Redigerer Arbeidersamfunn

'''Arbeidersamfunn''' (også kjent som '''arbeiderforeninger''') var i foreninger som på midten av 1800-tallet ble dannet av krefter utenfor arbeiderklassen i [[Norge]]. Disse fungerte som alternativer til de mer radikale og politiserte arbeiderorganisasjoner slik som de som ble dannet av [[Marcus Thrane]].

Det første arbeidersamfunn var ble stiftet var [[Samfundet på Enerhaugen]] i [[1850]], på initiativ av pastor [[Honoratus Halling]]. Det mest kjente arbeidersamfunnet, [[Oslo Arbeidersamfunn|Christiania Arbeidersamfund]], ble stiftet i [[1864]] etter initiativ fra [[Eilert Sundt]].

Arbeidersamfunnene var opprinnelig ikke politiske organisasjoner, men hadde heller fokus på samarbeid mellom borgerskapet og arbeiderklassen. Andre viktige momenter var dannelse og folkeopplysning, samt til en viss grad religion.

[[De forenede Norske Arbeidersamfund]] ble dannet i [[1884]], med utgangspunkt i en arbeidskamp og streik ved [[Akers mekaniske verksted]], som resulterte i en lønnsnedgang for de ansatte. Samfundet gav ut avisa [[Arbeideren]] fram til 1890, og fra 1894 til 1917.

Dette forbundet ble politisk sett knyttet mot partiet [[Venstre]], selv om det ikke fantes formelle bånd. Halvparten av de norske arbeidersamfunnene valgte imidlertid å stå utenfor De forenede Norske Arbeidersamfund.

Den filantropiske arbeiderbevegelsen mistet fotfeste utover på 1870-tallet. Dette førte blant annet til at man ikke lenger greide å holde mange av arbeidersamfunnene fra å jobbe med politikk. 

[[Parlamentarisme]] ble innført i Norge fra 1884, og de politiske partiene slik vi kjenner dem, ble stiftet. Først [[Venstre]] og [[Høyre]] i 1884. [[Den socialdemokratiske Forening]] i Kristiania tok til orde for at også arbeiderklassen trengte sitt eget politiske parti. I 1887 ble [[Det norske Arbeiderparti]] stiftet, og utover på 1890-tallet valgte flere arbeidersamfunn å tre inn i dette nye partiet. Viktigst var at Christiania Arbeidersamfunn meldte seg ut av De forenede Norske Arbeidersamfund, og inn i Arbeiderpartiet. Disse fikk status som regulære partiforeninger innenfor partiet.<ref>Arbeidernes leksikon. Arbeidermagasinets forlag. Oslo 1932. Bind I, s. 273.  Oppslagsord: Arbeidersamfund, De forenede norske.</ref>

Flukten fra De forenede Norske Arbeidersamfund til Arbeiderpartiet gjorde at førstnevnte organisasjon mistet mye innflytelse. De borgerlige svarte med å stifte nye, politisk uavhengige arbeidersamfunn. Fra [[1897]] gikk 17 av disse inn i [[Norges Borgerlige Arbeiderorganisasjon]]. Disse hadde i vedtektene at de «bygger på den bestående samfunnsorden og en fredelig ordning av tvistemål mellom arbeider og arbeidsgiver». Bladet ''Den borgerlige Arbeider'' ble ugitt av Norges Borgerlige Arbeiderorganisasjon i perioden [[1915]] til [[1940]].

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*[[Arbeidernes leksikon]]. Arbeidermagasinets forlag. Oslo 1932. Oppslagsord: Arbeidersamfund, De forenede norske.

==Se også==
*[[Arbeiderdemokratene]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20071008160955/http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/a/a12.html#arbeidersamfunn Artikkel i NorgesLexi]

[[Kategori:Arbeidersamfunn| ]]