Redigerer Antropomorfisme

[[Fil:Apollo1.JPG|thumb|right|Den [[Romersk mytologi|romerske guden]] [[Apollon]] var en antropomorf framstilling, det vil si [[prosopopeia|personifikasjon]], av [[solen|sola]].]]
'''Antropomorfisme'''{{efn|fra gresk ἄνθρωπος (''ánthrōpos'') «[[menneske]]» og μορφή (''morphē'') «skikkelse» eller «[[form]]»}} er å tillegge det som ikke er menneskelig, [[menneske]]lige egenskaper. Dette gjelder særlig det [[gud]]dommelige og [[natur]]en, men kan også gjelde beskrivelser av døde gjenstander. Krefter i tilværelsen kan således framstilles som menneskelige vesener, altså bli [[personifikasjon|personifisert]], eller [[dyr]] kan få menneskelige trekk. 

[[Bilde]]r og [[symbol]]er med referanser til mennesket appellerer direkte til vår egne liv og erfaringer og virker dermed sterkere, og antropomorfisme brukes både i [[mytologi]] og moderne [[populærkultur]]. 

== Antropomorf, teriomorf og prosopopeia ==
[[File:The North Wind and the Sun - Wind - Project Gutenberg etext 19994.jpg|thumb|I [[æsops fabler|Esops fabel]] om [[Nordavinden og sola]] har [[naturelement]]ene og -kreftene blitt [[besjeling|besjelet]] og fått menneskelige egenskaper; illustrasjonen av [[Milo Winter]] viser hvordan vinden forgjeves forsøker å rive kappen av vandringsmannen.]]
[[Fil:Eliasbåten på Kalvøya 2007.JPG|thumb|Antropomorfisme i moderne [[populærkultur]] er særlig vanlig i [[barnekultur|barneunderholdning]]. Bildet viser en av [[Redningsselskapet]]s informasjonsbåter som forestiller den populære TV-figuren «[[Den lille redningsskøyta Elias]]».{{Byline|C. Hill, 2007}}]]
{|
|[[File:Syrischer Maler von 1354 001.jpg|thumb|200px|left|Antropomorfisme er et vanlig grep i gamle [[fortelling]]er der [[dyr]] og [[fabelvesen|naturvesener]] har fått menneskelige egenskaper. Bildet er et syrisk illustrasjon fra [[1354]] av en scene fra [[Panchatantra]], en klassisk samling indiske [[fabel|dyrefabler]]: haren som lurer elefanten med speilbildet av månen.]]
Adjektivet ''antropomorf'' kan også brukes om menneskeliknende [[overnaturlig]]e [[fabelvesener]] og [[eventyrskikkelse]]r, for eksempel [[nisse]]r og [[troll]]. Eventyrskikkelser som likner dyr mer enn mennesker, for eksempel [[drage]]r og [[enhjørning]]er, kan kalles ''teriomorfe'', etter det greske θηρίον (''thēríon'') som betyr «villdyr». Snakkende dyr, enten de er hentet fra gamle [[fabler]] eller moderne [[tegneserier]], er eksempler på antropomorfe skikkelser i [[litteratur]]en. 
 
[[Polyteisme|Polyteistiske]] [[religion]]er er vanligvis mer utpreget antropomorfiske, men også visse steder i [[Bibelen]] beskrives den jødisk-kristne [[Gud]] i situasjoner der han oppfører seg som eller tar form av et menneske: i 1 Mos 3:8 vandrer Gud i [[Edens hage]]<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=3 Første Mosebok om syndefallet og hvordan Gud vandrer i Edens hage] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=3 |date=20111121083122 }}</ref> og i 1 Mos 32:22-32 slåss han med [[Jakob]] i skikkelse av en mann.<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=32 Første Mosebok om Jakobs kamp med Gud] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=32 |date=20111121083241 }}</ref>

Begrepet antropomorfisme brukes særlig om [[bilde]]framstillinger, mens personifikasjon og [[besjeling]] kalles [[prosopopeia]] i klassisk [[retorikk]]. Antropomorfisme og prosopopia betyr altså det samme.
|}

== Se også ==
* [[Inkarnasjon]]
* [[Personifikasjon]]
* [[Besjeling]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teologi]]
[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Kognitiv bias]]
[[Kategori:Visuell kommunikasjon]]
[[Kategori:Fabler]]