Redigerer Antenne

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
:''Se også [[Antenne (insekt)]].''

[[Fil:Dvbtantennap.jpg|right|thumb|En antenne for å motta [[fjernsyn]]sstandarden [[DVB-T]] ]]

En '''antenne''' i enkleste forstand er en elektronisk komponent som er laget for å sende og/eller motta [[radio]]signaler. Mer spesifikt er en antenne en innretning av [[Elektrisk leder|ledende materiale]], hvis hensikt er å stråle ut (sende) et [[elektromagnetisk felt]] i respons med en pådyttet høyfrekvent elektrisk [[vekselstrøm]], eller omdanne elektromagnetiske bølger til elektriske strømmer og spenninger som radiomottakeren mottar.

En antennes utforming står i forhold til hvilken [[frekvens]] den skal brukes ved. De fleste antenner er kvart- eller halvbølgeantenner.

Formelen for bølgelengde er: 300/f (frekvens i MHz) = bølgelengde i meter.

:<math>
\lambda = \frac{c}{f}
</math>,

der 
* ''λ'' er bølgelengden til en [[elektromagnetisk stråling|elektromagnetisk bølge]].
* ''c'' er hastigheten til [[lys]] i vakuum, det vil si 299&nbsp;792&nbsp;458 [[Meter per sekund|m/s]].
* ''f'' er frekvensen til bølgen.

Ved 30 MHz er for eksempel en bølgelengde 300/30 MHz = 10 meter. I mobiltelefoner for GSM-nettet er bølgelengden ca. 300/915 MHz = 32 centimeter.

En antennes evne/egenskap til å sende et signal måles ofte i dB ([[desibel]]).
Dette kalles antenne-gain og beskriver forsterkning eller dempning i en bestemt retning i forhold til en [[isotropisk antenne]]. En isotropisk antenne er en teoretisk antenne som sender effekten like mye ut i alle retninger.
En vanlig stangantenne (som den på bildet) har rundt 1&nbsp;dB gain.
En parabol kan ha 50&nbsp;dB gain. Grovt sett kan man si at for hver 3&nbsp;dB gain dobler man effekten i senderetningen.

Siden hastigheten til strømmen i en leder er litt mindre enn radiosignalets hastighet, må antennen være litt mindre enn beregnet bølgelengde tilsier. Ofte passer det å redusere antennelengden med 5&nbsp;% i forhold til beregnet bølgelengde fra aktuell [[radiofrekvens]]. 

En antenne som ikke har den riktige avstemningen i forhold til frekvens, kan tilpasses ved å tune (avstemme) antennen elektrisk. Dersom antennen er for kort for aktuell frekvens, kan den fremstå som elektrisk lenger ved å lage en spole i nedre del an antennen. Dersom den er for lang i forhold til aktuell frekvens, kan det settes en kondensator i foten av antennen. 

Når resonansfrekvensen i antennen og frekvensen en radiosender mater antennen med er forskjellige, oppstår det stående bølger i antennekabelen. Slike stående bølger gjør at det siste forsterkertrinnet i radiosenderen opplever en annen lastimpedans enn det er konstruert for. Dette kan være problematisk og forsterkertrinnet kan potensielt ødelegges. 

Enkelte antenner beregnet for mottak kalles aktive antenner. Dette betyr at de inneholder en innebygd elektronisk forsterkning av det mottatte signalet. Selve antennestrukturen kan godt være den samme som for en passiv antenne, men en aktiv antenne vil ved hjelp av forsterkning kunne oppnå bedre mottaksforhold selv uten å ha den nødvendige fysiske størrelsen på antennen. 

En antenne som er veldig kort i forhold til bølgelengden, vil ha en veldig lav [[strålingsmotstand]]. Når strålingsmotstanden er lav, vil tapsmotstanden (ohmske tap, [[Dielektrisk materiale|dielektriske]] tap og jordingstap) i antennen utgjøre en større andel av den totale motstanden sett fra [[Mateimpedans|matepunktet]]. Selv om man skulle tilpasse [[Mateimpedans|mateimpedansen]] for en slik antenne perfekt til resten av antennesystemet med en [[antennetuner]], vil den lave strålingsmotstanden allikevel føre til at en større andel av effekten som tilføres antennen vil resultere i varme i selve antennen, og man sier at antennen er mindre effektiv. En antennes effektivitet defineres som:  

: <math>\eta = \frac{P_R}{P_{in}} = \frac{R_R}{R_{tot}} = \frac{R_R}{R_R + R_{tap}}</math>

der <math>R_R</math> er strålingsmotstand, <math>P_R</math> er utstrålt effekt, og <math>P_{in}</math> er tilført effekt.

== Senderantenne ==
Når en antenne brukes som senderantenne fungerer den ved at høyfrekvente [[vekselstrøm]]mer som svinger fram og tilbake i antennen fører til høyfrekvente elektromagnetiske [[radiobølge|radiobølger]] som stråles ut. Når de elektromagnetiske radiobølgene brer seg utover, vil det dannes elektriske og magnetiske felter som står 90 grader i forhold til hverandre, og vi får en bestemt [[Polarisering (elektromagnetisme)|elektromagnetisk polarisering]] av signalet fra antennen.

De elektriske signalene fra [[forsterker]]trinnet i en [[radiosender]] overføres til antennen via en [[matekabel]]. For antenner som brukes for sending er det viktig at [[Mateimpedans|mateimpedansen]] er tilpasset resten av antennesystemet for å unngå tap av effekt på grunn av [[stående bølger]]. En [[antennetuner]] kan brukes for å tilpasse antenner som har en annen mateimpedans enn matekabelen forventer. 

== Se også ==
* [[Mateimpedans]]
*[[Strålingsmotstand]]
*[[Dipolantenne]]
* [[Kvartbølgeantenne]]
* [[Yagi (antenne)]]
* [[Windom-antenne]]
* [[Zepp-antenne]]
* [[Parabolantenne]]
* [[Balun]]
* [[Polarisering (elektromagnetisme)]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antenneteknikk]]
[[Kategori:Elektrisk utstyr]]
[[Kategori:Amatørradio]]