Redigerer Anton Frederik Tscherning

{{Infoboks politiker
| navn = Anton Frederik Tscherning
| bilde = Anton Frederik Tscherning.jpg
| bildetekst = Anton Frederik Tscherning, krigsminister, 1851, malt av [[C.A. Jensen|Christian Albrecht Jensen]], portrettsamlingen, Frederiksborg slott
| byline = 
| født = [[12. desember]] [[1795]]
| fsted = [[Frederiksværk]], [[Danmark]]
| død = {{dødsdato og alder|1874|6|29|1795|12|12}}
| dsted = [[København]], [[Danmark]]
| ektefelle = [[Eleonore Tscherning]] 
| beskjeftigelse = Offiser, ingeniør, lærer og politiker, folketingsrepresentant og militærminister.
| utdannelse = 
| parti = 
| nummer = 
| verv = Krigsminister
| flertall = 
| valgkrets = 
| regjering = [[Regjeringen Moltke I|Marsministeriet]]
| periode = 24. mars 1848 &mdash; november 1848
| vara = 
| varanavn = 
| varaperiode = 
| forgjenger = 
| etterfølger = 
| comcat = 
| signatur = 
| signaturstørrelse = 
| signaturtekst = 
}}
'''Anton Frederik Tscherning''' (født [[12. desember]] [[1795]] i [[Frederiksværk]], død [[29. juni]] [[1874]] i [[København]]) var en [[Danmark|dansk]] offiser, ingeniør, lærer og politiker, folketingsrepresentant og militærminister. Han var liberal, bondevenn og venstreorientert.

== Barndom ==
Tscherning vokste opp på ''Frederiksværk kanonstøberi og krudtfabrik'' i [[Frederiksværk]], hvor faren hadde en ledende stilling. Oppveksten blant fabrikkens arbeidere og håndverkere ga Tscherning en sterk sosial bevissthet, som han bevarte gjennom sitt liv.

== Unge år ==
Tscherning ble i 1809 kadett og etter 4 år, i 1813, artillerioffiser i den danske hæren, og i 1816 kom han til [[Frankrike]] med et dansk korps. Han oppholdt seg to år i [[Paris]] og [[Metz]] hvor han studerte [[artilleri]] og naturvitenskap og etter hjemkomsten i 1818 utarbeidet han en rekke forslag til forbedring av artillerimateriellet.<ref>''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 555</ref> 

I 1820 ble han utnevnt til [[premierløytnant]] og ble assistent hos sin far som var inspektør på Frederiksverk, her bidro han mye til at fabrikken kom gjennom de «trange år» etter [[Napoleonskrigen]]. I 1828 gikk han igjen inn i tjeneste i hæren og ble sammen med et par andre offiserer sendt til [[Hellas]] for å følge den franske hærens operasjoner der, men de var avsluttet når herrene kom frem. På tilbakereisen til Danmark brukte han igjen noe tid på studier i Frankrike.

Tilbake i København ble Tscherning utnevnt til [[Kaptein (grad)|kaptein]], lærer for artillerikadettene og medlem av en kommisjon som skulle forbedre hærens utdanningssystem. Ved den militære høyskoles opprettelse i 1830 ble han 1. skoleoffiser og lærer i artilleri og var vel ansett blant elevene.<ref>«han vandt hurtig sine Elevers Agtelse og Hengivenhed, ikke just ved sin Kundskabsfylde, men ved sin Menneskekundskab og sit pædagogiske Greb.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 555</ref>

Fra 1831 engasjerte Tscherning seg i diskusjonen for å reformere den danske krigsmakt, som var i dårlig stand, i flere skrifter fremhevet han blant annet verneplikt, rettferdig forfremmelse, aldersgrenser som nødvendig for å bedre forsvaret.<ref>«Tschernings Deltagelse i det politiske Liv begynder allerede 1831 med hans to første Flyveskrifter om de preussiske Provinsialstænders Historie og om det danske Væbningsvæsen, og hans Kritik var i Virkeligheden rettet mod hele det daværende
Regeringssystem.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 559-560</ref> Grunnet kritikken ble han sendt på tvunget «studieopphold» i utlandet.<ref>«Fra allerhøjeste Sted fik han en Irettesættelse, men skjønt T. ønskede at gaa af med Pension, vilde Kongen ikke afskedige ham, men foretrak at fjærne ham paa en pæn Maade; 6. juni 1833 utgik et Reskript, der i naadige Udtryk beordrede T. til at tiltræde en Studierejse, der vilde 'tage lang Tid», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 556</ref> 

I fem år reiste Tscherning rundt i Europa, studerte de forskjellige lands hærvesen og sendte rapporter hjem, samtidig skrev han for ''Kjøbenhavnsposten'', noe som pådro han nok en skarp irettesettelse, med trussel om avskjed.<ref>«Større Oppmærksomhed vakte hans Korrespondancer til 'Kjøbenhavnsposten', de paadroge ham en skarp Irettesættelse med Trusel om Afsked.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 556</ref> Han ble bedt om å vende tilbake i 1838, men dro samme år igjen til Frankrike hvor han arbeidet i to år som ingeniør.

