Redigerer Antonella Lualdi

{{Infoboks skuespiller}}
'''Antonella Lualdi''' ([[gresk]]: Αντονέλλα Λουάλντι; opprinnelig Antoinette De Pascale, født  [[6. juli]] [[1931]] i [[Beirut]] i [[Libanon]], død [[10. august]] [[2023]] i [[Trani]] utenfor [[Roma]]) var en italiensk skuespillerinne og til tider regiassistent. Hun spilte i mer enn 90 [[Frankrike|franske]] og italienske filmer, særlig på 1950- og 1960-tallet. 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Antonella Lualdi ble født i Beirut ettersom hennes far, en sivilingeniør, var ansvarlig for en italienskdesignet bro i byen, og han giftet seg med en [[Hellas|gresk]] kvinne som bodde i [[Libanon]]. Under [[andre Verdenskrig]] ble hun med da familien flyttet først til [[Aleppo]], og så ved krigsslutt til farens fedreland, Italia.{{tr}}

I tenårene hadde hun femårig studietid i teater. Etter å ha vunnet en talentkonkurranse arrangert av filmmagasinet ''Hollywood'', der hun ble presentert som «Signorina X» (= Frøken X), inviterte hun leserne til å velge ut et scenenavn for henne.<ref name=bfb>{{cite book|last=Enrico Lancia, Roberto Poppi|title=Dizionario del cinema italiano, Le Attrici|publisher=Gremese Editore, 2003|isbn=888440214X}}</ref> Hun var da 18 år.

===Karriere===
Snart dukket hun, 19 år gammel, opp i musikalfilmen ''Signorinella'' (1949); senere, i 1950, i ''Canzoni per le strade''. Under arbeidet med denne møtte hun  skuespilleren [[Franco Interlenghi]].{{tr}}

Hun ble snart ansett som en stjerne som [[Lucia Bosè]] og [[Gina Lollobrigida]]. På 1950-tallet opplevde hun en rekke suksesser som i ''Miracolo a Viggiù'' (1951) av [[Luigi Giachino]], ''Ha fatto 13'' (1951) av [[Carlo Manzoni]], ''La cieca di Sorrento'' (1953) av [[Giacomo Gentilomo]], ''È arrivato l’accordatore'' (1952) av [[Duilio Coletti]], og ''Il capotto'' (1952) av [[Alberto Lattuada]]. Skuespilleren Franco Interlenghi møtte hun imens på nytt; han var da fersk fra den store [[Federico Fellini]]-suksessen ''I Vitelloni'' (1953). De giftet seg 1955 og de fikk to døtre: [[Antonella Interlenghi]], som også ble skuespillerinne, og Stella var med i filmen ''Top Crack'' (1967).{{tr}}

Hun debuterte også i Frankrike. Han stod der først på scenen, med komedien ''Le Moulin de la Galette''. Den turnerte hun med i flere europeiske land.<ref name=bfb /> Et høydepunkt i karrieren var hennes rolle som ''Mathilde de la Mole'' i [[Claude Autant-Lara]]s filmatisering av [[Stendhal]]s roman ''Le rouge et le noi''. I en annen betydelig romanfilmatisering, ''Un  vie'' etter romanen av [[Guy de Maupassant]], tok hun regi fra [[Alexandre Astruc]], og spilte rollen som ''Gilberte de Fourcheville''. Frem til et stykke inn på 1970-tallet hadde hun mange roller i international film.{{tr}}

I 1974 debuterte hun også i Frankrike som sangerinne, med en viss suksess og rosende mottagelse.{{tr}} Hun var også til tider regiassistent, blant annet for [[Ferdinando Baldi]].

På 1970-tallet var hun i redaksjonen til avisen ''[[Sorrisi]]'' på [[via Virgilio]] i Roma, i samme bygning er hovedkvarteret til CAM, som hun innspilte ''Il sogno'' på [[45 rpm]]-plater for, med arrangementer og orkesterledelse av [[Stelvio Cipriani]]. Hun dukket opp naken i den italienske utgaven av ''[[Playboy]]'' i juni 1979.{{tr}}

I senere år ble det hovedsakelig deltagelse TV-filmer og serier, eksempelvis i den franske TV-serien ''Les Cordier, juge et flic'' og ''Commissaire Cordier'', som ble produsert fra 1992 til 2005. Her spilte hun den italienske hustruen til hovedrolleinnehaveren, [[Pierre Mondy]].

