Redigerer Anton Grund

{{Infoboks biografi}}
'''Anton Grund''' (1865–1929) var en byoriginal i [[Drammen]], kjent for å være glad og hyggelig mens han sang «Jeg er så glad, så glad» da han vandret gatene i Drammen. Hans første møte med byens politimester Glad skal visstnok ha endt i kasjotten idet politimesteren trodde at Grund drev gjøn med ham.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/grund-anton-1865-1929/|tittel=Grund, Anton (1865-1929) {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2023-11-05|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref> Anton ble født 5. mai 1865 på [[Strømsø]] i Drammen og hadde fire søsken. Han var sønn av Adolph Henrich Leopold Grund (født 1822 i Moss) og Lara Caroline Grund (født 1834 i Drammen). Anton skal visstnok ha vært mentalt eller intellektuelt svekket og av denne grunn ble han satt til husarbeid hjemme. Ellers brukte han tiden sin til å vandre gjennom Drammens gater med sin kanarifugl i bur mens han sang på «Lykkesangen» som han selv hadde diktet opp, som han solgte for 15 øre arket. Anton mistet faren sin allerede da han var tre år gammel, da faren døde i 1868 giftet moren seg på nytt, men han skal også ha gått bort i ung alder. Anton og moren ble deretter boende alene helt til hun også døde. Selv døde han 4. desember 1929 på pleiehjemmet i Mallinggata 6.<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=1986|tittel=Drammens Tidende og Buskeruds blad|utgivelsessted=Norge;Drammen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19860701_154_147_1|side=5|avis=|dato=}}</ref>

== Anton Grunds Lykkesang ==
Melodien er den gamle skillingsvisen «I en sal på hospitalet».

Lykkelig er jeg her i tiden som vil leve for min Gud. Lykkelig blir jeg engang siden når jeg bliver Kristi brud.
Jeg som ikke er som andre har en nådegave fått i min sjel har jeg langt bedre enn mange tror om meg kun blott.
Denne sang jeg selv har diktet ufullkommen som jeg er. Men det er nåde, bare nåde frelst, bevaret er jeg her.
Likefra min spede barndom har jeg lært at elske hans bud. Mor fortalte meg som liten, lønnen venter meg hos Gud.
Tenk der hjemme, tenk der hjemme i Guds rike hovedstad. Der skal ingen sykdom være, der er man bestandig glad.
Gud har åpenbaret seg for de enfoldige på jord. Skjult det for de alle andre og for dem som ei vil tro.
Jeg må mange ganger spørre. hvorfor jeg skal være så. Det skal jeg forstå i himmelen, kronen skal jeg hisset få.
Derfor vil jeg slutte sangen kanskje nå for siste gang. Men skal jeg og du få synge: Guds og Lammets nye sang?<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Grund, Anton}}
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammens historie]]