Redigerer Anton Nilson

{{infoboks biografi}} 
'''Anton Nilson''' (født [[11. november]] [[1887]] i [[Norra Sandby]], [[Skåne län]], død [[16. august]] [[1989]] i [[Enskede]], [[Stockholms län]]) var en [[Sverige|svensk]] [[sosialist]] som blant annet deltok i det såkalte [[Amalthea-affæren]] natten mellom [[11. juli]] og [[12. juli]] [[1908]]. 

== Amaltheahendelsen ==
Sommeren [[1908]] streiket havnearbeidere i [[Malmö]] for bedre arbeidsvilkår. [[Politi]] og [[militære]] ble kalt inn for å opprettholde orden samtidig som [[arbeidsgiver]]ne kalte inn britiske [[streikebryter]]e, noe som førte til enda større spenninger og arbeiderne tok dette som en stor provokasjon.

De britiske streikebryterne var midlertidig innlosjert på skipet [[Amalthea]]. Natten mellom [[11. juni]] og [[12. juni]] rodde Anton Nilson, medlem i [[Ungsocialisterna]], ut og satte fra seg en bombe på Amaltheas skrog. Bomben gikk av og en britisk streikebryter døde og 23 ble skadd. 

Anton Nilson ble dømt til døden og hans to medhjelpere, [[Algot Rosberg]] og [[Alfred Stern]] som på samme måte som Nilson var unge og arbeidsledige medlemmer i Ungsocialisterna, ble dømt til straffearbeid på livstid. Nilson ble benådet og straffen ble endret til straffearbeid på livstid. I starten var den folkelige opinionen og arbeiderbevegelsen sterkt imot bombeangrepet. Men i takt med at den svenske arbeiderbevegelsen vokste endret opinionen seg. En stor kampanje for å frigi de dømte ble startet og den fikk et stort internasjonalt gjennomslag og hundrevis av møter om de fengslede ble arrangert blant annet i USA med [[Joe Hill]] i spissen. I Sverige ble 130&nbsp;000 underskrifter samlet inn for å frigi de tre. 

[[1. mai]] [[1917]] ble de tre forsøkt frigjort av over 10&nbsp;000 arbeidere som gikk i tog til fengselet i [[Härnösand]], et sted med vel 8&nbsp;000 innbyggere. Vakter og soldater, bevæpnet med maskingevær og med ordre om å heller skyte Nilson enn å la han bli satt fri, stod utplassert ved fengselsmuren. Det hele sluttet med at demonstrantene gav opp og gikk hjem.

Men i oktober [[1917]] ga den nyetablerte [[Regjeringen Edén|regjeringen]] beskjed om at Nilson skulle slippes fri, noe som var denne regjeringens første beslutning, en regjering som var en koalisjon mellom liberale og sosialdemokratene. Beslutningen bidro til å legge en demper på sosial uro som rådde på dette tidspunkt, blant annet fordi dette var sosialdemokratenes første regjeringsdeltakelse.

Med støtte fra bankmannen [[Olof Aschberg]] fikk Nilson anledning til å gjøre en drøm virkelig, å lærte seg å fly. Aschberg skaffet en plass til Nilson på [[F 5 Ljungbyhed|Ljungbyheds flyskole]] der han gikk gjennom en sivil opplæring på en [[Albatros D.III|Albatross]] av [[Nils Kindberg]].

== Den russiske borgerkrigen ==
Etter å ha bidratt til et møte i Malmö Folkets Park og hørt [[Angelica Balabanoff]] fortelle om [[Den russiske borgerkrigen|kampen]] i Russland, bestemte han seg for å delta i krigen. Balabanova ordnet visum til [[St. Petersburg|Petrograd]], men Nilson kunne ikke få et utreisevisa fra Sverige fordi han hadde nektet verneplikt. Han tok personlig kontakt med krigsministern [[Erik Nilson]] og utreisevisaet kom i stand etter få dager. I 1918 befant han seg i byen [[Gatjina]] for å starte sin tjeneste i [[Den røde armé]] som spaningsflyger. Da kampene som tok til å eskalere mellom [[Estland]] og Russland ble han flyttet til Torosina utenfor [[Pskov]]. 

Etter sin flygersjefs anbefaling ble han medlem i RKP (det allrussiske kommunistpartiet). Han var i en periode nestsjef for spaningsavdelingen. For sine tjenester ble han av [[Lev Trotskij]] belønnet med en skinnjakke som han ikke kunne ta imot personlig fordi han tjenestegjorde da Trotskij skulle overrekke jakka. I sin tid i Russland rakk imidlertid Nilson å håndhilse på [[Stalin]].

I [[1921]] hjalp han deler av [[Nobel]]-familien å dra fra [[Baku]] etter at de ikke hadde lyktes å ta seg ut av landet. 

Nilson flyttet tilbake til Sverige i [[1926]] blant annet fordi han mente [[stalinisme]]n var blitt for fremtredende. Nilson mente at [[Stalin]] hadde forrådt revolusjonen og arbeiderklassen og mente at Stalin bare hadde bidratt til å gjøre [[Sovjetunionen]] til en [[politistat]] som undertrykket de ekte sosialistene.

== Senere liv ==
I Sverige ble Nilson i [[1931]] medlem i [[Socialistiska Partiet (1929)|Socialistiska Partiet]] men forlot det som så mange andre til fordel for [[Vänstersocialistiska partiet]] da partiet tok stilling for [[Tyskland]] i [[andre verdenskrig]]. Nilson meldte seg senere inn i  [[Socialdemokraterna]] og ble der. Han beholdt velviljen overfor Sovjetunionen, selv om han kritiserte landet for dets autoritære styresett. 

Anton Nilson ble 101 år gammal og var aktiv til det siste, blant annet med å fortelle om sitt eget opplevelsesrike liv.

== Bibliografi == 
* Gyllenhaal, Lars & Westberg, Lennart: ''Svenskar i krig 1914-1945''

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070928014443/http://offensiv.socialisterna.org/sv/731/analys/1084 Amaltheamannen Anton Nilson]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nilson, Anton}}
[[Kategori:Personer fra Hässleholms kommun]]
[[Kategori:Svenske sosialdemokrater]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]