Redigerer Arameisk

{{Infoboks språk
 | region = [[Mesopotamia]], [[Levanten]], [[Den fruktbare halvmåne]], [[Før-islamske Arabia]]
 | slektskap = [[Afroasiatiske språk|Afroasiatisk]]<br />
:[[Semittiske språk|Semittisk]]<br />
:: | slekt2 = '''Arameisk'''
}}
[[Fil:Syriac Sertâ book script.jpg|thumb|Skrifteksempel i [[gammelsyrisk]] håndskrift fra [[Katarina-klosteret]] i Egypt, ca. 1000-tallet. I [[Schøyen-samlingen]].]]
'''Arameisk''' er et språk som tilhører de [[semittiske språk]], og er dermed beslektet med [[hebraisk]] og [[arabisk]]. Språket utviklet seg fra [[gammelarameisk]]. Det finnes mindre befolkningsgrupper i [[Syria]] som fortsatt snakker dette språket. Det arameiske alfabetet består av 22 [[bokstav]]er.  

Deler av ''[[Bibelen]]'' (''[[Daniels bok]]'' kap. 2,4-7,28 og ''[[Esras bok]]'' 4,8-6,18) ble opprinnelig skrevet på arameisk.<ref>Ola Wikander: ''I døde språks selskap'' (s. 68), forlaget Pax, Oslo 2009, ISBN 978-82-530-3205-4</ref> 

I sin [[spillefilm]] fra 2004, ''[[The Passion of the Christ]]'' om [[Kristus|Kristi]] tolv siste timer, lot [[Mel Gibson]] [[skuespiller]]ne snakke delvis på [[latin]] og delvis på arameisk som var Jesu [[morsmål]], i den grad man kan rekonstruere språket som det ble snakket for to tusen år siden.<ref>{{Kilde www |url=https://www.aramaic.rocks/2020/08/aramaic-passion-of-christ.html |tittel=''What kind of Aramaic is it spoken in the movie 'The Passion of the Christ'?'', 13. august 2020 |besøksdato=2022-08-17 |arkiv-dato=2022-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220927175629/https://www.aramaic.rocks/2020/08/aramaic-passion-of-christ.html |url-status=yes }}</ref> De siste ordene Jesus ytret da han hang på [[kors]]et, var «''Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg''» på norsk. På arameisk: «''Elahi, Elahi, lema shabaqtani?''»<ref>Solbu, Erlend Lånke (31. januar 2013): [http://www.nrk.no/viten/vil-redde-jesu-morsmal-1.10892303 «Vil redde Jesu morsmål»], ''NRK Nett''</ref>

==Skriften på veggen==
De arameiske ordene som er mest kjent hos oss, er [[skriften på veggen]] i ''Daniels bok 5,25'': ''Mene, mene, tekel, ufarsin'', direkte oversatt: «''Talt, talt, veid, delt''» (underforstått: «(Kongens handlinger er) talt, veid opp og delt»). Daniels tolkning av ordene var at kongens handlinger var blitt veid og funnet for lette, og at hans rike derfor ville bli delt.<ref>[http://www.answers.com/topic/mene-mene-tekel-upharsin Mene, Mene, Tekel, Upharsin]</ref>

== Geografisk spredning ==
I løpet av 1100-tallet f.Kr. begynte [[arameere]], innfødte arameisktalende, å bosette seg i stort antall i de områdene som er dagens [[Syria]], [[Irak]] og østlige [[Tyrkia]]. Etterhvert som språket vokste i betydning, ble det talt gjennom hele kystområdet i [[Middelhavet]] ved [[Levanten]], og spredde seg øst for [[Tigris]]. [[Jødedom|Jødiske]] bosettere tok med seg språket til [[Nord-Afrika]] og [[Europa]], og [[Kristendom|kristne]] misjonærer brakte det med til [[Persia]], [[India]] og selv [[Kina]]. Fra [[600-tallet]] og framover ble arameisk erstattet som fellesspråk, et ''lingua franca'', i [[Midtøsten]] av [[arabisk]]. Imidlertid fortsatte arameisk som et litterært og [[liturgi]]sk språk blant [[jøder]], [[Mandeanisme|mandeanister]] og noen kristne, også i den [[kaldeisk-katolske kirke]]. Turbulensen fra de siste to århundrene har arameisktalende som først språk og som litterært språk ut over hele verden.

