Redigerer Apostel

{{kristendom}}
[[Fil:St.Paul-PhilippeChampaigne.jpg|mini|left|Paulus malt av [[Philippe de Champaigne]] på 1600-tallet.]]
[[Fil:Apostles capp.JPG|mini|left|Jesus og hans tolv disipler. [[Freske]] fra [[Kappadokia]] fra rundt 1100-tallet.]]
'''Apostel''' (av [[gresk]] ἀπόστολος/''apóstolos'' = sendebud).<ref>https://naob.no/ordbok/apostel</ref> Ordet innebærer at man er sendt med en [[fullmakt]] og opptrer med [[autoritet]] på vegne av oppdragsgiveren, i motsetning til en budbærer eller [[herold]] som bare fremfører et budskap på vegne av en annen.

==Ordets betydning==
I [[latinsk]]e [[Bibelen|bibler]] er ordet oversatt med «[[misjonær]]». Begrepene «apostel» og «misjonær» brukes i dag – og gjennom kirkehistorien – likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike [[språk]]. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær. Apostel er ikke det samme som [[disippel]]. En disippel er en elev av en åndelig leder/lærer, og både [[Johannes Døperen]] (Matt 9,14) og [[fariseer]]ne hadde disipler.<ref>http://www.katolsk.no/biografier/historisk/apostler</ref> Det er naturlig at man først er en disippel før man eventuelt kan bli en apostel. I [[Johannesevangeliet]] 6,66<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=joh+6%2C66 Joh 6,66]</ref> står det at mange av Jesu disipler forlot ham etter talen han holdt i [[Kapernaum]]s [[synagoge]]. Andre ble hans apostler. Den største, [[Paulus]], «hedningenes apostel», var ikke blant Jesu tilhengere mens Jesus levde. Og etter Jesu død og oppstandelse var han en stor motstander og forfølger av de kristne, og var også enig i drap på disse. Det var som deltaker i en kristenforfølgelse at han fikk se og høre Jesus, den oppstandne, i et kraftig syn som beskrives tre steder i [[Apostelgjerningene]] (Apgj. kap. 9,<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=apg+9 Apg 9]</ref> 22<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=apg+22 Apg 22]</ref> og 26<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=apg+26 Apg 26]</ref>). Etter omvendelse, [[bønn]] og ydmykhet, [[dåp]] og flere års læretid som disippel, sendte [[Gud]] ham ut til å være hedningenes apostel. Betegnelsen «apostel» brukes særlig om [[misjonær]]er som bringer evangeliet til nye land og folk. Mange [[helgen|helgener]] hylles som apostler; eksempelvis hylles Sankt [[Ansgar]] som «[[Norden|Nordens]] apostel», [[Apostelen Tomas|Sankt Tomas]] feires som Persias og Indias apostel, og [[Jakob den yngre|Sankt Jakob]] som apostel for [[Den iberiske halvøy]]. Gjennom kirkens mange [[skisma|skismaer]] har apostlenes funksjoner og [[Apostolisk suksesjon|suksesjonslære]] fått divergerende betydning og praksis, både nå og gjennom tidene.
== Jesu tolv apostler ==
[[Det nye testamentet]] forteller at Jesus hadde mange disipler, men at han valgte ut tolv av dem og kalte dem apostler.<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=luk+6%2C12-16 Luk 6,12-16]</ref> Apostlene hadde et spesielt nært forhold til Jesus mens han drev sin undervisning. Blant annet var de tolv med på [[Nattverd|Jesu siste måltid]].<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=matt+26%2C20-29 Matt 26,20-29]</ref> De tolv representerer Guds folks tolv stammer, en premiss for Jesu [[messias]]<nowiki/>verdighet.

