Redigerer Ante Pavelić

{{Infoboks politiker
| verv =  [[Poglavnik]] av [[Den uavhengige staten Kroatia]]
| periode = [[10. april]] [[1941]] – [[8. mai]] [[1945]]
| verv2 = Parlamentsmedlem i [[Kongeriket Jugoslavia]]
| flertall2 = [[Aleksandar I av Jugoslavia|Aleksandar I]]
| valgkrets2 = [[Zagreb]]
| regjering2 = [[Velimir Vukićević]] (1927-28)<br />[[Anton Korošec]] (1928-29)
| periode2 = [[11. september]] [[1927]] – [[7. januar]] [[1929]]
| signatur = Ante Pavelic's signature.svg
}}
'''Ante Pavelić''' (født [[14. juli]] [[1889]], død [[28. desember]] [[1959]]) var lederen og grunnleggeren av den kroatiske [[nasjonalist]]iske/[[Fascisme|fascistiske]] [[ustasja]]-bevegelsen.<ref name="enap">[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/447279/Ante-Pavelic Ante Pavelić] i [[Encyclopædia Britannica]]</ref><ref name="ustasja">[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/620426/Ustasa Ustasja] i [[Encyclopædia Britannica]]</ref> Han var leder av [[Den uavhengige staten Kroatia]], en marionettstat under Tyskland, under [[andre verdenskrig]]. Pavelićs terrorregime medvirket til [[holocaust]] samt omfattende overgrep mot sigøynere, etniske serbere og lokale kommunister. Han unndro seg rettsoppgjør etter krigen og døde i Spania delvis på grunn av skader han fikk i et attentat.

== Bakgrunn ==

Pavelić var født den lille landsbyen [[Bradina]] i [[Hercegovina]] som den gang var en del av [[Østerrike-Ungarn]]. For å få arbeidet, flyttet familien til Jajce han han skulle begynne på skolen, og han begynte på en [[Islam|muslimsk]] barneskole, og gikk deretter på en [[Jesuittordenen|jesuittisk]] barneskole i den hovedsakelig muslimske byen [[Travnik]] etter at familien hadde flyttet dit.

Da han var 16 år, i 1905, måtte han avbryte skolegangen på grunn av sykdom, og han tok seg midlertidig arbeide ved jernbanen i [[Sarajevo]] og [[Višegrad]]. Han fortsatte deretter skolegangen i [[Zagreb]] hvor hans eldre bror Josip bodde. Skolegangen ble igjen avbrutt av helseproblemer og han hadde en tid veiarbeid ved [[Buzet]] på [[Istria]].

Etter å ha gått på flere skoler i ulike byen, fikk han endelig [[studentereksamen]] i Zagreb i 1910. Han begynte samme høst på [[Rettsvitenskap|juss]]-studiet i Zagreb. Han tok [[juridikum]] i 1914 og en [[doktorgrad]] i juli 1915. Han arbeidet deretter som [[advokat]] i Zagreb.<ref name="enap" />

== Politisk arbeid ==

I ungdomstiden ble han medlem av ''Det kroatiske rettighetspartiet'' og tilhørte den mer nasjonalistiske fløyen, ledet av [[Josip Frank]] rundt 1908 som arbeidet for at [[Kroatia]] skulle bli uavhengig av Østerrike-Ungarn. Etter [[første verdenskrig]] motsatte han seg at Kroatia skulle bli en del av det nye [[kongeriket Jugoslavia]]<ref>[http://snl.no/Ante_Paveli%C4%87 Ante Pavelić] i [[Store norske leksikon]]</ref> I 1919 ble han partisekretær, men i 1921 ble han arrestert sammen med flere andre medlemmer av partiet.

I 1920 ble han valgt inn i bystyret i Zagreb,<ref name="enap" /> og fikk en sterk innflytelse blant de yngre politikerne. I juni 1927 representerte han [[Zagreb (fylke)|Zagreb fylke]] på en internasjonal konferanse for byer i [[Paris]], og besøkte på hjemreisen [[Roma]]. Ved parlamentsvalgene samme år ble han valgt inn i [[Kongedømmet Jugoslavia]]s parlament, som en del av den kroatiske blokken.

Han fortsatte i stillingen som partisekretær fram til 1929, da det ble innført et kongelig diktatur i [[kongedømmet Jugoslavia]]. Han deltok da i stiftelsen av Ustasja og gikk over til undergrunnsarbeid, og skrev ned partiprogrammet til Ustasja-bevegelsen samme år. Regimet i Jugoslavia ble mer oppmyket fram mot 1931.

