Redigerer Arendalsbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Arendalsbanen
| bilde = Arendal st 2010 1.jpg
| bildetekst = [[Arendal stasjon|Arendal jernbanestasjon]] {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
| type = Sidebane
| system = Enkeltsporet elektrifisert bane
| status = Regulær trafikk
| start = [[Nelaug stasjon]]
| slutt = [[Arendal stasjon]] 
| stasjoner = 9
| åpnet = [[1908]]
| nedlagt = 
| eier = Bane NOR
| operatører = [[Go-Ahead Norge|Go-Ahead]]
| type trafikk = Lokaltrafikk
| lok = [[Type 69 (motorvognsett)|Type 69H]]
| lengde = 37 km
| lengde dobbeltspor = 0 km
| krysningsspor = ingen
| broer = 16
| tunneler = 3
| planoverganger = 47
| største stigning = 22 ‰ (Rise&ndash;Arendal)
}}
{{kart|lat=58.55|lon=8.67||zoom=10}}
'''Arendalsbanen''' eller ''Arendalslinjen'' er en [[sidebane]] til [[Sørlandsbanen]] som går mellom [[Nelaug stasjon|Nelaug]] og [[Arendal stasjon|Arendal]]. Hele banen ligger i [[Agder]] fylke. Banen har fra 1995 hatt elektrisk drift. Passasjertrafikken ivaretas av selskapet [[Go-Ahead Norge]].

==Dagens drift==
[[Fil:NelaugStasjonOkt2021.jpg|mini|left|Jernbaneselskapet [[Go-Ahead Norge|Go-Ahead]] med tre tog på Nelaug stasjon i 2021. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Det britiskeide selskapet [[Go-Ahead Norge]] overtok driften 15. desember 2019. Banen trafikkeres med elektrisk motorvognsett [[Type 69 (motorvognsett)|type 69H]] (3 vogner) bygd i 1983-84. Banen benyttes hovedsakelig av passasjerer mellom Arendal og Oslo, de må bytte tog på Nelaug. Fra Nelaug er det også forbindelse til Kristiansand og Stavanger. Arendalsbanen var fra [[1970-tallet]] stadig truet av nedleggelse, elektrifiseringen i 1995 var et grep fra Aust-Agder fylkeskommune for å fjerne denne trusselen. Se egen artikkel om [[Treungenbanen]].

== Treungenbanen ==
Strekningen som i dag kalles Arendalsbanen eller Arendalslinjen, ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs [[Nidelva (Agder)|Nidelva]]. Banen ble først åpnet til [[Froland]] i [[1908]]. I [[1910]] kunne man åpne strekningen til [[Åmli]], og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller [[Treungen]].<ref>[https://avtrykk.no/da-jernbanen-gjorde-sitt-inntog-i-amli Da jernbanen gjorde sitt inntog i Åmli], ''Avtrykk.no'', 7.8.2019</ref> [[Treungenbanen]] kaltes nå banen som gikk fra Arendal til Treungen i [[Telemark]] fylke. Mulighetene for forlengelse helt til [[Fyresdal]] ble diskutert. På [[Rise stasjon]] hadde banen forbindelse med [[Grimstadbanen]]. Tømmer- og malmtransport var det viktigste formålet med disse banene, ved siden av passasjertrafikk. Både Treungenbanen og Grimstadbanen var smalsporet, men ble ombygget til normalspor fra [[1935]] og utover, etter at [[Sørlandsbanen]] nådde Nelaug.

== Sidebane til Sørlandsbanen ==
[[Fil:Nelaug stasjon.JPG|mini|[[Nelaug stasjon]] 2008. Lokaltog fra Arendal står i spor 3 (t.h), mens tog fra Kristiansand til Oslo nettopp har ankommet i spor 4; på plattformen står reisende fra Arendal til Oslo og gjør seg klare til å gå på Signaturtoget. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

Da Sørlandsbanen nådde Nelaug i [[1935]] ble Treungenbanen redusert til to [[Sidelinje (tog)|sidelinjer]]. Som en provisorisk ordning ble Arendal Sørlandsbanens endestasjon, og i den forbindelse ble strekningen Arendal – Nelaug ombygd til normal sporvidde. 9. november 1935 ble det kjørt åpningstog fra Oslo V med kong [[Haakon VII]], [[Olav V|Kronprins Olav]], statsminister [[Nygaardsvold]] og andre gjester.<ref>[https://avtrykk.no/da-sorlandsbanen-kom-til-aust-agder Da Sørlandsbanen kom til Aust-Agder], ''Avtrykk.no'', 19.12.2019</ref> På Nelaug var det lokomotivbytte, og en æresportal markerte åpningen av Sørlandsbanens nye parsell. I Arendal var det stor festivitas. I tre år var byen et stort trafikknutepunkt på Sørlandet. Reisende med dampskip vestfra byttet til tog om de ønsket en hurtig reise østover til hovedstaden. I denne perioden ble det også satt opp ekspressbuss fra Kristiansand til jernbanestasjonen i Arendal. Hverken før eller seinere har [[Arendal stasjon]] hatt slik trafikk. Også [[Grimstadbanen]] ble kort tid etter ombygd til normalspor. 
[[Fil:Nelaug stasjon vinter.JPG|mini|left|Togbytte på Nelaug en vinterdag 2009. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Arendal jernbanestasjon 1.jpg|mini|[[Arendal stasjon|Arendal jernbanestasjon]] 2009. {{Byline|KEN}}]]
Fra 1935 til 1986 var jernbane den vanligste reisemåte mellom Arendal og hovedstaden. Dagtoget eller [[nattog]]et var lenge tilbudet, som ble utvidet til to dagtog, ett om formiddagen, et annet på ettermiddagen, ved siden av nattoget. Det ble også kjørt direkte vogner mellom Arendal og Oslo, og den viktigste var [[sovevogn]]en. De reisende kunne legge seg i sovevognen på stasjonen, som ble kjørt til Nelaug og der koplet til nattoget på Sørlandsbanen. Et nattog på Arendalsbanen besto lenge av en sovevogn, en kombinert konduktør- og passasjervogn og en godsvogn med post og pakker. Nattoget ble lenge trukket av en [[skiftetraktor]] av type [[Skd 220]], som også befordret godsvogner på banestrekningen. De siste årene nattoget gikk på banen ble det kjørt med en motorvogn av [[Type 86 (motorvogn)|type 86]], en sovevogn og en godsvogn. Nattoget ble innstilt før elektrifiseringen. 

