Redigerer Antikkens olympiske leker

[[Fil:Discobolus in National Roman Museum Palazzo Massimo alle Terme.JPG|right|thumb|«[[Discobolus]]» er en kopi av en gresk statue fra 400-tallet f.Kr. og representerer en diskoskaster fra de olympiske leker.]]
[[Fil:GR-olympia-palaestra.jpg|thumb|Palaestra ved Olympia, et sted dedikert til trening av brytere og atleter.]]
'''Antikkens olympiske leker''', opprinnelig henvist til som '''olympiske leker''' ([[gresk]]: Ολυμπιακοί Αγώνες, ''Olympiakoi Agones'') <ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0058:entry=*)olu/mpia Ὀλύμπια], Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''An Intermediate Greek–English Lexicon'' hos ''Perseus Project''.</ref><ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0058:entry=*o)lumpia/s Ὀλυμπιάς] Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''An Intermediate Greek–English Lexicon'' hos ''Perseus Project''.</ref> var en serie atletiske konkurranser som ble avholdt mellom forskjellige [[polis|bystater]] i [[antikkens Hellas]]. De begynte i 776 f.Kr. i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] i [[Hellas]] og ble feiret frem til [[393]] e.Kr. Det var i begynnelsen en festival eller en feiring til ære for guddommen [[Zevs]], men senere ble atletiske tevlinger en del av feiringene, slikt som [[løping]], [[spydkast]], og [[bryting]]. Deltagere var representanter fra de greske bystatene og lekene var en av flere fellesgreske leker i [[antikkens Hellas]]. Ettersom leken i utgangspunktet for Zevs ga grekerne lekene en mytologisk opprinnelse. De første olympiske leker er tradisjonelt blitt datert til 776 f.Kr.<ref>[https://web.archive.org/web/20160809210127/https://www.olympic.org/ancient-olympic-games/history «History»], ''Olympic Games''. Arkivert fra [https://www.olympic.org/ancient-olympic-games/history originalen] den 9. august 2016.</ref> De fortsatte å bli feiret til Hellas kom inn under romersk styre og fram til keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] forbød dem i 393 som en del av den politiske prosessen å fremme kristendommen som en statsreligion. Lekene ble før den tid holdt hvert fjerde år, en [[olympiade]], som ble en måte beregne historisk tid for antikkens kronologer.

I løpet av feiringen av lekene ble det innført olympisk fred slik at deltakerne kunne reise fra deres byer og til leken i trygghet. Prisene for seierherrene var en krone av oliven- eller laurbær, men de ble ofte gitt ekstra privilegier når de kom tilbake til sin hjemby. Lekene ble et politisk virkemiddel for de enkelte bystatene for å sikre seg dominans over sine rivaler. Politikere kunne inngå politiske allianser under lekene, og i tider med krig kunne prester ofre til gudene for seier. Lekene var også medvirkende til spre [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk kultur]] lands landene rundt [[Middelhavet]]. Lekene inneholdt også religiøse feiringer. [[Zevsstatuen i Olympia]] var en av [[oldtiden]]s [[syv underverker]]. Statuen ble laget av den klassiske [[skulptør]]en [[Feidias]] rundt år [[435 f.Kr.]], og ble oppreist i [[Zevs]]-[[tempel]]et i [[Olympia (Hellas)|Olympia]]. Skulptører og poeter kom også til lekene for å vise fram eller framføre sine verker.

Antikkens olympiske leker hadde langt færre hendelser enn de moderne lekene, og kun frifødte greske menn hadde lov til å delta,<ref>Sansone, David (2003): ''Ancient Greek civilization'', Wiley-Blackwell, s. 32</ref> skjønt det var seierrike kvinnelige stridsvogneiere. Så som de møtte kriteriene for å være tilstede, hadde atleter fra enhver gresk bystat og kongerike tillatelse for å delta, skjønt ''hellanodikai'' (Ἑλλανοδίκαι, «dommere av grekere»), myndighetsrådet ved lekene, aksepterte [[Aleksander I av Makedonia]] å delta etter at han hadde bevist sin gresk herkomst.<ref>Errington, Robert Malcolm (1990): ''A history of Macedonia'', University of California Press, s. 3</ref><ref>Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', Wiley-Blackwell, s. 16</ref> Lekene ble alltid holdt ved Olympia framfor å bli flyttet mellom ulike lokaliseringer som er tilfellet ved de moderne olympiske leker.<ref name="perseus">[https://web.archive.org/web/20100210170341/http://www.perseus.tufts.edu/Olympics «The Ancient Olympics»], ''Perseus Project'', Tufts University. Arkivert fra [http://www.perseus.tufts.edu/Olympics originalen] den 10. februar 2010.</ref>