Apostlenes viktigste oppgave skulle dog være etter Jesu død og oppstandelse. Da mottok de [[Misjonsbefalingen]] som er «programerklæringen» for all [[kristendom|kristen]] misjon.<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=matt+28%2C16-20 Matt 28,16-20]</ref> De tolv apostlene grunnla deretter historiens første kristne [[menighet]], som var i [[Jerusalem]].<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=apg+2%2C14 Apg,2,14ff]</ref> De grunnla dessuten den første kristne misjonsbevegelse, som beskrives i de første tolv kapitler av [[Apostlenes gjerninger]]. På denne bakgrunn betegnes Kirken som «apostolisk», og [[katolsk]]e [[biskop]]er regner seg som apostlenes etterfølgere.<ref>http://www.katolsk.no/biografier/historisk/apostler</ref>

I ''[[Apostlenes gjerninger]]'' tillegges tallet tolv stor betydning som en parallell til [[Israel]]s tolv stammer.<ref>https://snl.no/disippel</ref> Likevel sies ingenting annet enn navnene om ni av disse tolv. Det fokuseres på Peter, men heller ikke han omtales etter kapitel 15. Ellers hører vi bare om Paulus, som slett ikke var en av «de tolv» og aldri møtte Jesus i hans levetid. I Johannesevangeliet 6,67<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=joh+6%2C67 Joh 6,67]</ref> henvender Jesus seg uten nærmere forklaring til «de tolv».
[[Fil:Washing_of_the_Feet_-_Capella_dei_Scrovegni_-_Padua_2016.jpg|thumb|Jesus vasker disiplenes føtter. [[Giotto]], [[Scrovegni-kapellet]].]]
Tradisjonen sier at elleve av de tolv apostlene ble drept for sin tros skyld.<ref>Ivar Welle, ''Kirkens historie bind 1'', s.28, Antikkforlaget, Nærbø 1987. Nytrykk fra Lutherstiftelsen</ref> Den eneste som døde en naturlig død i høy alder, var [[Apostelen Johannes|Johannes]].

== Apostlenes navn ==
Apostlene var fra [[Galilea]] hvor folk flest snakket både gresk og [[arameisk]]. Derfor opptrer apostlene noen ganger med arameiske navn og andre ganger med greske navn. I tillegg fikk noen av dem tilnavn: Simon Bar-Jona er mest kjent under navnet [[Apostelen Peter|Peter]], men ''petros'' er det greske ordet for «klippe» og egentlig ikke et navn. [[Judas Iskariot]] forrådte Jesus og begikk deretter selvmord. Han ble derfor etter Jesu død erstattet med [[Apostelen Mattias|Mattias]], som deretter ble regnet som en av de tolv på linje med de som Jesus selv hadde utpekt.<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=apg+1%2C15-26 Apg 1,15-26]</ref> Imidlertid ble det ikke valgt noen til erstatning for Jakob etter at han var død.<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=apg+12%2C2 Apg 12,2]</ref>

Det nye testamentet inneholder fire lister over de tolv apostlene. Disse såkalte apostelkatalogene består av tre grupper med fire navn. Det er alltid de samme personene som står først i hver gruppe, mens rekkefølgen for øvrig later til å være tilfeldig.

