Redigerer Anti-Revolutionaire Partij

{{Infoboks parti}}
'''Anti-Revolutionaire Partij''' ('''ARP''') ([[norsk]]: ''Det Antirevolusjonære parti'') var [[Nederland]]s første [[Politisk parti|politiske parti]]. Partiet ble stiftet i [[1879]] av [[Abraham Kuijper]] som et [[Protestantisme|protestantisk]] [[Kristendemokrati|kristeligdemokratisk]] parti.<ref>{{Kilde www|url=https://www.parlement.com/id/vh8lnhrogvuw/anti_revolutionaire_partij_arp|tittel=Anti-Revolutionaire Partij (ARP)|besøksdato=2020-08-26|språk=nl|verk=www.parlement.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Abraham-Kuyper|tittel=Abraham Kuyper {{!}} Dutch theologian and statesman|besøksdato=2020-08-26|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> Det ble i 1980 fusjonert med [[Christelijk-Historische Unie]] (CHU) og det katolske [[Katholieke Volkspartij]] (KVP) til [[Christen-Democratisch Appèl]]. Selv om partiet etter 1917 aldri fikk mer enn 20 prosent av stemmene, hadde partiet i sin levetid hele sju statsministre, i tilsammen 33 år.<ref>{{Kilde www|url=https://dnpp.nl/pp/arp/|tittel=Anti-Revolutionaire Partij (ARP) {{!}} Documentatiecentrum Nederlandse Politieke Partijen (DNPP)|besøksdato=2020-08-26|verk=dnpp.nl}}</ref> 

== Historie ==
Selv om partiet først formelt ble stiftet i 1879, hadde det forløpere i en parlamentsgrupper tilbake til 1840-tallet. Den representerte [[Ortodoksi|ortodokse]] tendenser innen den [[Nederlandske reformerte kirke]]. Under ledelse av [[Guillaume Groen van Prinsterer]] ble denne gruppen en politisk kraft som motsatte seg de [[Liberalteologi|liberale]] tendensene innen den reformerte kirke, samt de [[Liberalisme|liberale]] tendensene innen nederlandsk politikk. De tre hovedverdiene for de anti-revolusjonære var «[[Gud Fader|Gud]], [[Nederland]] og [[Huset Oranien-Nassau]]». På denne tiden var de anti-revolusjonæres ideal et protestantisk [[teokrati]] der [[Den romersk-katolske kirke|katolikker]] og [[jøder]] ble regnet som annenrangs borgere.{{Trenger referanse}}

Et viktig tema for de anti-revolusjonære var den offentlige skolen, som de mente måtte være protestantisk-kristen. Utover 1860-årene begynte Groen van Prinsterer å reformulere sitt protestantisk-kristine ideal og argumenterte for «souvereiniteit in eigen kring» (indre selvstyre) i stedet for teokrati. Dette innebar [[pillarisering]], det vil si at man skulle danne egne samfunn innen det nederlandske storsamfunnet. De ortodokse protestantene skulle ha sine egne kirker, skoler, aviser, sitt eget politiske parti og sine egne sportsforeninger. Dette prinsippet kom til å dominere det nederlandske samfunnet mellom [[1880]] og [[1960]].{{Trenger referanse}} 

In 1864 begynte Groen van Prinsterer å korrespondere med en ung nederlandsk reformert teolog, [[Abraham Kuijper|Abraham Kuyper]]. Kuyper var sterkt påvirket av Groen van Prinsterers idealer og begynte å sette idealet om et separat ortodoks protestantisk samfunn innen det nederlandske storsamfunnet ut i praksis.{{Trenger referanse}}

3. april 1879 grunnla Kuyper ARP som en del av dette samfunnet. <onlyinclude>ARP ble det første nasjonalt organiserte politiske partiet i Nederland. En viktig bakgrunn for partidannelsen var kampen for at religiøse skoler skulle få offentlig støtte på lik linje med offentlige skoler. Et separat samfunn begynte å utvikle seg rundt ARP, med mange protestantiske skoler, et protestantisk universitet ([[Vrije Universiteit]] og en avis (De Standaard). </onlyinclude>

Partiet ble imidlertid snart sprengt på grunn av strid om lærespørsmål og kulturell identifikasjon. Kuyper brøt i 1886 med den [[Liberalteologi|liberale]] reformerte kirke og grunnla [[De reformerte kirker i Nederland|en mer konservativt ortodoks reformert kirke]]. Dette var et ledd i hans tanker om å bygge opp et separat kulturelt fellesskap uten bånd til staten. Denne profilen utløste flere motbevegelser, – sterke grupper av ortodokse kalvinister ønsket ''ikke'' å forlate moderkirken, men ville i stedet prøve å reformere den innenfra.{{Trenger referanse}} Denne uenigheten førte til at den siste gruppen brøt ut av ARP og dannet sitt eget politiske parti, [[Christelijk-Historische Unie]] (CHU).{{Trenger referanse}} 

ARP opphørte å eksistere som parti i 1980, da partiet slo seg sammen med CHU og det katolske [[Katholieke Volkspartij]] (KVP). Det nye partiet fikk navnet [[Christen-Democratisch Appèl]]. Bakgrunnen for at de tre partiene slo seg sammen var sviktende velgeroppslutning, samt et ønske om mer effektivt å motvirke sekulariseringstendensene i samfunnet.{{Trenger referanse}}

== Litteratur ==

[[Knut Heidar|Heidar, Knut]] og [[Einar Berntzen]]: Vesteuropeisk politikk, partier, regjeringsmakt, styreform, 3. utgave Oslo: Universitetsforlaget, 1998. 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Nederlandske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialkonservative partier]]
[[Kategori:Tidligere politiske partier i Nederland]]
[[Kategori:Nederlands historie]]
[[Kategori:Etableringer i 1879]]
[[Kategori:Politiske partier nedlagt i 1980]]
[[Kategori:1870-årene i Nederland]]
[[Kategori:1980 i Nederland]]
[[Kategori:Politikk i 1879]]