Redigerer Apollon Epikourios-templet

{{Infoboks verdensarven
|tittel= Apollon Epikourios-templet
| navn2 = 
|bilde=The Temple of Apollo Epikourios at Bassae, east colonnade, Arcadia, Greece (14087181020).jpg
|bildetekst=Apollon Epikourios-templet
|land=Hellas
|sted=Bassae 
|år=1986
|sone=Europa
|kriterium=i, ii, iii
|nr=392
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 37.2547
| lengdegrad = 21.5401
|koordinatregion=GR
}}
'''Apollon Epikourios-templet''' i Bassae ([[latin]]: ''Bassae''; [[gresk]]: Βάσσαι, ''Bassai'', «lille fjelldal»)<ref name="HellenicMinistry">Hellenic Ministry of Culture: [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=6664 The Temple of Epicurean Apollo] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=6664 |date=20070509054416 }}. Arkivert fra [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=6664 originalen] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=6664 |date=20070509054416 }} den 9.mai 2009 hos ''Wayback Machine''</ref> er et kulturelt og [[arkeologi]]sk minnesmerke i [[Hellas]] som er en del av [[Verdensarven|verdens kulturarv]]. Det er lokalisert i Ikhalía i den regionale enheten [[Messenia]] i den sørvestlige delen av [[Peloponnes]]. Bassae ligger nær landsbyen Skliros, nordøst for [[Figaleia (Hellas)|Figaleia]], sør for [[Andritsaina]] og vest for [[Megalopolis]]. 

Stedet har betydning for å være lokaliseringen det relativt godt bevarte Apollon Epikourios-templet, konstruert en gang på midten av 400-tallet f.Kr. Det var det første greske stedet som i [[1986]] ble utpekt og listet i Verdensarven av [[UNESCO]].<ref name="UNESCO1">[http://whc.unesco.org/pg.cfm?cid=31&id_site=392 «Temple of Apollo Epicurius at Bassae»], ''World Heritage List''.</ref> Det godt bevarte tempelet er datert fra midten til sent på 400-tallet f.Kr. Det er lokalisert i den nordøstlige delen av [[Elis]] i [[Hellas]]. I den [[Klassisk tid|klassiske]] [[antikken]] var stedet en del av [[Arkadia]]. Selv om tempelet geografisk lå fjernt fra de betydelige enhetene i [[antikkens Hellas]], er det et av de mest studerte greske templer på grunn av dets mangfold av uvanlige arkitektoniske trekk.

== Tempelhelligdommen ==

Tempelet var dedikert til [[Apollon|Apollon Epikourios]] («Apollon hjelperen»). Det var formgitt av [[Iktinos]], arkitekt i Athen for [[Hefaisteion]] og [[Parthenon]].<ref name="HellenicMinistry"/> Den greske geografen og forfatteren [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] fra 100-tallet e.Kr. lovpriste tempelet ved at det overgikk alle andre, unntatt tempelet for [[Athene]] i [[Tegea]], for steinens skjønnhet og konstruksjonens harmoni.<ref> Pausanias, 8.41.7 ff.</ref> Templet ligger på en høyde som er 1131 [[meter over havet]] ved skråningen av fjellet Kotylion.<ref name="HellenicMinistry"/>

=== Konstruksjon ===
[[Fil:Bassai Temple of Apollo Plan.svg|left|thumb|350px|Gulvplanet til tempelet:<br/>1 = ''Opisthodomos'' (bakrommet), 2 = ''Adyton'' (innerste helligdom), 3 = ''[[Cella|Naos]]'', 4 = ''[[Portiko|Pronaos]]'']]
Tempelet er plassert i retningen nord-sør, i motsetningen til de fleste greske templer som er plassert i retningen øst-vest. Dets hovedinngang er fra nord. Det var nødvendig grunnet den begrensede plassen tilgjengelig på den bratte fjellskråningen. For å overkomme denne begrensningen ble en dør plassert på siden av tempelet, kanskje for å slippe inn lys for kultstatuen.

Tempelet er relativt beskjedent i størrelsen hvor dets [[stylobat]] (den plattform som [[kolonnade]]n med [[søyle]]r hviler på) måler 38,5 ganger 14,5 meter,<ref>[https://web.archive.org/web/20061231045240/http://www.worldheritagesite.org/sites/apolloepicurius.html Temple of Apollo Epicurius at Bassae], World Heritage Site, UNESCO. Arkivert fra [http://www.worldheritagesite.org/sites/apolloepicurius.html originalen] den 31. desember 2006 hos ''Wayback Machine''.</ref> som hadde [[Dorisk søyleorden|dorisk]] [[peristyl]] på seks ganger femten [[søyle]]r. Taket etterlot et sentral rom åpen for lys og luft. Tempelet var bygget helt holdent av grå [[kalkstein]] fra [[Arkadia]],<ref>Theodoropoulos, Takis (januar 1996: [http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1310/is_1996_Jan/ai_18082754 «The temple of Apollo the Helper - Heritage»] {{Wayback|url=http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1310/is_1996_Jan/ai_18082754 |date=20191017084526 }}, ''UNESCO Courier''</ref> unntatt for [[frise]]n som var hogd ut fra [[marmor]] (antagelig antikk tid farget med maling). Som de fleste betydelige greske templer hadde det tre «rom» eller ''[[portiko]]'' pluss en [[Cella|''naos'']] og en ''opisthodomos'' (bakrom). Naos kan ha huset en [[Idol|kultstatue ]] av [[Apollon]], skjønt det er også antatt at den enkeltstående [[Kapitél_(arkitektur)#Korintisk|ur-korintiske]] [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]] oppdaget av [[Charles Robert Cockerell]] og siden mistet i havet, kan ha toppet en enkelt søyle som sto i midten av naos, og hadde til hensikt å være en anikonisk (billedforbud) representasjon av Apollon Borealis. Tempelet mangler en del optiske raffinement som [[Parthenon]] har, slikt som umerkelig kurvet gulv, skjønt søylene har [[entasis]].<ref>Dinsmoore (1933), s. 207</ref>