==Opprinnelse==
En nøyaktig historisk opprinnelse til antikkens olympiske leker er ukjent, men flere legender og myter har overlevd. En av disse involverte [[Pelops]], kongen av [[Olympia (Hellas)|Olympia]], som det ble ofret til under lekene. Den [[Kristendom|kristne]] [[Klemens av Alexandria]] antok at «[De] olympiske lekene er ikke noe annet enn begravelsesofringer til Pelops.» Myten forteller om hvordan Pelops overvant kong [[Oenomaos]] og fikk hånden til hans datter [[Hippodamia]] med hjelp fra [[Poseidon]], hans gamle [[pederasti i antikkens Hellas|elsker]], en myte som blir forbundet med det senere fallet til huset til [[Atrevs]] og lidelsene til [[Oedipus]].

En annen myte forteller om helten [[Herakles]] som vant et løp ved Olympia og så beordret at løpet skulle gjenoppleves hvert fjerde år, mens andre hevder at [[Zevs]] innsatte festivalen etter at han beseiret [[titan (mytologi)|titanen]] [[Kronos]]. Enda en myte forteller at kong [[Ifitos]] av [[Elis]] konsulterte [[Pythia]], [[orakel]]et i [[Delfi]], for å forsøke å redde sitt folk fra krig i det 9. århundre f.Kr. Profetinnen rådet ham til å organisere lekene til ære for gudene. Den [[sparta]]nske motparten til Ifitos bestemte seg så for å stoppe krigen under disse lekene som ble kalt olympiske etter helligdommen Olympia hvor de ble avholdt. Den mest brukte fortellingen var at Herakles feiret rengjøringen av kong [[Augias]]' staller ved å bygge Olympia med hjelp fra [[Athene]]. Uansett hva opphavet var, lekene ble holdt for å være ett av de to sentrale ritualene i antikkens Hellas, det andre var de [[eleusinske mysterier]].

==Historie==
Lekene startet først i Olympia i Hellas, en helligdom for de greske gudene nær byene Elis og [[Pisa i Hellas|Pisa]], begge i [[Elis i Hellas|Elis]] på halvøya [[Peloponnes]]. Helligdommen til Zevs huset en tolv meter høy [[Zevsstatuen i Olympia|statue i elfenben og gull av Zevs]], far til de greske gudene, laget av [[Feidias]]. Denne statuen var en av antikkens [[verdens syv underverker|syv underverker]].

De olympiske lekene ble holdt med fire års mellomrom, og senere henviste grekernes metode for å telle årene til lekene når de brukte begrepet ''[[olympiade]]'' for perioden mellom to leker. Historikeren [[Eforos]] som levde i det [[4. århundre f.Kr.]] skal ha oppfunnet bruken av olympiader til å telle årene, omtrent på samme måte som vi i dag bruker f.Kr. og e.Kr. Tidligere brukte hver gresk stat sine egne dateringssystemer, noe som fortsatte for lokale hendelser. Dette førte til forvirring når en prøvde å bestemme datoer. [[Diodorus Siculus]] sier at der var en solformørkelse i det tredje året i den 117. olympiade, noe som må være formørkelsen i [[310 f.Kr.]] Dette gir oss en dato (midt på sommeren) i 776 f.Kr. for det første året i den første olympiade. Men det er uenighet blant forskere om lekene virkelig begynte på denne tiden eller ikke.
[[Fil:StoneSeats.JPG|left|thumb|200px|«Exedra» reservert for dommerne ved Olympia på den sørlige delen av stadionet.]]
Den eneste konkurransen som ble avholdt til å begynne med ifølge [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], var ''[[stadion]]''–løpet, et løp på rundt 190 meter, målt etter føttene til Herakles. Ordet ''stadion'' kommer fra dette løpet til fots.