Han gikk ut av hæren og av med pensjon i [[1841]]. I årene etter arbeidet han som ingeniør og journalist med artikler i ''[[Fædrelandet (avis)|Fædrelandet]]'', mens han deltok ivrig i det politiske liv. Den 27. august 1845 giftet han seg med [[Eleonore Tscherning|Eleonore Christine Lützow]] (1817–1890). I ekteskapet ble det født fem barn, blant dem malerne [[Anthonie Christensen]] og [[Sara Ulrik]].<ref>[http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1261/origin/170/query/Eleonore%20Tscherning/ Eleonore Tscherning i Dansk Kvindebiografisk Leksikon]</ref>

== Den liberale Tscherning ==
Tscherning mislikte sterkt  eneveldet. Han så den [[Norge|norske]] [[Norges grunnlov|Eidsvoll-forfatningen]] av 1814 som idealet for en fri [[Konstitusjon|forfatning]].<ref>«... og 1834 udtaler han sig bestemt for at tage Norges Grundlov til Mønster og agte paa det skandinaviske Slægtskab.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 560</ref>

I 1830-årene tilhørte han den politiske retning som senere er blitt kalt ''De ældre liberale''. Tscherning var helstatsmann, derfor kunne han ikke slutte seg til [[De Nationalliberale]] som var betraktet som et [[parti]] i betydningen «gruppering», men det var ikke tale om en partiorganisasjon i begynnelsen. Denne retningen som senere ble et politisk parti, oppstod i 1842.

For de fleste liberale i [[Danmark]] var kravet om frihet det viktigste. For den sosiale bevisste Tscherning var kravet om likhet det viktigste. Derfor kan man betraktet Tscherning som den første ''sosialliberale danske politiker''.

== Krigsministeren ==
[[Fil:Otto Bache - Soldaternes hjemkomst til København i 1849.jpg|mini|Troppene vender tilbake fra krigen, maleri av Otto Bache (1839–1927)]]
Ved [[Marsrevolusjonen (Danmark)|Marsrevolusjonen]] ble det etablert et nytt folkevalgt styre og en ny regjerng, Tscherning satt i det såkalte [[Regjeringen Moltke I|Marsministeriet]] og ble 24. mars 1848 landets første [[krigsminister]] og organiserte Danmarks innsats i [[Første slesvigske krig|treårskrigen]] ([[1848]]–[[1851]]) Ved en energisk innsats lyktes det Tscherning å improvisere dansk motstand mot det [[Schleswig-Holstein|slesvig-holstenske]] opprøret som straks etter fikk tysk assistanse fra [[Det tyske forbund]].<ref>«Ingen var for Øjeblikket bedre skikket til at overtage den vanskelige Post end T. Han havde netop de Egenskaber, der krævedes: et klart Hoved, eminent Arbejdevne, Ihærdighed, Mod til at paatage sig et Ansvar. Hertil kom, at han besad den store Befolknings Tillid og formaaede at faa Nationen til at yde den Hjælp, der krævedes, om Værket skulde vinde Fræmgang. Forholdene vare yderst vanskelige: Rigets sydlige Provinser vare i fuldt Oprør, en Del af Hæren havde brudt Faneeden, Tyskland stod bag den oprørske Bevægelse, en Krig var uundgaaelig.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 557</ref>  

I september innførte han alminnelig [[verneplikt]] for den mannlige befolkningen i Danmark. Tscherning hadde ikke mye respekt for generalenes militære kvalifikasjoner, og han blandet seg i krigføringen. Hans tid som minister sluttet i november 1848, sammen med resten av «marsministeriet» gikk han av.<ref>«Naar han 10. November trak sig tilbage fra Ministeriet tillige med de Ministre, der hældede til Tanken om Slesvigs Deling, var det ingenlunde, fordi han personlig foretrak en saadan Løsning, men alene fordi han mistvivlede om, at Krigen kunde føres til en lykkelig Ende, med mindre de nevtrale Stormagter vilde hævde Danmarks politiske Betydning, og derfor ønskede at faa en snarlig Afgjørelse af Striden, som kunde redde dog en Del af Slesvig for Danmark.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 561</ref>

