Redigerer Aragonitt

{{Infoboks mineral
| navn = Aragonitt
| bilde = Aragonite - Pantoja, Toledo, Castile-La Mancha, Spain.jpg
| formel = CaCO<sub>3</sub>
| gruppe = 
| krystallsystem = [[Orthorombisk]]
| kløv = Dårlig
| farge = Gul Brun Hvit
| strekfarge = Hvit
| hardhet = 3,5-4,0
| tetthet = 2,947 g/cm³. 
| annet =  
}}
'''Aragonitt'''{{Efn|Navngitt i 1797 etter typelokaliteten Molina de Aragón, i Spania.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-307.html|tittel=Aragonite: Mineral information, data and localities|besøksdato=2024-10-21|forlag=mindat.org}}</ref>}} er et [[kalsiumkarbonat]].<ref name=":1" /><ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=aragonitt|url=https://snl.no/aragonitt|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-10-21|språk=no|fornavn=Rune S.|etternavn=Selbekk}}</ref> Den er en av tre [[Polymorfi (krystallografi)|polymorfer]] med samme kjemiske sammensetning, hvor de to andre er [[kalsitt]] og [[vateritt]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kalsiumkarbonat|url=https://snl.no/kalsiumkarbonat|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-10-21|språk=no|fornavn=Bjørn|etternavn=Pedersen}}</ref> 

Kalsitt har trigonalt krystallsystem mens aragonitt har orthorombisk krystallsystem. Den er tavleformet, [[prisme (geometri)|prismatisk]] eller nålformet, ofte med spisse, [[pyramide]]formete eller meiselaktige endeflater, og kan danne søyler eller stråleformete aggregater. Det er vanlig med multiple tvillingkrystaller, som har en [[heksagon]]al form. 

Aragonitt er de kalkaktige delene av skallet til ulike mollusker, inklusive koraller. Det er ikke [[perlemor]]et som er dannet av dette mineralet. Organisk dannet aragonitt er strukturelt forskjellig fra uorganisk.

Det opptrer i evaporitter, i avsetninger fra varme kilder og i grotter, der det kan danne korallaktige aggregater. Disse er kjent som jernblomster. Det finnes også i noen metamorfe og magmatiske bergarter.
 
Aragonitt er vanlig i moderne [[sediment]]er, men pleier bare å opptre i yngre bergarter. Det er fordi mineralet er relativt ustabilt. og over tid omdannes aragonitt til kalsitt. Den ytre formen kan fortsatt være den til aragonitt, men en romboedrisk spalting avslører den nye identiteten.
 
Fargen er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig og fargeløs eller hvitaktig krystall med glassaktig glans. Steinen er skjør og brekker lett.  Finner man en hel aragonitt, der splintring og brudd ikke er forekommet, er den en vakker krystallstein.

* Tetthet målt: 2,947 g/cm³
* Tetthet beregnet: 2.944 g/cm³ 
* Krystallsystem: Orthorhombisk
* Klasse HM: m m m(2/m(2/m 2/m) – Dipyramidal.
* Celleparameter: a = 4.95Å, b = 7.96Å, c = 5.74Å
* Proporsjon andel: A: B: C = 0,622: 1: 0,721
* Enhetscellevolum: V 226,17 Å ³ beregnet ut fra enhetscelleparametere.
* Z: 4.
* Refraksjonsseismikk. IR. 1,530 – 1,686

== Forekomster ==
Utfelt fra [[varme kilder]],[[korallrev]], [[perle]]r, [[snegle]]skall, eggeskall og skjellskall.(Amygdaloide hulrom). I [[basalt]] og som [[dryppstein]] i grotter.
 
Observert i Norge i [[Sulitjelma]] malmgruver, sammen med [[zeolitt]]krystaller. I [[Oslofjordfeltet]] ved Dalstjern. Sfærulittiske strålebunter er kjent fra [[Konnerud mineralgruve]] i Drammen. I [[stalaktitt]]form i norske [[marmor]]grotter. På [[Vikafjellet]]. [[Bøverdalen]]. [[Dypingdal]].

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Mindat.org: [http://www.mindat.org/min-307.html Aragonite: Aragonite mineral information and data]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalsiummineraler]]
[[Kategori:Karbonatmineraler]]