Redigerer Apollodoros Skiagrafos

{{Infoboks biografi}}
'''Apollodoros Skiagrafos''' ([[gresk]]: Ἀπολλόδωρος ὁ σκιαγράφος, ''Apollodoros skyggemaleren'') fra [[Athen]] var en innflytelsesrik gresk maler i [[antikken]] på 480-tallet f.Kr. hvis verk har siden gått helt tapt, tilsvarende med andre greske malere i antikken, men greske og romerske forfattere har fortalt at malerne på denne tiden var enda mer berømte enn skulptørene.<ref>Gombrich, Ernst H. (2003): ''Verdenskunsten'', Aschehoug, 4. norske utg., ISBN 82-03-22836-4; s. 78</ref> 

Apollodoros etterlot seg en teknikk kjent som ''skiagrafia'', en måte å enkelt framstille skygge på, som påvirket verkene ikke bare til hans samtidige, men også i senere generasjoner. Han skal ha vært den første som visste hvordan man blandet og fortrengte farger slik at lys og skygge fikk sin rette effekt. På denne måten oppsto en sterkere modellering enn det tidligere malere hadde klart å få til. Denne skyggeteknikken bruker skraverte områder for å gi en illusjon av både skygge og volum.<ref>Keuls, Eva (januar 1975): [https://www.jstor.org/stable/503335 «Skiagraphia Once Again»], ''American Journal of Archaeology'', '''79'''(1), s. 1-16</ref> I [[renessansen]] ble denne teknikken kalt ''[[chiaroscuro]]'', jf. [[Caravaggio]]. Således ble han også omtalt som ''Skiagrafos'', «skyggemaleren».<ref name="Papale">Papale, Victoria (2. desember 2013): [https://classicalwisdom.com/culture/painting/burn-ivory-melt-wax/ «Burn Ivory, Melt Wax… Just like the Ancient Artists»], ''Classical Wisdom''</ref>

== Liv og virke ==
Lite er kjent om det faktiske livet til Apollodoros, selv om han ble katalogisert av historikerne [[Plutark]] og [[Plinius den eldre]]. Det ble registrert at Apollodoros var aktiv rundt 480 f.Kr.; datoen for når han ble født og døde er imidlertid ikke bevitnet i noe bevarte historiske verk eller fragmenter av verk.<ref name="Columbia"> «Apollodorus», ''The Columbia Electronic Encyclopedia'', 6. utg. Columbia University Press, 2003. </ref> Han ble gitt forskjellige tilnavn av de som skrev om ham. For Plinius var han den store maleren Apollodoros av Athen; derfor kan det antas at han bodde og arbeidet i bystaten Athen. Men for Plutark og Hesykios var han kjent som ''Apollodorus Skiagrafos'', «skyggemaleren», nangitt etter hans fremste maleriske teknikk.<ref name="Papale"/>

Apollodoros er den første maleren som [[Plinius den eldre]] nevnte ved navn i sitt verk ''[[Naturalis Historia]]''. Selv om det allerede eksisterte framstående malere tidligere, hoppet Plinius over dem for raskt å komme til «maleriets stjerner».<ref> Plinius: ''Naturalis historia'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Pliny_the_Elder/35*.html#Parrhasius 35, 60 (36)].</ref> For Apollodoros var den første som malte tingene slik de virkelig så ut og oppnådde berømmelse ved hjelp av sin pensel (''penicillus'').<ref name="Painted_Pencil">Plinius: ''Naturalis historia'', 35.36.1. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aentry%3Dapollodorus-bio-28 «Artists Who Painted With The Pencil»]</ref> Plinius daterte Apollodoros’ ''[[akme]]'' (ἀκμή), «høydepunkt» eller «blomstringsperiode»,<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%BC%80%CE%BA%CE%BC%CE%AE ἀκμή], ''Wiktionary''</ref><ref>[https://www.etymonline.com/word/acme acme (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> med den 93. [[olympiade]], det vil si årene 408–405 f.Kr., men det vil heller markere slutten framfor høydepunktet på hans kreative periode.

