Redigerer Arbil

[[Fil:Hawler Castle.jpg|thumb|Det historiske citadellet er hjertet av Arbil]]
'''Arbil''' (også kalt '''Erbil''' eller '''Irbil'''; [[kurdisk]]: {{unicode|هه‌ولێر}}, ''Hewlêr''; [[arabisk]]: اربيل (Arbil), [[tyrkisk]]: Erbil, assyrisk: Arbela) er [[Irak]]s fjerde største by og ligger rundt 80 km nordøst for [[Mosul]]. Byen er hovedstad i den [[Kurdistan (Irak)|autonome regionen Kurdistan]] og [[Arbil (provins)|provinsen Arbil]]. Byens befolkning er anslått til å være rundt en million mennesker.<ref>{{Kilde www |url=http://worldpopulationreview.com/countries/iraq-population/cities/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-03-03 |arkiv-dato=2018-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180304172501/http://worldpopulationreview.com/countries/iraq-population/cities/ |url-status=yes }}</ref> Den eldste delen er av byen er Qala, et citadell som er en ca. 4000 år gammel festning. Citadellet ble i 2014 oppført på [[UNESCOs verdensarvliste]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1437 «Erbil Citadel»], UNESCO World Heritage Centre.</ref> Qala er en viktig kilde til Kurdistans tradisjonelle byarkitektur,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kurdish Vernacular Architecture.pdf|url=https://www.academia.edu/35287140/Kurdish_Vernacular_Architecture.pdf|fornavn=Hoshiar|etternavn=Nooraddin|språk=en|besøksdato=2018-03-03|url-status=yes}}</ref> som har overlevd og har blitt et symbol for nasjonal identitet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Architecture as a Human Right Matter|publikasjon=Advances in Social Sciences Research Journal|doi=10.14738/assrj.22.873|url=http://scholarpublishing.org/index.php/ASSRJ/article/view/873|dato=2015-03-02|fornavn=Hoshiar|etternavn=Nooraddin|serie=2|språk=en|bind=2|besøksdato=2018-03-03}}</ref> Arbil blir bygget som en sirkel påvirket av Qalas form og beliggenhet. Byen har flere universiteter, det største er Salahaddin-universitet.

== Befolkning ==
[[Fil:Fruit and Vegetable Sellers - Bazaar - Erbil - Iraq.jpg|thumb|Frukt og grønnsaker i [[basar]]en i Arbil]]
Arbil er en flerkulturell by og er sammensatt av flere etniske grupper, den største er kurdere og de neste er turkmenere, assyrere og arabere. Byen hadde også et stort antall av jøder som har flyttet til Israel etter Israel ble dannet. Byen er hovedstad i [[Kurdistan (Irak)|det kurdiske autonome området]]. Historisk var Qala bebodd av [[turkmenere]],<ref>{{kilde www|url=http://folk.ntnu.no/hasan/ITHRS/Documenter/Turkmen%20of%20Iraq%20by%20OK.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140726145121/http://folk.ntnu.no/hasan/ITHRS/Documenter/Turkmen%20of%20Iraq%20by%20OK.pdf |arkivdato=2014-07-26 }}</ref><ref>http://www.turkmen.nl/1A_Others/MS4.08.pdf</ref><ref>Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2</ref> mens kurdere, arabere, jøder og assyrere hadde sine områder utenfor Qala.

Flesteparten av Arbils innbyggere er sunnimuslimer. Arbil rommer dessuten mange religiøse minoriteter, og i bydelen [[Enkawa]] der de fleste er kristne, har den kurdiske regjeringen finansiert en ny katedral i moderne stil, St. Joseph-katedralen.{{Tr}}

== Historie ==

=== Forhistorie ===
Arbil er en av de eldste byene i verden. Den har en dokumentert bosetting fra før [[6000 f.Kr.]] I [[Ur-III-tiden]] het byen '''Urbilum''', i [[gammelbabylonsk]] tid var det '''Urbel''', mens [[assyrerne]] brukte navnet '''Arbail.'''<ref>H. F. Russell: «Shalmaneser’s campaign to Urartu in 856 B.C. and the historical geography of Eastern Anatolia according to the Assyrian sources». I: ''Anatolian Studies'' 34, 1984, s. 171–201.</ref>

Det [[arameisk]]e navnet ''Arbile'' betyr «fire guder» fra den semittiske roten «arba» (4) og «ile» (gud). I løpet av tiden under [[Assyria]] ble den kjent som ''Arbela'' og var et viktig religiøst senter for kulten rundt gudinnen [[Ishtar]].{{Tr}}

Allerede på [[Aššur-reš-iši I]]s tid var byen mål for assyriske felttog.{{Tr}}

Da Arbil var under [[Media (land)|medisk]] herredømme, flyttet [[Kyaxares I]] hit [[sagartiere|sagartierstammer]] fra [[Zagrosfjellene]].{{Tr}}

=== Persisk styre ===
[[Fil:Mud-brick stamped with the name of king Ur-Nammu. Nippur was written in Arabic; therefore, this brick might well have been found in Nippur. Erbil Civilization Museum, Iraq.jpg|miniatyr|Slamstein med navn av kong Ur-Nammu funnet i Arbil.  Han var en [[Sumer|sumerisk]] hersker som regjerte cirka 2112 f.Kr. (Arbil Museum, Irak).]]
Arbil var en del av [[Det persiske rike]] i mange århundrer. Mederen [[Phraortes]] ledet et opprør mot [[Dareios I]], men Dareios slo ned opprøret i 521 f.Kr. og lot denne seieren fastholde for ettertiden i [[Behistun-innskriften]].{{Tr}}

