Redigerer
Apomorfi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Apomorfi''' er fagordet som brukes i [[fylogenetikk]]en for å betegne [[homologi (biologi)|homologi]]er som er ''avledete'' (''apomorfe'').<ref>Brusca, R.C. & Brusca, G.J. (2002): «Classification, Systematics, and Phylogeny», side 23-39 i ''Invertebrates.'' Sinauer Associates</ref> == Begrepsparet apomorfi–plesiomorfi == ''Apomorfi'' danner et begrepspar med fagordet '''plesiomorfi''', som betegner de homologe egenskapene som er ''opprinnelige'' (''plesiomorfe''). Å identifisere apomorfier for [[Gruppe (biologi)|grupper]] av [[organismer]] er et viktig skritt i rekonstruksjonen av [[Slektskap (evolusjon)|slektskapsforholdene]] mellom disse gruppene. Alle homologier kan være både apomorfier og plesiomorfier, avhengig av «hvor i stamtreet man ser på dem». Begrepsparet er m.a.o. ''relativt'', og [[biologi|biologer]] spesifiserer derfor vanligvis ''for hvilken gruppe'' en egenskap er apomorf eller plesiomorf. === Eksempel: pattedyrenes pels === Egenskapen «pels» er for eksempel en homologi for [[pattedyr]]. Pels oppstod i [[stamart|forfedrene]] til pattedyr, og er derfor en ''apomorfi'' for pattedyr – et såkalt ''avledet'' (eller «nytt») trekk ved pattedyrene eller en «evolusjonær nyvinning». Egenskapen ''pels'' (blant mange andre egenskaper) kan dermed fortelle oss at [[kloakkdyr]], [[placentale pattedyr]] og [[pungdyr]] er nært [[Slektskap (evolusjon)|beslektet]] med hverandre: Alle tre gruppene – og like viktig: ''ingen annen'' gruppe – har pels. Når pels er en homologi for pattedyr, er selvfølgelig håret vårt (som er en rest av pelsen) også homolog med [[Bjørnefamilien|bjørnens]] pels. Det betyr selvfølgelig ikke at bjørnen er spesielt nært beslektet med oss. Når man ser på ''[[Gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper|delgrupper]]'' av pattedyr, kan pels ikke fortelle noe om slektskap. Egenskapen «pels» er her en ''plesiomorfi'': For to pattedyr er det å ha pels en ''opprinnelig'' egenskap, og kan derfor ikke brukes for å avlede slektskap. Man ser altså at en egenskap betegnes som apomorf eller avledet bare når den (evolusjonært sett) er ny for en gitt gruppe. ''Innenfor'' denne gruppen er denne homologien derimot en plesiomorfi eller opprinnelig egenskap. «Opprinnelig» (plesiomorf) trenger slett ikke å bety «[[primitivitet (biologi)|primitiv]]». Flere hulelevende fiskearter har for eksempel mistet [[øye|øynene]] sine (eller i det minste øynenes funksjon). At disse fiskene er blinde, er apomorft for dem, mens det å ha funksjonsdyktige øyne var den ''opprinnelige'' – men neppe «primitive» – tilstanden for fisk. == Fylogenetikk == '''Fylogenetikk''' er den delen av [[evolusjonsbiologi]]en som rekonstruerer [[Stamtre (evolusjon)|stamtrær]]; det vil si vitenskapen som avslører [[Slektskap (evolusjon)|slektskapsforholdene]] mellom [[art]]er eller [[Gruppe (biologi)|grupper]] av arter. I fylogenetikken er begrepsparet analogi/plesiomorfi viktig fordi det synliggjør ''hvor'' i stamtreet man kan bruke en gitt [[homologi (biologi)|homologi]] som et argument for et slektskapsforhold. For å kunne skille mellom [[polyfyletisk gruppe|polyfyletiske]], [[parafyletisk gruppe|parafyletiske]] og [[monofyletisk gruppe|monofyletiske grupper]] må man for eksempel lete etter apomorfier. En '''naturlig gruppe''' vil ha én eller flere apomorfier. Er en gruppe utelukkende kjennetegnet ved plesiomorfier, er det sannsynlig at den er [[parafyletisk]], at den altså ikke utgjør noen fullstendig slektskapsgruppe. === Eksempel: fiskenes finner === Man har for eksempel definert [[fisk]] på grunnlag av at de lever i vannet og har [[Finne (biologi)|finner]]. Det samme gjaldt imidlertid for [[stamart]]en til de [[landlevende virveldyr]]ene. Alle virveldyr (faktisk alt [[liv]] på jorden) har opprinnelig levd i vann, og en akvatisk levemåte kan derfor ikke brukes for å begrunne at fisk skal defineres som én naturlig gruppe. Parede finner oppstod i stamarten til [[kjevemunner|kjevemunnene]], er altså en apomorfi for disse og kjennetegner dem som en naturlig gruppe. For ulike fiskegrupper er derimot finner en opprinnelig egenskap (plesiomorfi). «Fisk» er derfor en parafyletisk gruppe. ==Referanser== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Evolusjonsbiologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon