Redigerer Apanasje

'''Apanasje''' er et ord som kommer fra [[latin]] (''ad'' «til» og ''panis'' «brød»)<ref>{{Ordbok-søk|Apanasje}}</ref> og er [[lønn (økonomi)|årslønn]] fra [[statskassen]] til statsoverhode eller medlem av fyrstehus. Ordningen kommer fra [[Frankrike]], hvor apanasje var ordet for de penger som kongens ikke-førstefødte barn fikk. Den eldste sønnen ble alltid konge og for å støtte de andre barna, mottok de land, eiendom eller penger. 

== Norge ==
I Norge tildeles apanasje til medlemmer av [[Kongehuset]] over [[statsbudsjettet]]. Kongeparet mottar 13,9 millioner kroner i apanasje, mens kronprinsparet mottar 11,6 millioner kroner (2023), og pengene skal dekke personlige utgifter og utgifter til drift og vedlikehold av egne eiendommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195889209/|tittel=Skattelistene: Kjempesmell for Märtha Louise|besøksdato=2022-12-07|dato=2022-12-07|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=ABC Nyheter}}</ref> Til å drifte hoffet kommer andre midler. Apanasjen er ikke regnskapspliktig. 

Da kronprins Haakon og [[prinsesse Märtha Louise]] var ugifte, fikk de svært lav apanasje. Prinsesse Märtha Louise sa fra seg apanasjen da hun giftet seg med [[Ari Behn]]. Hun valgte å leve av sin egen inntekt.
==Sverige==
I Sverige ble ordningen med apanasje innført [[1. desember]] [[1809]] da [[Riksdagen]] gjorde en avtale med [[Karl 13.]] hvor staten fikk adgang til et antall kongsgårder mens kongen fikk retten til å disponere slottene og en årlig apanasje.  

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.na24.no/arkiv/naeringsliv/article906149.ece «Kongeparets hemmelige formue»] {{Wayback|url=http://www.na24.no/arkiv/naeringsliv/article906149.ece |date=20090603064717 }}, ''NA24'' 2007

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]
[[Kategori:Monarki]]