Redigerer Antoine Lavoisier

{{Refforbedre|dato=2019-05}}
{{Infoboks forsker}}
'''Antoine Laurent Lavoisier''' (født [[26. august]] [[1743]] i [[Paris]], død [[8. mai]] [[1794]] i Paris) var en fransk kjemiker. Han nevnes ofte som den moderne [[kjemi]]ens far.

== Bakgrunn ==
Lavoisier vokste opp i Paris som sønn av en [[advokat]]. Hans mor tilhørte den velstående familien Punctis. Lavoisier tok eksamen i [[jus]] da han var 21 år gammel, men praktiserte aldri. I stedet tok han fatt på studier som virkelig interesserte ham - kjemi, [[botanikk]], [[astronomi]] og [[matematikk]] ved [[Mazarin]]-universitetet fra 1754 til 1761. Allerede i 1768 ble han innvalgt i [[Det franske vitenskapsakademiet]]. Av yrke var han regnskapsfører, og forsørget seg som ansatt i [[Ferme Générale]], et privat firma som fungerte som ligningsvesen. 28 år gammel fikk han kjennskap til at hans sjef [[Jacques Paulze]] vurderte å gifte bort sin 13 år gamle datter [[Marie-Anne Paulze Lavoisier|Marie-Anne Pierrette Paulze]]. Lavoisier reddet jentungen ut av dette ved selv å gifte seg med henne. Det ble et særdeles lykkelig ekteskap, ikke minst fordi Marie-Anne delte hans interesser. I motsetning til Lavoisier var hun flink i [[engelsk]], og holdt ham dermed oppdatert på viktige vitenskapelige nyvinninger fra den kanten. Hun var også flinkere i teknisk tegning enn han, illustrerte hans bok ''Traité élémentaire de chimie'' og ble hans viktigste medarbeider livet ut.

[[File:Lavoisier - Traité élémentaire de chimie, 1789 - 3895821 F.tif|thumb|''Traité élémentaire de chimie'']]
Fra og med 1775 var Lavoisier ansatt i administrasjonen for de kongelige [[krutt]]verkene, der han sørget for å forbedre produksjonsmetoden. Her la han også grunnlaget for forbedringer i landbruket ved å finne opp en ny metode for framstilling av [[salpeter]]. Seks dager i uken arbeidet han på ligningskontoret; bare et par timer på morgenkvisten og på søndager utførte han og Marie-Anne med vitenskapelige eksperimenter. Som nygift hadde han bygget et hermetisk lukket apparat som stod i stuen, og i dette la paret [[metall]] som ble tilført varme for å fremskynde [[rust]]ingen. Etter nedkjøling åpnet de forseglingen på apparatet, tok ut metallet, veide det og sammenlignet med den opprinnelige vekten. De oppdaget at rustent metall mot formodning ikke veier mindre, selv om det er blitt porøst – det veier ''mer''. Den ekstra vekten kunne ikke komme fra noe annet enn luften i apparatet. Luft måtte altså bestå av ulike [[gass]]er, og noen av disse måtte ha festet seg i metallet og utgjorde den ekstra vekten.

Noen av sine viktigste eksperimenter gjorde Lavoisier på området [[forbrenning]]. Forsøkene hans viste at forbrenning innebærer en reaksjon med et [[grunnstoff]] som finnes i luften. Videre viste han dette stoffets rolle i planter og dyrs [[respirasjon]] og ved [[korrosjon]] av metaller. Med sine oppdagelser innen forbrenning avkreftet han den rådende flogistikk-teorien, som hevdet at brennende materialer avgir en substans som ble kalt [[flogiston]].

Han oppdaget også at den «duggen» som dannes når [[Henry Cavendish]]s «brennbare luft» reagerte med det nevnte stoffet var [[vann]]. Han ga derfor denne gassen navnet «vanndanner» – [[hydrogen]]. Her bygde han delvis på tidligere forsøk av [[Joseph Priestley]]. Han ble tildelt midler fra vitenskapsakademiet for å finne ut om hydrogenet han utvant av luften kunne brukes til en [[flåte]] av [[ballong]]er som kunne brukes i en eventuell krig med [[Storbritannia]].<ref>David Bodanis: ''E = mc2'', forlaget Gyldendal, Oslo 2001, ISBN 82-525-4948-9</ref>
[[Fil:David - Portrait of Monsieur Lavoisier and His Wife.jpg|right|thumb|Lavoisier og ektefellen Marie-Anne Pierette Paulze, malt av [[Jacques-Louis David]] i 1788]]
Under arbeidet med ''Sur la combustion en général'' og ''Considérations générales sur la nature des acides'' viste han at stoffet som bidrog til forbrenning også spilte en rolle for dannelsen av [[syre]]r. I 1779 ga han derfor stoffet betegnelsen [[oksygen|''air oxygène'']] – syredanner – og resten ''azote'' – uten liv. Kong [[Ludvig XVI]] sørget for bevilgninger, slik at Lavoisier kunne forske på om dette oksygenet han hadde oppdaget kunne brukes til å forbedre [[masovn]]er.