I 1995 ble Arendalsbanen elektrifisert. I perioden arbeidet pågikk var banen stengt. 

Godssporene til havneområdet ble ikke omfattet av elektrifiseringen og godstrafikken ble innstilt ved elektrifiseringen. Godssporene til Jernbanekaien, Tollbodkaien og Linjegodsbygget har siden ikke vært i bruk. Sporene er dels fjernet, dels dekket med asfalt og avsperret med bukk. 

I [[2000]] ble Arendalsbanen i sikkerhetsmessig forstand nedgradert til sidespor for Nelaug stasjon. Samme år ble all trafikk på banen innstilt, og utkjøringssporet fra Nelaug fysisk stengt. Årsaken var lokomotivførermangel i NSB, og stansen varte til neste ruteskifte i juni [[2001]]. NSB avviklet sin togekspedisjon i Arendal i [[2000]], og billettsalget ble i [[2008]] overlatt til lokalavisen [[Arendals Tidende]], som var leietaker i stasjonsbygningen fram til [[2012]]. 

I 1986 fikk Arendalsbanen en alvorlig konkurrent da bussruten [[Sørlandsekspressen]] fikk konsesjon på flere daglige avganger på strekningen Kristiansand og Oslo. Bussruten drives av Nettbuss Sør, som var ett heleid datterselskap av NSB. Selskapet [[Konkurrenten]] fikk konsesjon i 2002, og [[Lavprisekspressen]] kom til i 2006 slik at det var flere aktører som konkurrerer om passasjertrafikken på strekningen. I 2007 reiste mer enn 68 000 passasjerer på strekningen mellom Arendal og Nelaug. Dette er ny årsrekord. Mange reisende til og fra [[Hovefestivalen]] har betydning for dette resultatet.

I 2014 ble Arendalsbanens signalsystem oppgradert med fjernstyring og FATC. Banen fikk signal- og sikringsanlegg som kan styres fra togledelsen i Kristiansand og at togenes hastighet og passering av signaler overvåkes.<ref>https://www.banenor.no/Om-oss/arkiv-jernbaneverket/Jernbanemagasinet-arkiv/Nyheter/2014/Arendalsbanen--moderne-mot-alle-odds/ {{Wayback|url=https://www.banenor.no/Om-oss/arkiv-jernbaneverket/Jernbanemagasinet-arkiv/Nyheter/2014/Arendalsbanen--moderne-mot-alle-odds/ |date=20181216210802 }} Jernbanemagasinet Nyheter 2014</ref>

== Linjekart ==
<small>Kilometrering refererer til [[Oslo]]</small>
{{BS-tabell
|grupper=
{{Filtergruppe|tekst0=Vis
|vis1=V|tekst1=veier|start1=nei
|vis2=H|tekst2=historikk|start2=nei}}
}}
{{JBS|LSTR|||[[Treungenbanen]] fra [[Simonstad stasjon|Simonstad]]}}
{{Arendalsbanen}}
|}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Bjerke, Thor; Tovås, Ove | redaktør=  | utgivelsesår= 1989 | tittel= Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanen til Arendal, Grimstad og Treungen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Norsk jernbaneklubb | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019061848001}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Frøstrup, Johan Christian; Dahl, Asbjørn | redaktør=  | utgivelsesår= 2013 | tittel= På banen. Glimt fra Grimstad- og Treungenbanens historie | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= | side= | isbn= 9788291495484 | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112048019}}
* Vigerstøl, N.P.: «Sterk trafikkvekst over Arendalsbanen». ''[[Arendals Tidende]]''. 8. januar 2007.
* [https://www.webcitation.org/5tCrqtp3L?url=http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/7894/Jernbanestatistikk Jernbaneverket – Jernbanestatistikk 2008]
* {{Bane NOR Network statement|3.3.2.3}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://tv.nrk.no/program/koid75000413/arendalsbanen-en-reise-gjennom-100-aar Arendalsbanen en reise gjennom 100 år NRK]
* [http://www.arendalsbanen.no Hjemmeside (Arendalsbanen.no)]
* [http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2010/Arendal---Amlibanen-100-ar/ Jernbaneverket] – ''Arendal – Åmlibanen 100 år'' (17. desember 2010)
* [http://www.jernbane.net/norge/langslinjen/arendal/index.asp Arendal – Treungenbanen på jernbane.net]
* [http://www.arendal.kommune.no/Innbygger/Tjenester/Kultur-idrett-og-fritid/Kulturvern/Ukas-postkort/Arendalsbanen/ Arendal kommune – Ukas postkort uke 44: Arendalsbanen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arendalsbanen]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Agder]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Froland]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Arendal]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1908]]
[[Kategori:1908 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Åmli]]