{| class="wikitable"
! [[Matteusevangeliet|Matteus]] 10,2-4 !! [[Markusevangeliet|Markus]] 3,16-19!! [[Lukasevangeliet|Lukas]] 6,14-16!! [[Apostlenes gjerninger|Apostlenes gj.]] 1,13
|-
|'''[[Simon Peter]]''' || '''Simon''' '''Peter'''|| '''Simon''' '''Peter''' || '''Simon''' '''Peter''' 
|-
|[[Apostelen Andreas|Andreas]] || [[Apostelen Jakob|Jakob sønn av Sebedeus]] || Andreas || [[Apostelen Johannes|Johannes]]
|-
|Jakob sønn av Sebedeus  || Johannes|| Jakob|| Jakob
|-
|Johannes  || Andreas|| Johannes|| Andreas
|-
|'''[[Apostelen Filip|Filip]]'''|| '''Filip'''|| '''Filip'''|| '''Filip'''
|-
|[[Apostelen Bartolomeus|Bartolomeus]]|| Bartolomeus|| Bartolomeus|| [[Apostelen Tomas|Tomas]]
|-
|Tomas || [[Apostelen Matteus|Matteus]] || Matteus || Bartolomeus
|-
|Matteus (tolleren)|| Tomas || Tomas || Matteus
|-
|'''[[Apostelen Jakob, sønn av Alfeus|Jakob]]''' '''sønn av Alfeus'''|| '''Jakob''' '''sønn av Alfeus'''|| '''Jakob''' '''sønn av Alfeus'''|| '''Jakob''' '''sønn av Alfeus'''
|-
|[[Apostelen Taddeus|Taddeus]]|| Taddeus|| [[Apostelen Simon seloten|Simon seloten]]|| Simon seloten
|-
|Simon seloten|| Simon seloten|| [[Judas sønn av Jakob]]|| Judas sønn av Jakob
|-
|Judas Iskariot|| Judas Iskariot|| Judas Iskariot|| Mattias (Apg 1,26)
|}

== Litteratur ==
Jesu tolv apostler er omhandlet i en mengde [[litteratur]] og bildende kunst. De eldste vitnesbyrd om apostlene utenfor Det nye testamentet er fra skriftene til de såkalte [[de apostoliske fedre|apostoliske fedre]], hvorav noen kjente apostlene personlig.<ref>Peter Halldorf, ''21 kirkefedre''. Luther Forlag, Oslo 2001</ref> 

Av bøkene i Bibelen tilskrives det ene av evangeliene til apostelen Johannes sitt forfatterskap, i tillegg til tre brev og den [[apokalypse|apokalyptiske]] boka [[Johannes' åpenbaring]]. Peter tilskrives to brev. Matteus skrev ett av evangeliene. Dessuten regner man med at Markus fikk mye av sin informasjon fra Peter da han skrev sitt evangelium.<ref>''Illustrert bibelleksikon, bind 1'', s 109</ref>

== Tidlig kristen tid ==
I den første kristne tid ble tittelen apostel også brukt om andre menn og kvinner med viktige funksjoner i misjonarbeidet. De mest kjente av de som kalles apostler i Nytestamentet, er [[Barnabas]], Paulus,<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=apg+14%2C14 Apg, 14,14]</ref> [[Silas]] og [[Timoteus]].<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=1tess+2%2C7 1. Tess 2,7], jmf 1,1</ref> Den eneste kvinnelige apostel nevnt i Det nye testamente, er [[Junia]].

Disse apostlene omtales noen ganger som «[[Den hellige ånd]]s» apostler, for å skille dem fra de tolv som Jesus selv utvalgte. Paulus var altså ikke blant Jesu tolv apostler, men tilhørte denne andre gruppen.

== Kirkehistorien ==
Gjennom kirkehistorien har misjonærer som har gjort et banebrytende arbeid, blitt tillagt tittelen apostel. Det har sin bakgrunn i at Paulus omtalte seg selv som «hedningenes apostel».<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=rom+11%2C13 Rom 11,13]</ref> Eksempler på slike er: Ansgar, «Nordens apostel»,<ref>''Caplex''. J.W.Cappelens Forlag AS, Oslo 2004</ref> [[Hans Egede]], «[[Grønland]]s apostel»<ref>''Caplex''</ref> og [[Hudson Taylor]], «[[Kina]]s apostel».

Noen kirkesamfunn har inkludert begrepet «apostel» i sin styringsstruktur. [[Den romersk-katolske kirke]] anser [[paven]] som Kristi apostel. Nyere [[karismatisk]]e menigheter er noen ganger tilknyttet «apostler» eller såkalte «apostoliske nettverk». Disse forskjellige kirkesamfunnene har dog svært ulik oppfattelse av hva «apostel» betyr.

