Redigerer Arbeiderpartiets partisamling i 1927

'''Arbeiderpartiets partisamling i 1927''' var en sammenslåing av [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] og [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]]. Partienes sammenslåing ga 36% oppslutning ved valget i 1927.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti 1921-1927| etternavn=Fostervoll| fornavn=Kaare| utgiver=Samlaget| år=1969|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=128|kapittel=}}</ref> Dette førte til den første arbeiderregjeringen i Norge, ledet av [[Christopher Hornsrud]]. Partisamlingen var et resultat av en lengre prosess for å styrke norsk arbeiderbevegelse etter krisen i perioden 1921-1923 der den norske [[Arbeiderbevegelsen i Norge|arbeiderbevegelsen]] ble stykket opp i tre ulike partier, Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (1921), Det norske Arbeiderparti og [[Norges Kommunistiske Parti]] (1923).

== Bakgrunn ==

Arbeiderbevegelsen gikk fra å føre en politisk offensiv til en defensiv politikk ved inngangen til 1920-tallet. Den økonomiske nedgangstiden som fulgte etter [[Første verdenskrig|den første verdenskrigen]] gjorde at arbeiderbevegelsen ikke lenger kunne opprettholde noen politisk offensiv, men måtte forsøke å forsvare det de hadde kjempet frem tiåret tidligere. Samtidig var den norske arbeiderbevegelsen preget av indre strid som ble tydeliggjort ved flere splittelser av partiet. Først i 1921 der høyre fløy i Det norske Arbeiderpartiet brøt ut og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Deretter da venstre partifløy gikk ut og dannet Norges kommunistiske Parti etter landsmøtet i 1923. Etter denne splittelsen var det kun Norges Kommunistiske Parti som representerte den norske arbeiderbevegelsen i [[Komintern]]. 

Arbeiderbevegelsen var på defensiven og opplevde samtidig splittelser innad i partiet. Dette resulterte i at den politiske arbeiderbevegelsen ble svekket utover 1920-tallet. Dette vises ved kontinuerlig nedgang ved valgene. Eksempelvis opplevde Det norske Arbeiderparti en nedgang på 10% ved valget 1921, mye av forklaringen var da at de nyopprettede Sosialdemokratene fikk 9% oppslutning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti 1921-1927|etternavn=Fostervoll|fornavn=Kaare|utgiver=Samlaget|år=1969|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=88|kapittel=}}</ref> Arbeiderbevegelsens svekkede stilling førte til en økende motivasjon for en partisamling. Muligheten for en samling ble i stor grad muliggjort når Det norske Arbeiderparti gikk ut av [[Komintern]] i 1923. Ved at partiet ikke lenger var sluttet til [[Komintern]] var det avgjørende skillet mellom Det norske Arbeiderparti og Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti fjernet.

== Samlingsprosess 1924-1927 ==

Perioden 1924-1927 kan sees som en lengre samlingsprosess drevet frem av en felles forståelse av at en delt arbeiderbevegelse medførte en svekkelse for alle partene. En avgjørende faktor her var at partiene ble tvunget til å kjempe den politiske kampen på to fronter, først og fremst mot de borgerlige partiene, men også imot hverandre.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti 1921-1927|etternavn=Fostervoll|fornavn=Kaare|utgiver=Samlaget|år=1969|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=101|kapittel=}}</ref>

Et avgjørende punkt i samlingsprosessen var spørsmålet om partiene skulle samles i en [[enhetsfront]] eller [[organisatorisk samling]]. Det norske Arbeiderparti ønsket organisatorisk samling. Norges Kommunistiske Parti anså ikke dette som mulig og ønsket heller en enhetsfront der partiene ville samarbeidet om en felles politisk linje. Denne uenigheten førte til at en samling mellom Det norske Arbeiderparti og Norges kommunistiske parti ble utelukket. Dette gjorde det mulig for Det norske Arbeiderparti og Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti å samle seg gjennom organisatorisk samling.

== Sammenslåingen 1927 ==

I 1927 ble Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti innlemmet i Det norske Arbeiderparti og stilte til valg som ett samlet parti. Partisamlingen var en politisk suksess og partiet oppnådde 36% oppslutning, dette var en økning på 6% sammenlignet med Det norske Arbeiderparti og Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti til sammen ved forrige valg.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti|etternavn=Fostervoll|fornavn=Kaare|utgiver=Samlaget|år=1969|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=128-131|kapittel=}}</ref> Grunnet uenighet på borgerlig side var ikke partiene [[Venstre]] og [[Høyre]] i stand til å danne regjering. Oppgaven falt derfor for første gang på Arbeiderpartiet. Resultatet var landets første arbeiderregjering ledet av [[Christopher Hornsrud]]. Regjeringen varte kun i tre uker hvilket gjør den til den kortest sittende regjeringen i Norsk historie. Hovedårsaken til dette var at Hornsrud i regjeringens annonsering la frem at et av regjeringens fremste mål var å forberede overgangen til det [[Kommunisme|sosialistiske samfunn]]. Den radikale regjeringsmeldingen medførte økt vilje til samarbeid på borgerlig side og sammen felte Høyre og Venstre [[Christopher Hornsruds regjering|Hornsrud regjeringen]] ved misstillitsvotum etter kun tre uker. Hornsrud regjeringen var på mange måter mislykket, samtidig viste den at revolusjon ikke var en nødvendighet for å ta makten, men at det også var mulig innenfor det eksisterende politiske systemet. 

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*Egge, Åsmund. ''Komintern og krisen i det norske Arbeiderparti''. Universitetsforlaget. Oslo.1995. 
*Forstervold, Kaare. ''Norges sosialdemokratiske arbeiderparti 1921-1927.'' Det norske samlaget. Oslo. 1969. 
*Langfeldt, Knut. ''Moskva-tesene i Norsk politikk''. Universitetsforlaget. Oslo. 1961

[[Kategori:Arbeiderpartiet]]
[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]