== I eksil ==
I 1932 reiste Pavelic til et [[Italia]] ledet av [[Benito Mussolini]]. Da kong [[Aleksandar I av Jugoslavia]] ble drept med deltakelse fra Ustasja<ref name="enap" /><ref name="ustasja" /> 9. oktober 1934 i [[Marseille]] i [[Frankrike]], ble Pavelic og andre medlemmer av Ustasja arrestert i Italia, anklaget for å ha deltatt i planleggingen av drapet på kongen, men ble etter en stund løslatt.

Pavelić opprettet forbindelse med den nasjonalistiske terrororganisasjonen [[Organisasjonen av ukrainske nasjonalister]] i Berlin i 1933 eller 1934.<ref name=":0" />

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:138 Ante Pavelic.jpg|thumb|Pavelić på besøk hos den tyske [[nasjonalsosialistisk]]e lederen [[Adolf Hitler]] (til venstre) på hans landsted [[Berghof]] ved [[Berchtesgaden]] i Bayern 9. juni 1941]]
Pavelić ble i Italia fram til begynnelsen av andre verdenskrig. I 1941 ble [[Invasjonen av Jugoslavia|Jugoslavia invadert av Tyskland]], og Pavelić ble med støtte fra okkupasjonsmakten utnevnt til leder (''[[poglavnik]]'') av [[marionettstat]]en Den uavhengige staten Kroatia.

Han innledet en storstilt terrorkampanje rettet mot [[serbere]], [[jøde]]r, [[sigøynere]] og [[Kommunister|kommunistiske]] kroater.<ref name="ustasja" /> Særlig kampanjen mot serberne grenset til [[folkemord]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=“The Last Bullet for the Last Serb”:1 The Ustaša Genocide against Serbs: 1941–19452|publikasjon=Nationalities Papers|doi=10.1080/00905990903239174|url=https://www.cambridge.org/core/journals/nationalities-papers/article/abs/last-bullet-for-the-last-serb1-the-ustasa-genocide-against-serbs-194119452/E0FFF7118941E8545FCABBCABD8FB391|dato=november 2009|forfattere=|fornavn=Michele Frucht|etternavn=Levy|via=|serie=6|språk=en|bind=37|hefte=|sider=807–837|issn=0090-5992|besøksdato=2020-12-07|sitat=While participating in Hitler's Holocaust against Jews and Roma, wartime Croatia's collaborationist government, the Ustaša (Insurgent), conducted its own genocide against the Serbs within its territories. As the title of Marco Rivelli's 1978 text, Le Génocide occulté, makes clear, this phenomenon remained largely unknown in the West until the 1990s.}}</ref> Brutaliteten i drapene sjokkerte selv tyskerne og påla italienerne å intervenere overfor Ustasja,<ref name="ustasja" /> da landet fram til 1943 i realiteten var et [[kondominium]] under både Tyskland og Italia. Under Pavelic drepte regimet opp mot {{formatnum:20000}} jøder i [[Jasenovac konsentrasjonsleir|Jasenovac]] og tilknyttede konsentrasjonsleirer. Ytterligere {{formatnum:7000}} jøder ble overlatt til tyskerne som deporterte dem til [[Auschwitz]].<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/fr/article/axis-invasion-of-yugoslavia|tittel=Axis Invasion of Yugoslavia|besøksdato=2020-12-07|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=By the end of 1941, Croat authorities had incarcerated about two-thirds of the approximately 32,000 Jews of Croatia in camps throughout the country (Jadovno, Kruscica, Loborgrad, Djakovo, Tenje, Osijek, and Jasenovac. The Ustasa murdered between 12,000 and 20,000 Jews in the Jasenovac system of camps, located roughly 60 miles from the Croat capital, Zagreb. In two operations—August 1942 and May 1943—Croatian authorities transferred about 7,000 Jews into German custody. The Germans deported these Jews to Auschwitz-Birkenau. Approximately 3,000 Croat Jews evaded these deportations....}}</ref><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Pope Pius XII, the Holocaust, and the Cold War|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/12.2.233|url=https://academic.oup.com/hgs/article/12/2/233/618726|dato=1998-10-01|forfattere=|fornavn=Michael|etternavn=Phayer|via=|serie=2|språk=en|bind=12|hefte=|sider=233–256|issn=8756-6583|besøksdato=2020-12-07|sitat=Not surprisingly, Tisserant was "left out of the loop" in the Vatican's conduct of diplomacy. Monsignors Tardini and Montini, undersecretaries of state, dealt with Holocaust matters, and with the genocide perpetrated by Pavelics Ustasha. Thus, when the Yugoslav diplomat came to Rome on the trail of the war criminal Pavelic, the Vatican apparently set him up by arranging for him to interview the widely respected but uninformed Cardinal Tisserant}}</ref>

