
* [[Komedie]]
* [[Tragedie]]
* Gjenfødelse

== Psykologi ==
Innenfor [[analytisk psykologi]] brukte den sveitsiske psykiateren [[Carl Gustav Jung]], rundt 1919, begrepet om enkelte nedarvede og felles mønstre og billeder i det ubevisste sjelsliv. Visse former og enkelte sosiale roller vekker gjerne en gjenkjennende følelse i oss. Jung har erkjent at han var påvirket av [[Platon]]s ''eidos'' (teorien om idéverden), som han beskrev som «den formulerte betydningen av et urbilde som det ble representert symbolsk med.»<ref name="Knox">Knox, Jean (2003): ''Archetype, Attachment, Analysis: Jungian Psychology and the Emergent Mind''. New York: Brunner-Routledge. ISBN 978-1583911280; s. 35.</ref> I [[Platon]]s hulelignelse ble ideene beskrevet som eksisterende der hele tiden forut for mennesket. Jung hevdet at platoniske arketyper er metafysiske ideer, paradigmer eller modeller, og at virkelige ting anses å være bare kopier av disse modellideene.<ref name="Knox"/> Arketyper er imidlertid ikke lett gjenkjennelige i Platons verk på den måten Jung forsto dem.<ref>Nagy, Marilyn (1991): ''Philosophical Issues in the Psychology of C. G. Jung: Portraits, Policies, Programs, and Practices''. Albany, NY: State University of New York Press. ISBN 978-0791404515; s. 157.</ref>

Ifølge [[Analytisk psykologi|Jungs psykologi]] er arketyper medfødte potensialer som kommer til uttrykk i menneskelig atferd og opplevelser. De er skjulte former som aktiveres når de kommer inn i bevisstheten og er formet av individuelle og kulturelle erfaringer.<ref name="Stevens">Stevens, Anthony (2006): [https://philpapers.org/rec/STETA-2 «The archetypes»] (kapittel 3), Papadopoulos, Renos, red.: ''The Handbook of Jungian Psychology: Theory, Practice and Applications'', Routledge, ISBN 978-1583911488</ref> Begrepet arketyper er et sentralt aspekt ved Jungs teori om [[Det kollektivt ubevisste|det kollektive ubevisste]], som antyder at det er universelle opplevelser som er iboende i den menneskelige opplevelsen. Eksistensen av arketyper kan utledes fra ulike kulturelle fenomener, som fortellinger, eventyr, kunst, myter, religioner og drømmer.<ref> Stevens, Anthony (2015): ''Living Archetypes: The selected works of Anthony Stevens''. Oxon: Routledge. ISBN 978-1-317-59562-5; s. 141.</ref>

== Etymologi ==
Arketype har en kompleks [[etymologi]]. Det er dannet fra gresk ''arkhetypon'', «forbilde, mønster, modell, figur på segl», intetkjønn av adjektiv ''arkhetypos'', sammensatt fra [[gammelgresk]] ἄρχω, ''arkhē'', «begynnelse, opprinnelse, første sted», og τύπος, ''túpos'', «modell, type (symbol), slag, merke av et slag».<ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/word/archetype «archetype (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Den gresk endelsen ''arkhē-'' var basert på substantivet ''arkos'', «høvding, hersker», som ga ''[[arkont]]''<ref name="Ayto">Ayto, John (1990): ''Dictionary of Word Origins'', Bloomsbury Reference, s. 33-34</ref> og som var en tittel på en særskilt offentlig høyere myndighetsperson i [[antikkens Hellas]].<ref>[https://www.etymonline.com/word/archon «archon (n.)»], ''Online Etymology Dictonary''</ref> Det gikk videre inn i vesteuropeiske språk via [[latin]] ''archi-'' som i [[erkebiskop]] og [[arkitekt]].<ref name="Ayto">Ayto, John (1990): ''Dictionary of Word Origins'', Bloomsbury Reference, s. 33-34</ref> Endelsen ''túpos'' har gitt lånordet ''type'', som blant annet betyr «form, utseende, karakter som kjennetegner og er felles for de enkelte individer i en gruppe».<ref>[https://naob.no/ordbok/type_1 type], ''NAOB''</ref> Det har også gitt ord som ''typisk'' og ''[[typograf]]''.<ref>De Caprona, Yann (2013): ''Norsk Etymologisk ordbok'', Kagge forlag, s. 644</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Anima og animus]] 
* [[Drømmetydning]] 
* [[Selv]]et 
* [[Idé]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Idéhistorie]]
[[Kategori:Personlighet]]