Tempelet er uvanlig ved at det har eksempler fra alle tre klassiske søyleordener som ble benyttet i [[gresk arkitektur]] i antikken: [[Søyleorden|dorisk]], [[Søyleorden|jonisk]] og [[Søyleorden|korintisk]].<ref name="HellenicMinistry"/> Doriske søyler utgjør peristylen mens joniske søyler støtter interiøret og en enkelt korintisk søyler sto i midten av interiøret.<ref>Spawforth, Antony (2006): [https://www.worldcat.org/oclc/63702755 ''The complete Greek temples''], London: Thames & Hudson, ISBN 0500051429. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/63702755 63702755], s. 156–157.</ref> Den korintiske [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]]en er det eldste eksempelet av søyle orden som til dags dato er funnet.<ref name="HellenicMinistry"/>

<!-- [[Fil:Temple apollon vasses2 OLC.jpg|thumb|upright|En del av den bevarte søylegangen for tempelet for Apollon Epikourios.]] -->
Det var relativt sparsommelig dekorert i det ytre.<ref>Dinsmoor, William (januar-mars 1939): «The Lost Pedimental Sculptures of Bassae», ''American Journal of Archaeology'' '''43''' (1), s. 27-47. William Dinsmoor made a detailed case for recognising former pedimental sculptures from Bassae, looted by Romans, in three pedimental figures of Niobids discovered at various times in the later nineteenth century on the site of the Gardens of Sallust, Rome.</ref> På innsiden var det en uavbrutt jonisk frise som viste athenerne i kamp med [[amasoner]] og lapther i kamp med [[kentaur]]er.<ref name="thebritishmuseum"> [http://www.thebritishmuseum.ac.uk/explore/galleries/ancient_greece_and_rome/room_16_bassae_sculptures.aspx Bassae Sculpture], ''British Museum''.</ref> Frisens [[metope]] ble fjernet av Cockerell og fraktet til [[British Museum]] i 1815, hvor de fortsatt er. De står i museets galleri 16 i nærheten av [[Parthenonskulpturene]] som ble tatt fra Athen.<ref name="thebritishmuseum"/> Cockerell dekorerte også veggene i den store trappen i Ashmolean Museum i Oxford med avstøpninger av den samme frisen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.beazley.ox.ac.uk/sculpture/collection/staircase.htm |tittel=Beazley Archive |besøksdato=2018-10-14 |arkiv-dato=2019-10-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191017084525/http://www.beazley.ox.ac.uk/sculpture/collection/staircase.htm |url-status=død }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Cooper, Frederick A. (1978): ''The Temple of Apollo at Bassai, A Preliminary Study'', New York: Garland Pub., ISBN 9780824032227.
* Cooper, Frederick A. (1996): ''The Temple of Apollo Bassitas.'' Bind 1: ''The Architecture.'' American School of Classical Studies at Athens, Princeton (N.J), ISBN 9780876619469.
* Cooper, Frederick A. (1992): ''The Temple of Apollo Bassitas.'' Bind 2: ''The Sculpture.'' American School of Classical Studies at Athens, Princeton (N.J), ISBN 9780876619476.
* Dinsmoor, William Bell (mars 1933): «The Temple of Apollo at Bassae», ''Metropolitan Museum Studies'' '''4''' (2)
* Dinsmoor, William Bell (januar-mars 1939): «The Lost Pedimental Sculptures of Bassae», ''American Journal of Archaeology'' '''43''' (1)
* Spawforth, Antony (2006): [https://www.worldcat.org/oclc/63702755 ''The complete Greek temples''], London: Thames & Hudson, ISBN 0500051429. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/63702755 63702755]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070509054416/http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=6664 Bassae], det greske kulturdepartement
* [http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=1142 Temple of Apollo Epikourios] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=1142 |date=20080304231828 }}, det greske kulturdepartement
* [http://www.abcgallery.com/B/briullov/briullov38.html Excavation of the Temple], utgravningene av tempelet
* [http://whc.unesco.org/en/list/392 Temple of Apollo Epicureus at Bassae], UNESCO



{{Portal|Arkeologi}}
{{Verdensarven Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]]
[[Kategori:Hellas' geografi]]
[[Kategori:Gresk arkitektur]]
[[Kategori:Verdensarven i Hellas]]

[[en:Bassae]]