Redigerer Arbeiderbevegelsen

[[Fil:RIAN_archive_697507_May_1st_demonstration_in_Moscow.jpg|thumb|1. mai feires i [[Moskva]], 1960.]]
'''Arbeiderbevegelsen''' viser vanligvis til [[fagforening]]er av ordinære [[Lønnsarbeid|lønnsarbeidere]] (i motsetning til [[laug]] og rene [[profesjon]]sforeninger), samt de [[sosialist]]iske partiene som i mange land har vokst frem fra eller i tilknytning til denne fagbevegelsen. Arbeiderbevegelse er i så måte en samlebetegnelse på faglige og politiske bevegelser med utspring i [[arbeiderklasse]]n, med sikte på å bedre arbeidernes livs- og arbeidsvilkår.<ref>Bull, Edvard; Gjerde, Åsmund Borgen: «arbeiderbevegelse» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 28. april 2023 fra [http://snl.no/arbeiderbevegelse]</ref>

Uttrykket kan i samsvar med dette <u>ikke</u> brukes om enhver bevegelse som grupper av lønnsarbeidere måtte støtte eller være med i, men er et navn på en bestemt politisk bevegelse med et visst sosialt og historisk opphav. På den andre siden kan ordet ikke nødvendigvis monopoliseres av ett bestemt parti i et gitt land, da arbeiderbevegelsen historisk har gitt opphav til ulike tendenser og organisasjoner på [[venstresiden]].

Arbeiderbevegelsen i Norge var inspirert fra [[Danmark]], men skilte seg fra andre vestlige arbeidsbevegelser ved at den revolusjonære retningen vokste seg sterkere enn i andre nord- eller vesteuropeiske land. I Norge var det selve [[Arbeiderpartiet]] som sluttet seg til [[Komintern]] etter at [[Martin Tranmæl]]s fagopposisjon, stiftet i 1911, fikk flertall på landsmøtet våren 1918. [[Den russiske revolusjon]] radikaliserte den norske arbeiderbevegelsen, og i 1923 førte dette til et brudd da Fagopposisjonen forlot Ap for å slutte seg til [[Norges Kommunistiske Parti]].<ref>Agøy, Nils Ivar: «Fagopposisjonen av 1911» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 28. april 2023 fra [https://snl.no/Fagopposisjonen_av_1911]</ref> Under den tyske invasjonen 9. april 1940 kom det for en dag at norsk militærvesen hadde sørget for å gjøre lagrede våpen midlertidig ubrukelige ved å fjerne slagfjærer og [[tennstempel|tennstempler]], og oppbevare disse separat. Frykten for et arbeideropprør etter russisk mønster var så stor at [[Forsvarsdepartementet]]s vedtak om dette, datert 13. juni 1925, fremdeles stod ved lag da [[Adolf Hitler|Hitlers]] tropper angrep Norge våren 1940.<ref>[[Bjørn Bjørnsen]]: ''Det utrolige døgnet'' (s. 217), Gyldendal, {{ISBN|82-05-10552-9}}</ref>

Arbeiderbevegelsens ideer og historie omfatter også en politisk preget [[kultur]], for eksempel [[arbeiderkor]] og [[arbeidersanger]] og en arbeiderorientert [[billedkunst]] og [[estetikk]].

Bevegelsen feirer 1. mai, [[arbeidernes internasjonale kampdag]]-

== Se også ==
* [[Arbeiderbevegelsen i Norge]]
* [[Arbeiderklasse]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeiderbevegelsen| ]]
[[Kategori:sosialisme]]