Redigerer Antoninus Pius

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Antoninus Pius|
navnlatin=Antoninvs Pivs|
bilde=Antoninus Pius (bust).jpg|
navnfør=Titus Aurelius Fulvius Boionius Arrius Antoninus |
navnkeiser=Imperator Caesar Titus Aelius Hadrianus Antoninus Augustus|
regjerte=[[10. juli]] [[138]] - [[7. mars]] [[161]]|
dynasti=[[Nerva-antoninske dynasti|Nerva-antoninske]]|
født=[[19. september]] [[86]]|
fsted=Lanuvium, Latium|
død=[[7. mars]] [[161]]|
dsted=Lorium, Etruria|
dødsårsak=Naturlige årsaker|
forgjenger=[[Hadrian]]|
etterfølger=[[Marcus Aurelius]] og<br />[[Lucius Verus]]|
}}
'''Titus Aurelius Fulvius Boionius Arrius Antoninus Pius''' var [[Liste over romerske keisere|romersk keiser]] fra [[138]] til [[161]].

Han fikk tilnavnet ''Pius'' (= from) fordi han insisterte på at [[Senat]]et skulle guddommeliggjøre hans adoptivfar [[Hadrian]].

Antoninus Pius' regjeringstid var en fredelig periode for [[Romerriket]] og på mange måter en «stille før stormen»-periode med tanke på urolighetene som etterfølgerne fikk stri med. Antoninus blir regnet som en av [[de fem store]] keiserne. De andre er [[Nerva]], [[Trajan]], [[Hadrian]], og [[Marcus Aurelius]]. 

Han døde av naturlige årsaker [[7. mars]] [[161]], og ble etterfulgt av sine to adoptivsønner [[Marcus Aurelius]] og [[Lucius Verus]].

== Liv og virke ==
=== Veien til makten ===
Pius' familie kom opprinnelig fra [[Nîmes|Nemausus]] i [[Gallia]], men hadde lenge fått viktige roller i Roma. Hans farfar hadde vært [[konsul]] to ganger og hans far, Titus Aurelius Fulvus, én gang (år 89). Han vokste opp i [[Lorium]], et slektsgods i sørlige [[Etruria]], som han ble svært knyttet til. Hans far døde da han var ung, så Pius ble oppfostret først av sin farfar og sin morfar. Da de døde gjorde arven ham til en av Romas rikeste menn.<ref name="CS106-107">Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 106-107</ref>

=== Hadrians adoptivsønn ===
Antoninus Pius beskrives som rolig, pliktoppfyllende og ordentlig, men uten større ambisjoner. Han gjennomførte ingen større omveltninger under sin tid som keisere, men bevarte det han hadde fått fra sine forgjengere. Hadrian var egentlig mer interessert i sin unge slektning Marcus Annius Verus (den senere [[Marcus Aurelius]]), og så antagelig Pius som en god forvalter påvente av at Marcus Annius Verus skulle modne. Det inntrykket forsterkes når man tenker på at Pius var 51 år gammel da han ble adoptert og bare hadde ett barn i live, datteren Annia Galeria Faustina (d.y.) som giftet seg med [[Marcus Aurelius]]. Pius skulle imidlertid bli langlivet og regjere lengre enn noen keiser hadde gjort siden [[Augustus]].<ref name="CS106-107">Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 106-107</ref> 

Adopsjonen var en innviklet prosess. Samtidig som Hadrian adopterte Pius, adopterte Pius i sin tur den blivende Marcus Aurelius samt Lucius Ceionius Commodus, som var sønn til Hadrians førstevalg som etterfølger (som også het Lucius Ceionius Commodus) som var død to  måneder tidligere.<ref name="CS106-107">Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 106-107</ref>

== Antoninus Pius som keiser ==
Da Hadrian døde den 10. juli 138 ble Pius keiser. Antoninus Pius ble fort populær i senatet, bortsett fra en strid da senatet til å begynne med nektet å gi den i senatet hatede Hadrian guddommelige hederstitler etter hans død.<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 107-108</ref> Han stiftet lover som beskyttet slaver mot overgrep. De to forræderisaker som kom opp under hans tid som keiser ble håndtert innen rettsapparatet. Hans lederstil var pragmatisk og bygde i stor grad på konsensusdannelse. Selv om han var svært rik, var han ikke kjent for å ha en ekstravagant livsstil.<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 108</ref>

Pius styrte riket fra hovedstaden eller fra sitt palass i Lorium og unnvek lange reiser, noe som hadde den fordel at han alltid var i midten av rikets etterretningssystem. Selv om det ikke kom til noen større krig, tok han beslutningen om å erobre sørlige del av [[Skottland]]. [[Hadrians mur]] ble oppgitt og [[Antoninus' mur]] ble bygd lenger nord.<ref name="CS108-111">Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 108-111</ref> Deretter fulgte problemer i Mauretania og [[Germania]], opprør i [[Egypt]], [[Judea]] og [[hellas|Grekenland]] samt strider med [[daker]] og [[alaner]]. Den romerske hær var imidlertid så fryktet at det oftest var nok med diplomati og trussel om våpenbruk for å løse konflikter. For eksempel var det tilstrekkelig med et brev fra Pius for å hindre kongen av [[Partia]] i å angripe [[Armenia]].<ref name="CS108-111">Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 108-111</ref>

Antoninus Pius døde den 7. mars 161 i Lorium. Ifølge hans biografi ble han magesyk etter å ha spist for meget ost, hvoretter han kastet opp og fikk høy feber. Han hadde vært en meget populær keiser, og ble hyllet storslått etter sin død.<ref name="CS108-111">Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 108-111</ref>

==Se også==
* [[De fem store|De fem gode keiserne]]
* [[Den antoninske mur]] 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Romersk keiser|Forgjenger=[[Hadrian]]|Dynasti=Nerva-antoninske dynasti|Startår=138|Sluttår=161|Etterfølger=[[Marcus Aurelius]] og [[Lucius Verus]]}}

{{Romerrikets keisere}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Nerva-antoninske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler i 86]]
[[Kategori:Dødsfall i 161]]
[[Kategori:Adopterte]]