== Den franske revolusjon ==
Ludvig donerte imidlertid også store beløp til frigjøringskrigen i [[Amerika]], i håp om å svekke britenes posisjon der, og til dette trengte han økte inntekter fra ligningsvesenet. Lavoisier fant løsningen: I [[middelalderen]] hadde [[Paris]] vært omgitt av en mur, og alle som passerte den, hadde måttet betale en avgift. Den gamle muren var forlengst forfalt, slik at smuglere kunne passere uhindret. Nå foreslo Lavoisier at man bygget en ny mur. Den var bortimot to meter høy. Etter dagens pengeverdi kostet det flere milliarder kroner å reise murverket med flere titalls porter for kontroll av de som passerte. Stormen på [[Bastillen]] 14. juli 1789 regnes offisielt som begynnelsen på [[den franske revolusjon]], men to dager tidligere var Lavoisiers Paris-mur blitt stormet. Pariserne gikk løs på muren til bare en ruin stod tilbake. I dag står noen fragmenter av tollportene igjen i [[Parc Monceau]] og i nærheten av [[metro]]-stasjonen Denfert-Rochereau.<ref name="Bodanis">David Bodanis: ''E = mc2''</ref>{{bedre kilde}}

Folkemengden visste at Lavoisier var mannen bak muren, og han skyndte seg å forsikre dem om at han stod på de revolusjonæres side. Han ledet fabrikkene som forsynte de revolusjonære med krutt, og fikk Vitenskapsakademiet til å fjerne de dyre [[gobelin]]ene i [[Louvre]]. Som medlem av akademiet hadde han lagt seg ut med en lege fra [[Sveits]], [[Jean-Paul Marat]], som hadde ønsket hans vurdering av et apparat legen hadde konstruert til å påvise varmen over toppen av en flamme eller fra issen på et menneske (testet ut over [[Benjamin Franklin]]s skallede hode). Lavoisier avviste imidlertid oppfinnelsen, fordi den ikke kunne gi presise måleresultater.

I 1793 var Marat blitt leder for en av de sterkeste fraksjonene i Nasjonalforsamlingen. Her sørget han for å minne Paris-borgerne på Lavoisiers mur, og i november 1793 forstod Lavoisier at han ville bli arrestert. I fire dager gjemte han seg i Vitenskapsakademiets tomme kontorer i Louvre, men meldte seg så i Port Libre-fengselet sammen med sin svigerfar. De satt i ulike fengsler frem til rettssaken 8. mai 1794. Det var ikke enkeltindivider som var tiltalt, men ligningskontoret som helhet. [[Jury]]en omfattet en barber, en postkusk, en juvelér og en tidligere marki som hadde endret navn til ''Dix-Août'' («10. august»). Den fant ligningskontorets ansatte skyldige i å ha misbrukt sine stillinger til å tiltvinge seg urettmessige inntekter. Samme ettermiddag ble 28 av de dømte ligningsfunksjonærene ført bakbundne til det som nå er [[Place de la Concorde]]. Her ble de ført til [[giljotin]]en, Paulze som nr 3, Lavoisier ca. ett minutt senere som nr 4. De døde ble fraktet ut av Paris gjennom en av tollportene som stod igjen etter angrepene i 1789. Få måneder senere ble liket av Marats kollega [[Robespierre]] fraktet samme vei og kastet i den samme fellesgraven i en utmark som ble kalt ''Errancis'' («Lemlestet»).<ref name="Bodanis" /> Marie-Anne var 35 år gammel da hun ble enke. De revolusjonære myndighetene fratok henne alt innbo, men lot henne ellers være, og hun fikk en fredelig alderdom. 

Lavoisiers forsøk er av de tidligste kvantitative eksperimenter innen kjemien. Han viste at selv om stoffene endrer karakter ved kjemiske reaksjoner, er mengden stoff den samme gjennom alle trinn i prosessen. Han brente [[fosfor]] og [[svovel]], og fant at forbrenningsproduktene veide mer enn utgangspunktet; følgelig måtte den tilførte massen være tatt fra lufta. Gjennom slike eksperimenter la han grunnlaget for loven om materiens bestandighet.

Lavoisier er en av de kjemikerne som har hatt mest å si for utarbeidelsen av en kjemisk nomenklatur. Hans ''Traité élémentaire de chimie'' (1789), illustrert av hans kone, er ansett som den første læreboka i moderne kjemi. Den setter navn på 33 grunnstoffer, de fleste navnene brukes også i våre dager. Imidlertid listet Lavoisier også opp [[lys]] og [[varme]], som han mente var materielle substanser.<ref>[http://mattson.creighton.edu/History_Gas_Chemistry/Lavoisier.html Creighton: ''History]</ref>

== Verker ==
* ''Sur la combustion en général''
* ''Considérations générales sur la nature des acides''
* ''Méthode de nomenclature chimique'' (1787)
* ''Traité élémentaire de chimie'' (1789

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lavoisier, Antoine}}
[[Kategori:Franske kjemikere]]
[[Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Personer henrettet ved giljotinering]]
[[Kategori:Personer fra den franske revolusjon]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Henrettede franskmenn]]
[[Kategori:Medlemmer av American Philosophical Society]]