Redigerer Antikken

{{Europas historie}}
'''Antikken''' er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved [[Middelhavet]]s [[Antikkens Hellas|gresk]]e og [[Romerriket|romersk]]e sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt [[700 f.Kr.]] til rundt [[500|500 e.Kr]]. Antikken inndeles i [[gresk antikk]] og [[Romerriket|romersk antikk]]. Det var en blomstringstid for [[Den greske antikkens litteratur|gresk]] og [[Latinsk litteratur|romersk litteratur]], med forfattere som [[Homer]], [[Aiskhylos]], [[Publius Ovidius Naso|Ovidius]] og andre. På [[norsk]] kalles antikken tidvis upresist for [[oldtiden]], og på [[engelsk]] benyttes også tilsvarende upresist betegnelsen [[klassisk tid]]. Klassisk tid er en del av antikken, som kan inndeles i [[arkaisk tid]], [[klassisk tid]] og [[senantikken]]. «Klassisk antikk» benyttes stundom for en idealisert visjon i senere tid om en forestilling om hva som en gang var, i [[Edgar Allan Poe]]s ord, «den ære som var gresk, den storhet som var Roma.»<ref>Poe E. A. (1831): «To Helen»: ''«To the glory that was Greece, / And the grandeur that was Rome.»''</ref>

Konvensjonelt er det vanlig å begynne med de tidligst nedtegnelser av [[Homer]]s greske poesi (700-600-tallet f.Kr.) og fortsettelsen fram til [[kristendommen]] begynnelse og nedgangen for [[Romerriket]] ([[400-tallet]] e.Kr.) Den ender med oppløsningen av antikkens kultur ved senantikkens avslutning (gradvis i tidsrommet [[300]]-[[600]] e.Kr.), og går deretter over i [[tidlig middelalder]] ([[600]]-[[1000]]). En slik bred utstrekning i tid og geografi dekker mange ulike epoker og kulturer.

Antikkens greske kultur, sammen med en del [[Orienten|orientalsk]] påvirkning, var gjeldende gjennom hele den klassiske antikken som grunnlaget for kunst, filosofi, samfunn, og utdannelse. Disse idealene ble bevart og etterlignet — i en utvendig betydning, i det minste — av romerne. Det gresk-romerske kulturelle fundamentet har hatt en stor betydning på [[språk]], [[politikk]], utdannelsessystemer, [[filosofi]], [[vitenskap]], [[kunst]] og [[arkitektur]] fram til moderne tid: fra de bevarte fragmentene fra antikken har [[renessanse]]kulturen fra [[1300-tallet]] og framover i [[Vest-Europa]] sett tilbake på antikken, og nye kulturbevegelser på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] har på nytt latt seg inspirere og begeistre av antikkens forgangne kultur.

==Hellensk kultur==
:''Hovedartikkel: [[Antikkens Hellas]]''

[[Fil:Map-alexander-empire.png|thumb|left|[[Aleksander den stores rike]] og utbredelsen av [[den hellenistiske kultur]].]]
Ved slutten av [[bronsealderen]] falt de gamle greske kongedømmene sammen og en ny sivilisasjon vokste opp i tomrommet etter dem. [[Hellenistisk sivilisasjon|Den hellenske sivilisasjon]]en ble til av en samling av [[polis|bystater]] (hvor de viktigste var [[Athen]] og [[Sparta]]), som hadde forskjellige regjeringstyper og kulturer, som omfattet mange nyvinninger innenfor regjeringstyper, [[filosofi]], [[vitenskap]], [[politikk]], [[sport]], [[teater]] og [[musikk]]. 

De hellenske bystatene grunnla et stort antall kolonier på kystene til [[Svartehavet]] og [[Middelhavet]], i [[Anatolia]], [[Sicilia]] og Sør-[[Italia]], men i det [[4. århundret f.Kr.]] hadde deres interne kriger gjort dem til et lett bytte for kong [[Filip II av Makedonia]]. Hans sønn [[Aleksander den store]]s militære erobringer spredde den hellenske kulturen til [[Persia]], [[Egypt]] og [[India]], men åpnet også for kontakt mellom den nye kulturen og den eldre læren fra disse områdene, dette utviklet seg til en ny kultur som senere er blitt kjent som [[hellenismen]].