De tidlige lekene skal også ha vært stedet hvor den greske tradisjonen med at [[gymnasium (antikkens Hellas)|atletene konkurrerte nakne]] først ble introdusert i 720 f.Kr., enten av spartanerne (og særlig [[Akanthos]]) eller av den megariske [[Orsippos]].

Flere grupper kjempet om kontrollen over helligdommen, og dermed lekene, for prestisje og politisk fordel. Pausanias skriver at i 668 f.Kr. ble Feidon av [[Argos]] utropt av byen Pisa til å erobre helligdommen fra byen Elis, noe han gjorde og så personlig kontrollerte lekene det året. Året etter tok Elis tilbake kontrollen.

Den athenske forfatteren [[Xenofon]] gav i 364 f.Kr. en samtidig beretning om et eleansk angrep under [[femkamp]]–finalen til selve lekene, da pisanerne igjen hadde kontrollen. I løpet av natten konstruerte de forsvarende arkadiene defensive palisader. Eleanerne trakk seg tilbake etter å ha sett styrken på festningsverket morgenen etter.

De [[heraia|heraiske leker]], de første godkjente konkurransene for kvinner som ble avholdt i et stadion, har forbindelse med konflikten mellom Elis og Pisa. De bestod opprinnelig kun av løpsdistanser på samme måte som for mennenes konkurranser. Noen tekster, inkludert Pausanias ''[[Beskrivelse av Hellas]]'' fra ca. [[175]], sier at [[Hippodameia]] samlet en gruppe kjent som «[[de seksten kvinnene]]» og gjorde dem til administratorer av de heraiske lekene av takknemlighet for hennes ekteskap med [[Pelops]]. Andre tekster indikerer at de seksten kvinnene var fredsforhandlere fra Pisa og Elis, og på grunn av deres politiske kompetanse ble administratorer for lekene.

[[Herodes den store]] ga i 12 f.Kr. finansiell støtte til lekene for å sikre deres fremtid.

De olympiske lekene var del av de [[panhellenske leker]], fire separate leker som ble holdt med toårige eller fireårige intervaller, men arrangert slik at der var minst ett sett med leker hvert år. De olympiske lekene var de viktigste og mest prestisjefylte av disse.

Tilslutt ble de olympiske leker forbudt av enten [[Theodosius I]] i 393 eller hans barnebarn [[Theodosius II]] i 435 i en kampanje for å innføre [[kristendom]] som [[statsreligion]]. Stedet Olympia ble værende til et jordskjelv ødela det i det 6. århundre.

==Øvelser==
I motsetning til [[de olympiske leker|dagens olympiske leker]], var det bare frie menn som snakket [[gresk]] som fikk delta i antikkens leker. De var i en viss grad «internasjonale», på den måten at de inkluderte atleter fra de forskjellige greske bystatene. Etterhvert kom det også med deltagere fra greske kolonier, noe som utvidet lekene til kystene av [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]].

For å kunne være med i lekene måtte en kvalifisere seg og få sitt navn nedskrevet i listene. Det ser ut til at kun unge mennesker fikk delta, siden den greske forfatteren [[Plutark]] forteller at en ung mann ble forkastet siden han virket for moden, og kun etter at hans elsker snakket med kongen av Sparta som antagelig gikk god for hans ungdommelighet, fikk han tillatelse til å delta. Før han kunne delta måtte enhver deltaker avlegge ed foran [[Zevs]]–statuen der han sa at han hadde trent i ti måneder.

[[Fil:Hoplitodromos Staatliche Antikensammlungen 1471.jpg|thumb|Hoplitodromos]]
I løpet av årene som gikk ble det lagt til flere øvelser: [[boksing]] (pygme/pygmakia), [[bryting|amatørbryting]] (pale), [[pankration]] (regulatert fullkontaktskamp, lignende dagens [[Mixed Martial Arts|MMA]]), [[stridsvognløp]], flere andre løpsøvelser (''[[diaolos]]'', ''[[hippios]]'', ''dolikos'' og ''hoplitodromos''), i tillegg til [[femkamp]] som bestod av bryting, ''stadion'', [[lengdehopp]] og [[diskos]] (de tre siste var ikke egne øvelser).

