Redigerer Apostolisk nuntiatur

[[Fil:Holy See missions accreditations and relations.svg|thumb|350px|{{legend|#00FF00|Diplomatiske forbindelser, resident stasjon, nuntius har ambassadørs rang med tilleggsprivilegier<ref>Som hva gjelder presidens, i noen land er nuntien automatisk ''[[doyen]] uavhengig av tid på post''.</ref>}} {{legend|#00FFFF|Diplomatiske forbindelser, ikke-resident akkreditering  med tilleggsprivilegier}}  {{legend|#008000|Diplomatiske forbindelser, nuntius har regulær  ambassadørstatus}}{{legend|#0000FF|Diplomatiske forbindelser, ikke-resident akkreditering, regulær ambassadørstatus}} <br /> {{legend|#FF0000|Formell kontakt med regjeringen, men ingen diplomatiske forbindelser}} {{legend|#FF8040|Representant kun til den stedlige katolske kirkes medlemmer, ingen diplomatiske forbindelser}}]]

'''Apostoliske nuntiaturer''' er [[Utenriksstasjon|diplomatiske stasjoner]] for [[Den hellige stol]], og likestilles med ambassader.

==Etymologi ''nuntiatur'' og ''ambassade''==
Historisk støter man ikke på terminologien «nuntiatura apostolica» i dokumenter før midten av [[1300-tallet]]. Den apostoliske nuntiens funksjon er imidlertid betydelig eldre, og er direkte gjenkjennelig i de såkalte ''missi discurrentes'' eller ''apocrisarii'' (termer benyttet i middelalderen) som var de pavelige respresentanter ved den bysantinske keisers hoff i Konstantinopel.<ref name="ReferenceA">Ludovico Antonio Muratori: ''Rerum Italicarum Scriptores'', Tomo I, diss. 9.</ref><ref name="google.it">Gaetano Moroni: ''Nunzio apostolico, [[Dizionario di erudizione storico-ecclesiastica]]'', Vol. LVIII, p. 151-172, In Venezia: dalla Tipografia Emiliana, 1840, [https://www.google.it/books?id=SWUAAAAAMAAJ&pg=PA151].</ref>

Den moderne ''[[ambassade]]'' har også en lang historie bak seg; det er først etter Wienerkongressen i 1815 at det begynte å bli en entydighet, altså slik at man kan si at terminologien ''nuntiaturer'' (for de pavelige diplomatiske stasjoner) var entydig innarbeidet flere århundrer før ''ambassader'' ble det for statene.

I noen stater benytter også Pavestolen av språklige grunner eller for enkelthets skyld begrepet ''ambassade'' (eller tilsvarende, som ''sefarat/safarat'' på arabisk) om sine nuntiaturer.

==Status==
Selv om Den hellige stol ikke er en stat, betraktes et nuntiatur som en diplomatisk stasjon synonymt med og på samme nivå som en [[ambassade]] og med ekstraterritorialitet; begge deler gjelder også i de ikke-katolske land, så også for de nordiske land.<ref>Oslo Diplomatic List [https://www.regjeringen.no/en/dep/ud/about_mfa/diplomatic_relations/id447053/ øverste lenke], lest 18. september 2019.</ref>

Den diplomatiske størrelse det apostoliske nuntiatur representerer er ikke-territoriell, og dermed ikke å betrakte som Vatikanstatens ambassade (verken som en moderne tildragelse eller arvtaker etter «forløperen» [[Kirkestaten]]).<ref>Den norske oversettelse av Wienerkonvensjonen (1961) som den gjengis på lovdata kan gi et annet inntrykk der det i art. 16 tales om Vatikanet; den originale tekst avskjærer misforståelsen idet den skriver «Saint-Siège» (Den Hellige Stol). Også i den periode mellom 1870 og 1929 som Pavestolen ikke hadde suverenitet over noe territorium, utvekslet den diplomatiske representanter med en rekke stater og hadde apostoliske nuntiaturer.</ref>

Det ligger i sakens natur at et nuntiatur ikke utsteder noen visum. Man har heller ikke konsulater.

Stater som ønsker diplomatiske forbindelser med [[pave]]n sender ikke sine [[ambassadør]]er til [[Vatikanstaten]], men til Den hellige stol. Ifølge [[Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem]] har den [[Nuntius|apostoliske nuntius]] samme rang som en ambassadør ''extraordinaire et plénipotentiaire''.<ref>Wienerkonvensjonen 14,2</ref>

==Historie==
Historisk støter man ikke på terminologien «nuntiatura apostolica» før midten av [[1300-tallet]], men fenomenet har en lang forhistorie. Den apostoliske nuntiens funksjon er direkte gjenkjennelig i de såkalte ''missi discurrentes'' eller ''apocrisarii'' (termer benyttet i middelalderen) som var de pavelige respresentanter ved den bysantinske keisers hoff i Konstantinopel.<ref name="ReferenceA"/><ref name="google.it"/>

Apparatet med diplomatiske representanter for Den Hellige Stol som det ble konsolidert organisatorisk med betegnelsen ''apostolisk nuntius'', kom med [[pave Paul III]] (1534-1549). Etter [[Tridentinerkonsilet]] (1545-1563) ble nuntiene hjørnesteiner i den romerske kirkes utenrikspolitikk<ref>Paolo Mieli: ''L'arma della memoria. Contro la reinvenzione del passato'', Rizzoli, Milano 2015, s. 78.</ref>.