Hans berømmelse var basert på to grunnleggende, gjensidig avhengige innovasjoner innen den form for maleri som han introduserte. Han la til skyggeeffekten til den fargede konturtegningen som hadde rådet fram til da, og som ble representert av maleriene til den noe eldre [[Polygnotos av Thasos]]. Apollodoros var den første som oppnådde plastisitet og tredimensjonal kroppslighet i sine malerier.<ref>Plutark: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A2008.01.0236%3Asection%3D2 ''De gloria Atheniensium''], 2.</ref> Han ble derfor også kalt σχιαγράϕος, «skyggemaler».<ref> [[Skolia]] til [[Homer]]: ''Iliaden'' 10, 265; og [[Hesykhios fra Alexandria|Hesykhios]], s. v. σκιά.</ref> I denne fulgte han trolig lignende tendenser som hadde eksistert i scenografien siden midten av 500-tallet f.Kr. som kom i bruk under scenemaleriets særskilte forhold. På grunn av de sterke optiske forvrengningene i scenemaleriene for publikum, ble scenemalerne tidlig tvunget til å utvikle [[illusjon]]istisk-[[perspektiv]] maleri. Denne innovasjonen er assosiert med navnet Agatharchos; refleksjoner av dette kan også tidvis finnes i samtidige [[rødfigurvaser]].<ref>Dietrich, Nikolaus (juli-desember 2015): [https://www.scielo.br/j/tem/a/DppfThnbzMk8mGgSPfGVcxj/?lang=en&format=pdf «Figure and Space in Vase Painting and in Architectural Sculpture: On the (Ir-)Relevance of the Medium»] (PDF),'' Revista Tempo'' '''21'''(28), Dossiê Imagética de vasos gregos, doi:[https://doi.org/10.1590/TEM-1980-542X2015v213809 10.1590/TEM-1980-542X2015v213809]</ref>

== Tapte malerier ==
Ingen av hans faktiske malerier gjenstår, for på grunn av forvitring er nesten alle antikke greske malerier ødelagt. Ekko av elegansen og skjønnheten til gresk kunst kan hovedsakelig skimtes i de makedonske gravene med deres rike kunstneriske programmer, i verk som [[Dervenikrateret]] (forseggjort [[kratér]] som ble gjenoppdaget i en grav nær [[Thessaloniki]] i 1962), og i skulpturene og motivene som senere ble kopiert av romerne og arkitektoniske ruiner som står igjen. Emnene til noen av maleriene ble imidlertid registrert av et stort antall gamle greske historikere. Plinius den eldre omtalte to malerier, «Prest i bønn», og «[[Ajax (mytologi)|Ajax]] rammet av lynet», som på Plinius’ tid var utstilt i den antikke greske byen [[Pergamon]] på kysten av [[Anatolia]]. I følge Plinius fantes det ikke eldre bilder som hadde makt til å fengsle øyet tilsvarende.<ref name="Plinius_35-60">Plinius: ''Naturalis Historia'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Plin.%20Nat.%2035.36.1&lang=original 35, 60].</ref> Et bilde med [[Odyssevs]], som han framstilte (kanskje som den første) med med greske sjømenns ''pilos'' (latin: pileus, et spiss filthatt),<ref>Skolia til Homer: ''Iliaden'',  10.</ref><ref>Cleland, Liza; Davies, Glenys; Llewellyn-Jones, Lloyd (2007): [https://books.google.com/books?id=nTaCAgAAQBAJ ''Greek and Roman Dress from A to Z'']. Routledge. ISBN 978-0-203-93880-5; s. 88.</ref> og et med [[Herakleidene]] som søkte beskyttelse mot [[Eurysthevs]], kalt «Alkmene og døtrene til Herakles trygler athenerne».<ref>Skolia til [[Aristofanes]]: ''[[Plutos (komedie)|Plutos]]'', 385.</ref><ref>[https://greekerthanthegreeks.com/ancient-greek-art-10-of-the-most-innovative-and-influential-ancient-greek-painters-who-still-inspire-artists-today/ «The 10 Most Influential Ancient Greek Painters»], ''Greeker than the Greeks''</ref> Titlene på maleriene til Apollodoros antyder at flertallet av verkene hans var lik andre kunstnerne på samme tid ved at innholdet var basert på framstillinger av de greske gudene og gudinnene eller andre kjente greske figurer fra historisk epos. Det kan antas at dramatikeren [[Evripides]] hadde innflytelse på innholdet i samtidens kunstframstilling. 