Jødene som satt i det [[babylonske fangenskap]] 586-538 f.Kr., snakket opprinnelig hebraisk, men ble under [[eksil]]et påvirket av de viktigste talespråkene i det nybabylonske riket, arameisk og [[akkadisk]]. I århundrene etter hjemkomsten til [[Israel]] var hebraisk spekket med [[lånord]] fra disse to språkene, etter hvert også lånord fra persisk, og etter [[Alexander den store]]s erobringer også fra [[gresk]].<ref>Ola Wikander: ''I døde språks selskap'' (s. 73)</ref> På samme måten overtok jødene i babylonsk fangenskap det arameiske skriftspråket, som i tilpasset versjon brukes som hebraisk skriftspråk i dag. Det skriftspråket hebraisk i eldre tid brukte, kalt paleo-hebraisk, var en variant av et vest-semittisk konsonantsystem, og ble sporadisk brukt frem mot vår [[tidsregning]].<ref>Ola Wikander: ''I døde språks selskap'' (s. 65)</ref>

Forskere under ledelse av professor Geoffrey Khan ved [[Cambridge University|Cambridge-universitetet]] har iverksatt arbeid for å bevare det utdøende språket. I 2005 åpnet den første assyriske skolen i [[Los Angeles]].<ref>[https://www.todaytranslations.com/news/efforts-to-preserve-aramaic-language-spoken-by-jesus/ ''Efforts to preserve Aramaic language spoken by Jesus'', 1. februar 2013]</ref> Rundt 80.000 arameisktalende bor i [[Chicago]], og 100.000 i [[Detroit]]. Man regner med rundt 1,2 million assyrere i hele verden.<ref>[https://www.middleeasteye.net/features/chicagos-assyrians-embrace-new-technology-save-ancient-language Alex Shams: ''Chicago's Assyrians embrace new technology to save ancient language]</ref>

== Etymologi ==
Begrepet «arameisk» på norsk er avledet fra det bibelsk-hebraiske begrep «aramitt» ({{hebraisk|אֲרָמִ֔ית}}), benyttet i [[Det gamle testamente]]. I den [[gresk]]e utgaven av [[Det nye testamente]] er ordet arameisk ikke benyttet, skjønt en del benevnelser av ordet «hebraisk» er oversatt som «arameisk».{{tr}}

== Skrivesystem ==
Det tidligste arameiske [[alfabet]] var basert på [[Fønikisk alfabet|det fønikiske alfabet]]. Med tiden utviklet arameisk sin særskilte kvadratiske, blokkaktige stil. [[Oldtiden]]s [[israelitter]] og andre folk i [[Kanaan]] tok til seg dette alfabetet for å skrive på sine egne språk. Således er det bedre kjent som [[det hebraiske alfabetet]] i dag. Dette er det skrivesystem som er benyttet i bibelsk arameisk og andre jødiske skrifter på arameisk. Det andre fremste skrivesystem som ble benyttet for arameisk ble utviklet av kristne samfunn: en kursiv form kjent som [[det syriske alfabetet]]. En meget modifisert utgave av det arameiske alfabetet, det mandaiske alfabetet, nle brukt i det sørlige [[Mesopotamia]] av tilhengere av [[mandeanisme]], en [[Gnostisisme|gnostisk]] religion.

I tillegg til disse skrivesystemene er bestemte avarter av det arameiske alfabetet blitt benyttet i oldtiden av særskilte grupper: [[nabateere]] i [[Petra (Jordan)|Petra]], oldtidsby i dagens [[Jordan]], og en vestarameisk [[dialekt]] i oldtidsbyen [[Palmyra]] i dagens [[Syria]]. I moderne tid har turabdinsk, et nyarameisk språk i sørøstlige Tyrkia, tidvis blitt skrevet med [[det latinske alfabetet]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*  [https://web.archive.org/web/20061013182203/http://www.v-a.com/bible/ancient_aramaic_audio_files.html Ancient Aramaic Audio Files]: lydfiler med innspiller av arameisk
*  [http://www.aramaicdesigns.com/ Aramaic Designs]&nbsp;– nettsted med ulike design basert på historiske arameisk skrifter
*  [http://www.atour.com/dictionary Aramaic Dictionary], ordbok hvor man søke på engelsk eller arameisk
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arameisk| ]]
[[Kategori:Jødiske språk]]