== Apostler i dag? ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Framveksten av [[karimatisk kristendom|den karismatiske bevegelse]] har de siste årene reaktualisert begrepet «apostel».<ref>Gene Edwards: Etterord til ''Menighetens første år, del 2'', Tusenfryd Forlag, Askim, 1981</ref> Mange karismatiske menigheter har et ideal om et lederskap bestående av de såkalte «fem tjenestegaver» som Paulus beskriver: Apostler, [[profet]]er, [[evangelist]]er, hyrder og lærere.<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen/?parse=ef+4%2C11-13 Ef 4,11-13]</ref> Som den fremste gaven anses apostelen.<ref>John Noble, ''Rystelsen.'' Kapittel 6 «Ut av fangenskapet – den nye apostoliske menighet». Prokla-Media, Ottestad 2002</ref>

Stadig flere norske bevegelser har omtalt seg selv som «apostoliske nettverk». Blant de som var mest aktive i årene rundt 2010 var [[Kristent Nettverk]]<ref>[http://www.krinet.no/modules.php?op=modload&name=Sections&file=index&req=viewarticle&artid=39 Kristent Nettverks hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.krinet.no/modules.php?op=modload&name=Sections&file=index&req=viewarticle&artid=39 |date=20070708014323 }}</ref> og [[Doulos-nettverket]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.doulos.no/ |tittel=Doulos sin hjemmeside |besøksdato=2008-07-10 |arkiv-dato=2008-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080420121337/http://www.doulos.no/ |url-status=død }}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://www.akademiaforlag.no/wp-content/uploads/sites/13/2017/10/Norsk-leksikon-09.pdf|tittel=Norsk pinsekristendom og karismatisk fornyelse. Ettbinds oppslagsverk|etternavn=Lie|fornavn=Geir (red.)|utgiver=REFLEKS Publishing|år=2008|besøksdato=2023-04-17|arkiv-dato=2021-07-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210709190132/http://www.akademiaforlag.no/wp-content/uploads/sites/13/2017/10/Norsk-leksikon-09.pdf|url-status=yes}}</ref> Apostler har også vært diskusjonstema innad i [[pinsebevegelsen]].<ref name=":0" /><ref>[http://www.refleks-publishing.com/Files/Apostelgaven.pdf Reflex Publishing: ''Apostler og aposteltjeneste i internasjonal pinsekristendom.''] {{Wayback|url=http://www.refleks-publishing.com/Files/Apostelgaven.pdf |date=20080905191041 }}</ref> 

Tilhengerne av denne form for styringsstruktur hevder at man oppnår to store fordeler ved slike apostoliske nettverk: De fleste karismatiske menigheter er selvstendige og uavhengige. I mange slike menigheter har [[pastor]]en stor innflytelse. Ved å knytte seg til et apostolisk nettverk, vil pastorens makt balanseres gjennom innspill fra mennesker som står utenfor den lokale situasjonen. Dessuten vil en lokal menighet tilknyttet et større nettverk få tilgang på flere ressurser.

Dette synet på apostler i dag har blitt kritisert på to plan:
*Det første er rent [[teologi]]sk: Er virkelig avsnittet i [[Efeserbrevet]] dekkende for Paulus' syn på kirkeorganisasjon? Eller er det kun et eksempel, men på ingen måte fullt dekkende for Paulus sitt syn?
*Et annet teologisk-fundert spørsmål er om Paulus sin [[ekklesiologi]] er bindende for kristne kirker i dag, eller om man kan – eller til og med ''bør'' – organisere kirken på annen måte i dagens samfunn.

Den andre kritikken er [[sosiologi]]sk. Siden dagens apostler hevder å være sendt fra [[Gud]] med autoritet, blir det vanskelig å opponere mot dem. Dette kan åpne opp for [[manipulasjon]] og maktmisbruk.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk fra Det nye testamente]]
[[Kategori:Bibelske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Kristne begrep]]
[[en:Apostle]]
[[sv:Apostel]]