De olympiske lekene startet opprinnelig med en øvelse, stadionløpet. Stadionløpet var mellom 180 og 240 meter i lengde. Den faktiske lengden er ukjent, siden baner funnet på arkeologiske steder, i tillegg til nedskrive bevis, gir motstridende svar. Løperne måtte passere fem påler som delte banene: En ved starten, en annen ved mål og tre påler i mellom. Det var nok å passere den siste pålen først for å vinne løpet. Diaolos, eller tostadionsløpet, ble introdusert i 724 f.Kr. i de 14. olympiske lekene. Løpet var rundt 400 meter langt, og forskere diskuterer om løperne hadde individuelle vendepåler eller om løperne nådde en felles påle, vendte og løp tilbake til start. Dolikos ble introdusert i 720 f.Kr. Separate beretninger gir motstridende svar på den faktiske lengden av dolikos. Den gjennomsnittlige lengden som blir oppgitt var rundt 18–24 runder, eller rundt 4,8&nbsp;km. På samme måte som dagens [[maraton]] var løpets start og mål i stadionet, mens løpsruten gikk gjennom det olympiske området. Ruten gikk ofte forbi viktige templer og statuer i helligdommen.

Den siste løpsøvelsen som ble lagt til det olympiske programmet var hoplitodromos, eller [[hoplitt]]løpet, i 520 f.Kr. Løperne løp 1500 meter på stadion i full eller delvis krigsutsrustning der de bar et skjold og i tillegg var utstyrt med enten beinskinner eller en hjelm. Øvelsen utviste den militære kapasiteten til de forskjellige bystatene som deltok, siden utstyret veide mellom 25 og 30&nbsp;kg, og la vekt på fart og utholdenhet som trengtes i krig. På grunn av utstyrets vekt, var det enkelt for løperne å miste skjoldet sitt eller snuble over falne konkurrenter. På vasemalerier som avbilder øvelsen, vises noen løpere som hopper over mistede skjold.

Boksing ble mer brutalt i løpet av århundrene. Til å begynne med brukte bokserne mykt lær til å dekke fingene med, men brukte etter hvert hardt lært som av og til inneholdt [[metall]].

I kappløp med stridsvogner var det ikke rytteren, men eieren av vognen og hestene som ble regnet som deltakeren, slik at en mann kunne få flere enn en av topplasseringene. Stadig flere øvelser betydde at festivalen vokste fra en til fem dager der tre ble brukt til konkurranser. De andre to ble dedikert religiøse ritualer. På avslutningsdagen var der en bankett for alle deltakerne som bestod av 100 okser som ble ofret til Zevs på lekenes første dag.

Vinneren av en olympisk øvelse fikk en olivengren og fikk ofte mye ære i hele Hellas og særlig i sin hjemby hvor han ofte fikk store summer penger (athenere fikk 500 drakmer, en liten formue). Skulptører laget statuer av olympiske mestre og poeter sang oder til deres ære for penger.

Det er ofte sagt at kriger ble stoppet under lekene, men dette er ikke sant. {{Trenger referanse}} Men atletene som ofte var soldater, fikk forlate hæren for å delta i lekene og ble garantert fritt leide gjennom fiendtlig territorium.

Deltakelse i lekene var begrenset til mannlige atleter, den eneste måten kvinner fikk delta, var å stille med hester i [[ridning|ridekonkurranser]]. I 396 f.Kr. og igjen i 392 f.Kr. vant hestene til den spartanske prinsessen [[Kyniska]] fire–hesters–løpet.

Atletene konkurrerte som oftest nakne, ikke bare siden været tillot dette, men også siden festivalen var ment å feire den menneskelige kropp. Olivenolje ble noen ganger brukt av konkurrentene, ikke bare for å holde huden glatt, men for å vise et appellerende utseende. Deltakerne kan ha brukt ''[[kynodesme]]'' for å holde fast [[penis]].