Fra 1992 gjenvant hun noe av sin gamle popularitet i den franske TV-serien ''Il commissario Cordier'' i rollen som ''Lucia Cordier'', den italienske hustruen til hovedpersonen (spilt av [[Pierre Mondy]]). I 2018 publiserte han sin selvbiografi, med tittelen ''Io Antonella amata da Franco'' (Jeg, Antonella, elsket av Franco). Samme år deltok hun som sangerinne i sangen ''Voyages Extraordinaires'' av [[Alessandro Orlando Graiano]].

Han døde den 10. august 2023, 92 år gammel, etter lang tids sykdom, på et sykehus i Trani nær Roma. Begravelsen var i kirken ''[[Santa Chiara a Vigna Clara]]'' i Roma.

== Utvalgte filmer ==
<div style="column-width:35em;">
* 1949: ''Prince of Foxes''
* 1951: ''Abbiamo vinto!''
* 1952: ''La cieca di Sorrento''
* 1952: ''Adorables créatures''
* 1952: ''È arrivato l'accordatore''
* 1952: ''Il cappotto''
* 1952: ''Tre storie proibite''
* 1953: ''Perdonami!''
* 1953: ''Die Tochter der Kompanie''
* 1954: ''Cronache di poveri amanti''
* 1954: ''Avanzi di galera''
* 1954: ''Le rouge et le noir''
* 1955: ''Le signorine dello 04''
* 1955: ''Gli innamorati''
* 1955: ''Andrea Chénier''
* 1957: ''Il cielo brucia''
* 1957: ''Padri e figli''
* 1957: ''Méfiez-vous, fillettes!''
* 1958: ''Une vie''
* 1958: ''Polikuschka''
* 1959: ''J’irai cracher sur vos tombes''
* 1959: ''La notte brava''
* 1959: ''À double tour''
* 1959: ''Il principe delle volpi''
* 1959: ''Signorinella''
* 1960: ''Appuntamento a Ischia''
* 1960: ''I delfini''
* 1961: ''I mongoli''
* 1962: ''Il disordine''
* 1962: ''Arrivano i titani''
* 1964: ''Comizi d’amore''
* 1964: ''Amore mio''
* 1964: ''Se permettete parliamo di donne''
* 1964: ''I cento cavalieri''
* 1966: ''Hermann der Cherusker – Die Schlacht im Teutoburger Wald''
* 1966: ''Surcouf, l’eroe dei sette mari''
* 1966: ''Bel Ami 2000 oder Wie verführt man einen Playboy''
* 1966: ''Il grande colpo di Surcouf''
* 1968: ''Columna''
* 1974: ''Vincent, François, Paul… et les autres''
* 1976: ''La legge violenta della squadra anticrimine''
* 1980: ''Mafia, una legge che non perdona''
* 1986: Una spina nel cuore
* 1981: ''Carlota: Amor es… veneno''
* 1992: ''L'Urlo della verità''
* 1992: ''Tutti gli uomini di Sara''
* 1992–2005: ''Les cordier, juge et flic'' (TV-serie)
* 2005–2008: ''Commissaire Cordier'' (TV-serie)
* 2010: ''La bella società''
</div>

== Litteratur ==
* Kay Weniger: ''[[Das große Personenlexikon des Films]]. Die Schauspieler, Regisseure, Kameraleute, Produzenten, Komponisten, Drehbuchautoren, Filmarchitekten, Ausstatter, Kostümbildner, Cutter, Tontechniker, Maskenbildner und Special Effects Designer des 20. Jahrhunderts.'' Band 5: ''L–N. Rudolf Lettinger – Lloyd Nolan.'' Schwarzkopf & Schwarzkopf, Berlin 2001, ISBN 3-89602-340-3, S. 120 f.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* [http://www.allmovie.com/cg/avg.dll?p=avg&sql=2:43575 Antonella Lualdi hos Allmovie]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lualdi, Antonella}}
[[Kategori:Italienske skuespillere]]
[[Kategori:Personer fra Beirut]]
[[Kategori:Personer fra Aleppo]]