Pavelige nuntier som dro på oppdrag til fremmede lands ledere, har man således hatt lenge før man fikk ''nuntiaturer'', det vil si faste stasjoner. På 1500-tallet oppstod det slike fast innrettede stasjoner for Den Hellige stols sendemenn, i første omgang ved utvalgte katolske kongelige hoff. Det gjaldt først steder som [[Wien]] og [[Graz]], i [[Madrid]], eller hos [[kurfyrste]]r. Den eldste etablering av dette slag var det stående nuntiatur ved kong [[Ferdinand I (HRR)|Ferdinand I]]s hoff i Wien; det ble innrettet i 1529.

Nuntiaturenes ekstraterritoriale rettigheter er blitt demonstrert i praksis ved noen anledninger i moderne tid:

Den kubanske kardinal [[Manuel Arteaga y Betancourt]] fant tilflukt i nuntiaturet for å unnslippe forfølgelse av [[Fidel Castro]]s kommunistiske stye i 1961. Etter general Pinochets kupp i [[Chile]] kom det også til det pavelige nuntiatur noen som søkte sikkerhet; i 1984 utvirket den apostoliske nuntius [[Angelo Sodano]] fritt leide ut av landet og til [[Ecuador]] for fire medlemmer av ''[[Movimiento de Izquierda Revolucionaria]]'' (MIR) som hadde søkt om politisk asyl og hadde søkt tilflukt i nuntiaturet.<ref name=Mercurio>[http://diario.elmercurio.cl/detalle/index.asp?id={e635c013-5037-4e40-9d8a-ccd277c32645} Sodano, el contacto de Chile en el Vaticano] i [[El Mercurio]] 21. november 2004. Lest 22. september 2008</ref> [[USAs invasjon av Panama|USA invaderte Panama]] med styrker for å avsette president Noriega den [[20. desember]] [[1989]]. Da flyktet han til Den Hellige Stols nuntiatur i Panama byen der han etter et par uker gav opp og overgav seg til amerikanerne den 3. januar 1990.

==Norge==
Pavestolens forbindelser med Norge skjer over en sideakkreditering fra Sverige – Det apostoliske nuntiatur i Sverige ligger i [[Djursholm]],<ref>[[Stockholms katolska stift]]: [https://www.katolskakyrkan.se/katolska-kyrkan-i-varlden/nordiska-nuntiaturen ''Nordiska nuntiaturen'']. Lest 13. april 2019.</ref> en forstad til [[Stockholm]].

==Billedgalleri==
<gallery>
Be Apostolic nunciature 01.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Berlin]]
Turmstraße - Turmhof Plittersdorf.JPG|Det apostoliske nuntiatur i Forbundsrepublikken Tyskland var i perioden 1952–2001 i [[Bonn]]
Bern Thunplatz Villa des päpstlichen Nuntius DSC04129.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Bern]]
Apostolic Nunciate in Buenos Aires.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Buenos Aires]]
Apostolic Nuncio in Canberra.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Canberra]]
Apostolic Nunciature, Jakarta.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Jakarta]]
Embassy of Vatican in Kyiv.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Kyiv]]
Apostolic Nunciature.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[London]]
2017_Rabat_Walk_01.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Malta]]
Moscow, Tikhvinskaya 37-7.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Moskva]]
Apostolic nunciature in Paris.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Paris]]
Apoštolská nunciatura n1.JPG|Det apostoliske nuntiatur i [[Praha]]
Apostolic Nunciature in Pretoria.JPG|Det apostoliske nuntiatur i [[Pretoria]]
Holy See Embassy, Seoul.png|Det apostoliske nuntiatur i [[Seoul]]
NunciatureSofia.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Sofia]]
Apostolic Nunciature to China (2015-).jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Taipei]] (Taiwan)
Embassy_of_Vatican_in_Tehran_1.JPG|Det apostoliske nuntiatur i [[Teheran]]
Nuncjutura Apostolska - panoramio.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Tirana]]
Washington DC August 2018 16 (Apostolic Nunciature to the United States).jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Washington D.C.]]
Apostolische Nuntiator Wien DSC 9195w.jpg|Det apostoliske nuntiatur i [[Wien]]
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
*Joël Benoît d'Onorio: ''Le Saint-Siège et le droit international'' in ''Le Saint Siège dans les relations internationales'', actes du colloque organisé les 29 et 30 janvier 1988 par le département des sciences juridiques et morales de l'Institut Portalis, Cujas et Cerf, Paris, 1989 {{ISBN|2-204-03106-2}}.
*Henry Biaudet: ''Les nonciatures apostoliques permanentes jusqu'en 1648'', Helsinki, 1910, 329 
*Liisi Karttunen: ''Les nonciatures apostoliques permanentes de 1650 à 1800'', E. Chaulmontet, Genève, 1912.
* Michael F. Feldkamp: ''Geheim und effektiv. Über 1000 Jahre Diplomatie der Päpste''. Sankt-Ulrich-Verlag, Augsburg 2010, ISBN 978-3-86744-150-6.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den hellige stol]]
[[Kategori:Diplomati]]
[[Kategori:Ambassader]]