==Kjente atleter==
* fra Athen:
**[[Aurelios Zopyros]] (Lett nevekamp)
* fra Sparta:
**[[Kionis fra Sparta]] (Løping: stadion, diaolos.  Lengde og tresteg.)
**[[Kyniska|Kyniska av Sparta]], første kvinne som ble olympisk mester
* fra [[Rhodos]]:
**[[Diagoras fra Rhodos]] (Boksing 79. olympiske leker, 464 f.Kr.) og hans sønner Akusilaos og Damageto (boksing og [[Pankration]])
**[[Leonidas fra Rhodos]] (Løping: stadion, diaolos og hoplitodromos)
* fra [[Kroton]]:
**[[Astylos fra Kroton]] (Løping: stadion, diaolos og hoplitodromos)
**[[Milon fra Kroton]] (Bryting)
**Timasitheos fra Kroton (Bryting)
* fra andre byer:
**[[Koroibos fra Elis]] (Stadion)
**[[Theagenes fra Thasos]] (Pankration)
* Ikke–grekere:
**[[Tiberius Caesar Augustus]] (fører av fire–hesters stridsvogn)
**[[Nero]] (fører av ti–hesters stridsvogn)
**[[Varastades]], fyrste og fremtidig konge av [[Armenia]], siste kjente olympiske mester (boksing) under de 291. olympiske leker på 300-tallet e.Kr.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Young, David C. (2004): [https://is.muni.cz/el/1451/jaro2011/bk900/um/A_Brief_History_of_the_Olympic_Games__CuPpY_.pdf ''A Brief History of the Olympic Games''] {{Wayback|url=https://is.muni.cz/el/1451/jaro2011/bk900/um/A_Brief_History_of_the_Olympic_Games__CuPpY_.pdf |date=20210811022247 }} (PDF). Blackwell Publishing. ISBN 1-4051-1130-5.
* Miller, Stephen G. (2006): [https://books.google.com/books?id=3Wdh6YGXOxMC ''Ancient Greek Athletics'']. Yale University Press. ISBN 0-300-11529-6.
* Golden, Mark, ''Sport and Society in Ancient Greece'', Cambridge University Press, 1998.
* Mallwitz, Alfred (1988): «Cult and Competition Locations at Olympia» i: Raschke, Wendy J., red.: ''The Archaeology of the Olympics. The Olympics and other Festivals in Antiquity'', Madison, s. 79-109. 
*Miller, Stephen (1975): «The Date of Olympic Festivals» i: ''Mitteilungen: Des Deutschen Archäologischen Instituts, Athenische Abteilung'', '''90''', s. 215-237.
*Raschke, Wendy J., red. (1987): ''The Archaeology of the Olympics: the Olympics and Other Festivals in Antiquity'', Madison, Wisconsin: Wisconsin University Press.

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20060824060242/http://www.thehistorychannel.co.uk/site/features/the_olympics.php  Lekenes historie], ''History Channel''
* Kotynski, Edward J. (2006): [http://www.oocities.org/ejkotynski/Olympics.pdf «The Athletics of the Ancient Olympics: A Summary and Research Tool»] (PDF)
* [http://www.perseus.tufts.edu/Olympics/ Antikkens olympiske leker], online utstilling
* [https://www.penn.museum/sites/olympics/olympicorigins.shtml The Real Story of the Ancient Olympic Games], '' Penn Museum''. Den virkelige historien om antikkens olympiske leker
* [http://www.onereed.com/articles/vvf/olympics.html The Origin of the Olympics: Ancient Calendars and the Race Against Time], ved Valerie Vaughan
* [http://forskning.no/antikken-sport/2008/02/antikkens-olympiske-leker Bakgrunn: Antikkens olympiske leker], ''Forskning.no'' 21. august 2004
* [http://forskning.no/historie-sport/2008/02/doden-fremfor-tap Bakgrunn: Døden fremfor tap], ''Forskning.no'' 23. august 2004

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Olympiske leker]]
[[Kategori:Sportsarrangementer i Hellas]]