== Bondevennen ==
I 1846-1848 var Tscherning den første formann for [[Bondevennernes Selskab]], datidens [[Venstre (Danmark)|Venstre]].<ref>«T., der allerede paa Frederiksværk havde faaet nøje Kjendskab til Landalmuen, blev 1846 Formand for 'Bondevennernes Selskab' og blev mere og mere en politisk Forgrundsfigur; han tog fremtrædende Del i de Begivenheder, der førte til den fredelige Statsomvæltning i 1848, og intet var derfor naturligere, end at han blev kaldet til at bære sin Del af ansvaret.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 557</ref> 

Til overraskelse for sitt parti ble Tscherning på høsten 1848 kongevalgt medlem av [[den Grundlovgivende Rigsforsamling]].

Tscherning var medlem av [[Folketinget]] i det meste av tiden [[1849]]–[[1866]]. Først valgt som bondevenn og fra [[1864]] valgt for det liberale partiet, [[Det Folkelige Venstre]], som var dannet av utbrytere fra partiet [[Det forenede Venstre]]. Tschernings program var alminnelig valgrett, opphevelse av [[leilending|Fæstevæsenet]], innførelse av næringsfrihet samt sparsommelighet i staten.

Tscherning ble regnet som en av sitt partis ledere, men han underkastet seg ikke partidisiplinen. I en del enkeltsaker inntok han overraskende standpunkter der han gikk på tvers av sitt partis linje.

== Venstremannen ==
Som helstatsmann bekjempet Tscherning [[Novemberforfatningen]] av [[1863]].

Etter [[1864]] fryktet Tscherning at Danmark ville bli tvunget inn i en allianse med [[Preussen]]. For å unngå dette talte han for halvveis avrustning, så Danmark ville bli uten militær verdi for Preussen.

Tscherning tilhørte den fløy av ''Det Folkelige Venstre'', som sloss for den alminnelige valgrett og mot grunnlovsrevisjonen av [[1866]]. Tscherning var nå blitt det eldste medlem av Folketinget. Sammen med [[N.F.S. Grundtvig]], som var det eldste medlem av [[landstinget]], søkte han forgjeves [[audiens]] hos [[Kristian IX av Danmark|Christian 9.]].<ref>«da de endelige Afstemninger i Rigsdagen havde fundet Sted, vilde han endog i sidste Øjeblik prøve et saa ejendommeligt Skridt som at henvende sig personlig til Kongen og fraraade ham at stadfæste Grundloven; han gik heri sammen med sin gamle Modstander Grundtvig, der var Landstingets Aldersformand, lige som han selv var Folketingets.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 557</ref> De to politiske veteraner ville overtale kongen til å nekte å underskrive Grundloven af 1866, fordi den nye grunnlov ville gi den politiske retningen ''De Nationale Godsejere'' makten i Landstinget.

Etter dette trakk Tscherning seg tilbake fra det offentlige liv, stilte ikke til gjenvalg og skrev kun skiftesvis i ''Nørrejysk Tidende''. I 1868 avslo han en stilling som statsrevisor, han avviste også en minnegave i 1870. Etter kort sykdom døde han den 29. juni 1874. Hans etterlatte papirer ble utgitt i 3 bind i årene 1876-1878 og hans enke fikk en årlig pensjon på 1 000 riksdaler.

== Referanser ==
<references/>

== Bibliografi ==
* ''Om det danske væbningssystem'' (1839)
* ''Bemærkninger om Danmarks nuværende politiske Stilling'' (1861)
* ''Om Danmarks forsvar: udtalelser fra aarene 1872-73'' (1875)
* ''Af Anthon Frederik Tschernings efterladte papirer'' (1876)

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/dbl/17/0556.html Om Anton Frederik Tscherning, fra ''Dansk biografisk Lexicon (dansk)]
* [https://archive.today/20071223140105/http://www.graenseforeningen.dk/artikel/3244 Om Anton Frederik Tscherning, fra nettstedet til Grænseforeningen (dansk)]
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Tscherning, Anton Frederik}}
[[Kategori:Danske krigsministre]]
[[Kategori:Folketingsmedlemmer]]
[[Kategori:Medlemmer av Den Grundlovgivende Rigsforsamling]]
[[Kategori:Danske offiserer]]
[[Kategori:Danske pedagoger]]
[[Kategori:Personer under første slesvigske krig]]
[[Kategori:Personer fra Frederiksværk]]
[[Kategori:Fødsler i 1795]]
[[Kategori:Dødsfall i 1874]]