Redigerer Antipsykotika

'''Antipsykotika''' er en gruppe [[medikament]]er som primært benyttes i behandlingen av [[psykose|psykotiske]] lidelser, herunder [[schizofreni]]. Tidligere gikk stoffene under betegnelsen ''nevroleptika''.

==Historikk==
Antipsykotika revolusjonerte [[psykiatri]]en da de ble tatt i bruk på [[1950-tallet]], og medførte at mange kronisk schizofrene pasienter fikk radikalt bedret funksjonsevne og kunne klare seg utenfor institusjon. Tilværelsen for mange av pasientene ved sinnssykeasylene ble dramatisk forbedret da de første medikamentene kom.

==Virkningsmekanisme==
Effekten skyldes antakelig først og fremst stoffenes evne til å blokkere [[dopamin]][[reseptor]]er i [[hjerne]]n.

==Bivirkninger==
Dessverre er medikamentgruppen beheftet med ubehagelige og tildels alvorlige [[bivirkning]]er, og har utilfredsstillende effekt hos en relativt stor andel av pasientene.

Mest klassisk er påvirkning av det [[ekstrapyramidale]] systemet, som inngår i kontroll av den motoriske delen av sentralnervesystemet. Slike bivirkninger inkluderer [[Parkinsons sykdom|Parkinsonisme]] med skjelving (tremor) og stivhet, [[akatisi]] (rastløshet, bevegelsestrang), [[dystoni]] (ufrivillige muskelsammentrekninger) og ved lang tids bruk [[tardiv dyskinesi]] (repetitive, ufrivillige og meningsløse bevegelsesmønstre). Dette gjelder særlig førstegenerasjons antipsykotika gitt i høye doser. Annengenerasjonsantipsykotika har i tillegg til dopaminantagonisme betydelig serotoninantagonistisk effekt, noe som bidrar til færre motoriske bivirkninger.

Dopaminantagonismen bidrar at hemmingen av [[prolaktin]]produksjon fra [[hypofyse]]n faller bort, noe kan resultere i hyperprolaktinemi med vekst av brystkjertler og produksjon av melk, både hos kvinner og menn.

Trøtthet (sedasjon) er vanlig, særlig for førstegenerasjonsantipsykotika. Dette utnyttes i akuttbehandling for å dempe pågående akutt psykose.

Intellektuell og emosjonell hemming ses ofte ved høye doser, og særlig hos eldre, dette kan gi seg utslag i forvirring.

For en del annengenerasjonsantipsykotika (særlig [[olanzapin]] og [[klozapin]]) er overvekt et betydelig problem, og ikke sjelden resulterer dette i utvikling av [[diabetes mellitus]].

==Antipsykotika som markedsføres i Norge==
[[Fil:Seroquel 100 25.jpg|thumb|Seroqueltabletter ([[quetiapin]])]]
===Førstegenerasjons antipsykotika===
* Lavpotente
** [[Klorpromazin]] (''Largactil, Hibanil'')
** [[Klorprotiksen]] (''Truxal'')
** [[Levomepromazin]] (''Nozinan'')
* Overgang lavpotente-høypotente
** [[Proklorperazin]] (''Stemetil'')
** [[Perfenazin]] (''Trilafon'')
** [[Zuklopentixol]] (''Cisordinol'')
* Høypotente
** [[Flupentixol]] (''Fluanxol'')
** [[Haloperidol]] (''Haldol'')

===Annengenerasjons antipsykotika===
* [[Paliperidon]] (''Xeplion'')
* [[Klozapin]] (''Leponex'')
* [[Risperidon]] (''Risperdal'')
* [[Olanzapin]] (''Zyprexa'')
* [[Kvetiapin]] (''Seroquel'')
* [[Ziprasidon]] (''Zeldox'')
* [[Aripiprazol]] (''Abilify'')
* [[Sertindol]] (''Serdolect'')
* [[Kariprazin]] (''Reagila'')
* [[Brekspiprazol]] (''Rxulti'')
* [[Lurasidon]] (''Latuda'')
* [[Amisulprid]] (Det diskuteres fortsatt om den er en typisk eller atypisk antipsykotika) (''Solian'')
* [[Asenapin]] (Kun for bipolar mani) (''Sycrest'')

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070928131500/http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-05-psykisk-1192&ID=Lk-05-psykisk-1193&stord=45479 Norsk legemiddelhåndbok om antipsykotika]
{{Helsenotis}} 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykosedempende legemidler]]
[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]