== Innflytelse på sine samtidige ==
Apollodoros kan meget vel ha vært en av de første kjente kunstnerne som malte på et [[staffeli]] framfor en murvegg, [[fresko]], som tidligere var det vanlige.<ref>Pollitt, Jerome Jordan (1990): ''The Art of Ancient Greece : Sources and Documents''. New York: Cambridge UP, s. 146-147.</ref>

Hans forhold til sin yngre samtidige [[Zeuxis]] er vist i en viss anerkjennelse av den yngre mannen ved at bedømte at Zeuxis stjal andres kunst og gjorde den til sin egen (''artem ipsis ablatam Zeuxim ferre secum'').<ref name="Plinius_35-60"/> Sitatet er noe uklart hva som egentlig ble stjålet: den eldre mannens berømmelse som ble overgått av den yngre kunstneren, eller ved overta teknikken med skiagrafia og utviklet den videre, blant annet ved å «legge til høylys til skyggelegging og bruke forskjellige farger på subtilt vis.»<ref name="Brigstocke">Brigstocke, Hugh (2008): ''The Oxford Companion to Western Art'', Oxford University Press, ISBN 9780198662037; [https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/acref/9780198662037.001.0001/acref-9780198662037-e-2817 «Zeuxis»], ''Oxford Reference''</ref>

Ikke bare var skiagrafia framtredende i Athen, men dens innflytelse strakte seg også utover Athens grenser inn i gravmaleriene til [[Vergina]], Aineia og [[Lefkadia]] i Hellas og videre inn i [[Seuthopolis]], som nå er i moderne [[Bulgaria]]. Noen av gravfreskene i Seuthopolis benyttet kun et begrenset utvalg av farger, men andre i Vergina og Aineia brukte imidlertid seks eller flere farger som ytterligere demonstrerte omfanget av transformasjonen av Apollodoros’ skiagrafia.<ref name="Brigstocke"/> Skiagrafia fortsatte å mutere og utvikle seg fram til [[den italienske renessansen]]s epoke da den fikk et nytt navn: ''[[chiaroscuro]]''.<ref>[https://www.theartstory.org/definition/chiaroscuro-tenebrism-sfumato/ «Chiaroscuro, Tenebrism, and Sfumato»], ''The Art Story''</ref><ref>[http://www.visual-arts-cork.com/painting/chiaroscuro.htm «Chiaroscuro in Painting»], ''Visual-Arts-Cork.com''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Magi, Filippo (1953): «Apollodoros 2», ''Enciclopedia dell’Arte Antica, Classica e Orientale''. Bind. 1. Roma: Istituto della Enciclopedia Italiana.
* Pollitt, Jerome J. (1990): ''The Art of Ancient Greece : Sources and Documents''. New York: Cambridge UP.
* Robertson, Martin (1981): ''A Shorter History of Greek Art''. New York: Cambridge UP.

== Eksterne lenker ==
* [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Apollodorus_(painter) Apollodorus (painter)], ''Encyclopædia Britannica'', bind 2, 1911, Wikisource.org

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske malere]]
[[Kategori:Greske kunstnere fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Athen]]