I 1941 var Pavelić i audiens hos pave [[Pius XII]]. Den britiske ambassadøren til Vatikanet advarte om at slikt ville undergrav pavens moralske autoritet.<ref name=":1" />

Under et statsbesøk i Tyskland under krigen overrakte hans beskytter [[Adolf Hitler]] ham i [[Obersalzberg]] en [[Preussen|prøyssisk]] fane som ble benyttet under [[syvårskrigen]], samt en sjakkspill som hadde tilhørt [[Fredrik den store]]. Hitler tildelte Pavelić storkorset til [[Den tyske ørns fortjenesteorden]], og denne ble overrakt den 3. mars 1942 av den tyske ambassadøren og [[obergruppenführer]] i [[Sturmabteilung]] [[Siegfried Kasche]] i Zagreb.<ref>[https://archive.today/20120717001444/http://mediabase1.uib.no/pls/apex/f?p=108:2:2967508817230012:pg_R_2538521414780253:NO&pg_min_row=8416&pg_max_rows=15&pg_rows_fetched=15 Oversikt] på [[NorgesLexi]]</ref>

==Etter krigen==
[[File:Ante Pavelić and Alojzije Stepinac.jpg|thumb|Pavelić hilser på [[Alojzije Stepinac]], katolsk erkebiskop av Zagreb. Stepinac ble dømt og satt resten av livet i fangenskap for samarbeid med fascistene.]]
[[File:Ante Pavelić in hospital.jpg|thumb|Pavelić på sykehus i Argentina i 1957 etter attentatet.]]
Pavelić rømte med hjelp fra [[Vatikanstaten|Vatikanet]] (ved [[Paul VI|Giovanni Montini]])<ref name=":1" /> og fra katolske prester til [[Argentina]] og flyttet i november 1957 til [[Spania]] (da ledet av diktatoren [[Francisco Franco]]) der han levde de siste årene. Pavelić ble dømt til døden [[in absentia]] i 1945.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Ante-Pavelic|tittel=Ante Pavelić {{!}} Croatian fascist leader and revolutionist|besøksdato=2020-09-08|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ante Pavelić|url=http://snl.no/Ante_Paveli%C4%87|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-06-24|besøksdato=2020-09-08|språk=nb}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røssum, Jon | utgivelsesår = 1992 | tittel = Farvel Jugoslavia | isbn = 8252138829 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062404101}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804101 | side = 48}}</ref> Pavelić beveget seg fritt rundt i Buenos Aires. Hans opphold i landet var omstridt og ble oppfattet som en arv fra [[Juan Perón]]-tiden. Etter å bli holdt i varetekt og forhørt begynte Pavelić å ha en livvakt med seg. Han ble skadet i et attentat nær Buenos Aires i april 1957: En ukjent person løsnet seks skudd og Pavelić ble truffet av to og alvorlig såret. Attentatet var trolig utført av jugoslavisk etterretning. Han forlot noen måneder etter attentatet Argentina og oppholdt seg fire måneder i Chile før han reiste til Spania i håp om å være trygg og få bedre helsestell.

I Spania ble han hilst velkommen av erkebiskop av Sarajevo Ivan Šarić. Franco tok også mot [[Juan Peron]] og inviterte den ukrainske fascisten [[Stepan Bandera]] til å slå seg ned i landet (Bandera besøkte Spania og avslo tilbudet fra Franco). Pavelić hadde ikke en nær personlig relasjon til Franco. I Spania levde han stille og forsøkte å unngå offentlighetens søkelys. Pavelić hadde [[diabetes]] og hadde derfor problemer med å hele skadene etter attentatet. Skadene Pavelić fikk i attentatet medvirket til dødsfallet. Han ble operert av tyske kirurger på det tyske sykehuset i Madrid i november 1959 og døde seks uker senere. På dødsleiet uttrykte han ønske om at ustasja skulle fortsette kampen for uavhengighet for Kroatia. Dødsfallet ble bredt omtalt i vestlig presse.<ref name=":0">Rossolinski, G. (2014). ''Stepan Bandera: The life and afterlife of a ukrainian nationalist: Fascism, genocide, and cult.'' Columbia University Press.</ref><ref>Adriano, P., & Cingolani, G. (2018). ''Nationalism and Terror: Ante Pavelić and Ustasha Terrorism from Fascism to the Cold War.'' Central European University Press.</ref><ref>McCormick, R. B. (2014). ''Croatia Under Ante Pavelic: America, the Ustase and Croatian Genocide in World War II.'' Bloomsbury Publishing.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{holocaust}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Pavelic, Ante}}
[[Kategori:Personer fra kanton Hercegovina-Neretva]]
[[Kategori:Kroater fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kollaboratører med Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt in absentia]]
[[Kategori:Fascister]]
[[Kategori:Kroater]]
[[Kategori:Advokater]]