Byens navn blir noen ganger knyttet til slaget [[1. oktober]] [[331 f.Kr.]] som ble utkjempet mellom [[Aleksander den store]] og [[Dareios III]] av Persia ved [[Gaugamela]] 100 km unna. Det endte med et katastrofalt tap for de persiske styrkene og Persia ble absorbert i Aleksanders kortvarige imperium.{{Tr}}

Etter at Alexanders rike brøt sammen ble området innlemmet i [[Partia]]. Senere ble Arbil styrt av [[Sassanide-dynastiet|sassanidene]], og forble i mange århundrer en del av det persiske imperiet.{{Tr}}

Arbil var et viktig senter for assyrisk kristendom, med mange kirker og katedraler. Kristendommens rolle ble sterkt redusert etter at byen ble erobret av [[Timur Lenk]] i 1397.{{Tr}}

I middelalderen ble Arbil etter tur styrt av [[umajjadene]], [[abbasidene]], [[buwayhidene]] og [[seldsjukkene]]. Under [[atabeg]]ene i Arbil (1131–1232) var byen hovedstad i en [[turkmener|turkmensk]] stat, senere kom fler arabiske og tyrkiske dynastier.{{Tr}}

=== Osmaner og briter ===
[[Fil:Erbil Bazaar 2.jpg|miniatyr|Restaurert tak detalje fra Kaysari (Ottomansk periode)]]
Arbil var en del av Det osmanske rikets Mosul Vilayat fram til første verdenskrig, da regionen ble erobret av britiske styrker. Tyrkia gjorde krav på området, men det ble i 1926 innlemmet i det britiske protektoratet Irak. Befolkningen motsatte seg å bli innlemmet i en arabisk stat, og byen ble et senter for den kurdiske motstanden mot britene og seinere mot de arabiske regimene i Bagdad.{{Tr}}

=== Kurdisk selvstyre ===
Etter at forhandlingene med [[Mustafa Barzani]], leder for [[KDP]], og [[Saddam Hussein]] som generalsekretær for [[Baath-partiet]], brøt sammen, ble Arbil i 1970 ensidig utropt av Baatpartiet til administrasjonsenter for en [[Kurdistan (Irak)|kurdisk autonom region]], og det ble opprettet et kurdisk parlament med sete i byen.{{Tr}} Dette ble i praksis kontrollert av Saddam Hussein inntil det kurdiske opprøret på slutten av [[gulfkrigen]] i [[1991]].{{Tr}}

Det ble avholdt frie valg i 2002 etter at Saddam Hussein trakk sine styrker ut av tre kurdiske provinser i kjølvannet av [[den første gulfkrigen]].{{Tr}} Parlamentet sluttet å fungere i midten av [[1990-årene]] da kamper brøt ut mellom de to kurdiske hovedfraksjonene, [[Kurdistans Demokratiske  Parti|Kurdistans demokratiske parti]] (KDP) og [[Kurdistans patriotiske union]] (PUK).{{Tr}} Byen ble erobret av KDP i [[1996]] med assistanse av Saddam Hussein. PUK opprettet deretter en parallell administrasjon i byen [[Suleimania]] lenger øst.{{Tr}}

Fra januar 2006 er de to administrasjonene igjen forent, slik at det kurdiske parlamentet i Arbil bare har én kurdisk regjering å forholde seg til.{{Tr}}

=== Dagens situasjon ===
I oktober 2017, stemte kurderne i Irak ja for uavhengighet, men irakiske myndigheter har ikke godtatt som ble utviklet til konflikt mellom Kurdistans myndigheter og Irakiske myndigheter.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Stor fare for krig nå|avis=Klassekampen|url=http://www.klassekampen.no/article/20171016/ARTICLE/171019967|besøksdato=2018-03-03}}</ref>

== Utdanning ==
[[Fil:Hewler_Old_Minaret.jpg|thumb|Arbils gamle minaret]]
Arbil fikk et eget kurdiskspråklig universitet i 1981, da det kurdiske universitetet i Suleimaniyah ble flyttet hit og omdøpt til Salahaddin University.{{referanse}} Det er planlagt et stort nytt universitetsanlegg som de norske arkitektkontorene [[Narud Stokke Wiig]] og [[Snøhetta]] er engasjert i.{{referanse}} Byen har flere private engelsksråklige universiteter.{{referanse}}

== Økonomi ==
Økonomien i byen blomstrer,{{Klargjør}} hovedsakelig basert på inntekter fra den irakiske oljeeksporten.{{Tr}} Det har likevel foregått omfattende gjenoppbygging etter ødeleggelsene fra Saddam-perioden.{{Tr}} Det er likevel store økonomiske forskjeller.{{Tr}}

== Samferdsel ==
I løpet av middelalderen ble Arbil et betydelig handelssenter på ruten mellom Bagdad og Mosul.{{Tr}} I dag er byen sentrum for veinettet i den kurdiske regionen.{{Tr}} Det foreligger planer om å gjenåpne jernbanen som har vært ute av drift siden 1980-årene.{{Tr}}

Den moderne internasjonale flyplassen har regulære forbindelser med en rekke destinasjoner i Europa og Midtøsten foruten andre flyplasser i Irak.{{Tr}}

== Referanser ==
<references />
 

{{koord|36|19|N|44|1|Ø|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Assyria]]
[[Kategori:Byer i Irak]]
[[Kategori:Guvernementet Arbil]]
[[Kategori:Byer i Kurdistan]]
[[Kategori:Verdensarven i Irak]]
[[Kategori:Levanten]]