== Romerriket ==
:''Hovedartikkel: [[Romerriket]]''

[[Fil:Roman Empire.png|thumb|left|[[Det romerske riket]]s utvikling før 133 f.Kr. (rød), 44 f.Kr. (oransje), 14 e.Kr. (gul), 117 e.Kr. (grønn)]]

Mye av den greske læren ble assimilert av den gryende [[Romerriket|romerske stat]] etter hvert som den vokste seg ut fra [[Italia]]. De tok fordel av fiendenes splittelse, den eneste utfordringen mot romersk overherredømme over Sør-Europa kom fra den [[Fønikia|fønikiske]] kolonien [[Karthago]], dennes undergang, i [[punerkrigene]], mot slutten av det [[3. århundre f.Kr.]], markerer starten på romersk kontroll over Middelhavet. Først som et kongedømme, så som en [[republikk]], Romerriket ble til slutt et keiserrike mot slutten av det [[første århundre f.Kr.]], under [[Keiser Augustus]] og hans autoritære etterfølgere. 

Romerriket hadde sitt politiske midtpunkt i Middelhavet, hvor de kontrollerte alle de omliggende landene. De nordlige grensene ble definert av de store elvene [[Rhinen]] og [[Donau]], under keiseren [[Trajan]] ([[andre århundre e.Kr.]]) nådde riket sitt største utstrekning, inkludert [[Storbritannia]], [[Romania]] og deler av [[Mesopotamia]]. Keiserriket brakte fred, sivilisasjon og et effektivt sentralisert styresett til sine undersåtter, men i det [[tredje århundre e.Kr.]] gjorde en serie med borgerkriger at den økonomiske og sosiale styrken til riket falt fra hverandre. På [[300-tallet]] klarte keiserne [[Diokletian]] og [[Konstantin den store|Konstantin]] å forsinke disintegrasjonen av riket ved å dele det i en [[Vestromerriket|vestre]] og en [[Det bysantinske rike|østre]] del. Diokletian og hans arvinger utførte blodige forfølgelser av det [[Kristendom|kristne]] samfunn, men Konstantin erklærte offisielt slutt på all forfølgelse av kristendommen i [[313]] med ediktet fra [[Milano]]. Scenen var nå satt for at keiserriket senere skulle anskaffe kristendommen som den offisielle statsreligionen (rundt år [[380]] under keiser [[Theodosius den store]]), som gjorde at kirken ble en mektig institusjon.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | forfatter = Aeschylus | utgivelsesår = 1975 | tittel = Perserne | isbn = 8205081034 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013108142 | side = }} 
* {{Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Aschehougs verdenshistorie: fra antikken til våre dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053100009 | side = }} 
* {{Kilde bok | forfatter = Eriksen, Trond Berg | utgivelsesår = 1983 | tittel = Filosofi og vitenskap i antikken | isbn = 8200067076 | sted = Oslo
| forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032506078}} 
* {{Kilde bok | forfatter = Finley, M.I. | utgivelsesår = 1980 | tittel = Grekerne i antikken: et møte med mennesker og kultur | isbn = 8200053512 | sted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907081}}
* {{Kilde bok | forfatter = Schreiner, Johan Henrik | utgivelsesår = 1989 | tittel = Antikkens historie | isbn = 8299124808 | utgivelsessted = Oslo | forlag = J. H. Schreiner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020808028 | side = }} 
* {{Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Streiftog i antikken: til H.P. L'Oranges 70-årsdag | isbn = 8205057818}}
* {{Kilde bok | forfatter = Weidemann, Einar | utgivelsesår = 1989 | tittel = Antikken i perspektiv: kulturhistoriske emner fra det gamle Hellas og Roma | isbn = 8203130305 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010208166 | side = }} 
* {{Kilde bok | forfatter = Ødegård, Knut | utgivelsesår = 2014 | tittel = Antikken - Hellas og Roma fra bystat til imperium | isbn = 9788253037226 | utgivelsessted = | forlag = Pax | url = | side = }} 


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikken| ]]
[[Kategori:Litteraturhistorie]]

{{stubb}}