Redigerer Antarctic-ekspedisjonen 1894–95

[[fil:The cruise of the "Antarctic" to the South Polar regions - no-nb digibok 2008121110001-6.jpg|thumb|«Antarctic» blant isfjellene.]]
[[Fil:SSAntarctic.jpg|thumb|«Antarctic» i pakkisen.]]
'''Antarctic-ekspedisjonen 1894–95''' var en [[Ekspedisjon|hvalfangstekspedisjon]] som seilte til [[Rosshavet]] i [[1894]] til [[1895]] med skipet [[DS «Antarctic» (1871)|«Antarctic»]], ført av kaptein [[Leonard Kristensen]]. Ekspedisjonen var organisert og ledet av [[Henrik Johan Bull]] og var finansiert av [[Svend Foyn]]. Blant ekspedisjonens deltakere var også [[Carsten Borchgrevink|Carsten E. Borchgrevink]]. Ekspedisjonen er blitt berømt fordi en gruppe på åtte mann, inkludert Borchgrevink, Bull og Kristensen, greide å komme seg i land på [[Kapp Adare]] den [[24. januar]] [[1895]]. Dette er den første dokumenterte ilandstigning på [[Antarktika|det antarktiske kontinent]]. Borchgrevink tok de første prøver av [[lav]] og [[bergart]]er fra kontinentet. [[Hvalfangst]]messig var ekspedisjonen resultatløs.

== Organisering ==
Antarctic-ekspedisjonen ble organisert og ledet av [[Henrik Johan Bull]], en norsk forretningsmann som hadde bosatt seg i Australia i slutten av 1880-årene. Bull planla en sel- og hvalfangstekspedisjon i antarktiske farvann. Etter å ha mislyktes med å skape interesse blant Melbournes vitenskapelige selskaper for støtte til et kombinert kommersielt og vitenskapelig foretagende,<ref name="McConville" /> vendte han hjem til Norge for å organisere ekspedisjonen derfra. Der møtte han [[Svend Foyn]], den 84 år gamle grunnleggeren av moderne hvalfangst. Med Foyns hjelp gikk han til anskaffelse av hvalskuta «Cap Nor».<ref name="Bull(1898)23">Bull (1898), s. 23–24</ref>

=== «Antarctic» ===
{{utdypende artikkel|DS «Antarctic» (1871)}}
«Cap Nor» var en dampdrevet [[polarskute]] som ble bygget på Holmen i Drammen i 1871 som ''skruefregattskib''. Skuta målte 226 [[registertonn|brt]]. Hun hadde vært i [[selfangst]] i [[Arktis]] fra 1872, men var nå tatt ut av ishavsfangsten og lå i opplag i Sandefjord. Ifølge Bull var skuta vanskjøtet, og hun gjennomgikk større reparasjoner og oppgraderinger og ble døpt om til det passende navnet «Antarctic».<ref name="Bull(1898)23" />

=== Personell ===
Opprinnelig ble en kaptein Sanne hyret inn som fører av «Antarctic». Han hadde nettopp kommet hjem fra en reise rundt [[Kapp Horn]], men på grunn av en uoverensstemmelse ble han byttet ut med den erfarne hval- og selskutekapteinen [[Leonard Kristensen]].<ref name="Bull(1898)26">Bull (1898), s. 26</ref> Førstestyrmann Frederik Gjertsen og annenstyrmann [[Bernhard Jensen]] hadde også erfaring fra ishavsfarten. Med besetning og en liten gruppe vitenskapsmenn seilte de fra Tønsberg 20. september 1893 med kurs for [[Melbourne]] i Australia via [[Tristan da Cunha]] og [[Kerguelen]].

En annen nordmann som også hadde utvandret til Australia, [[Carsten Borchgrevink]], fikk høre at «Antarctic» skulle anløpe Melbourne i september 1894, og han ilte dit i håp om å få plass ombord. Han var heldig; [[William Bruce|William Speirs Bruce]], en senere fremtredende polarforsker, og grønlandsveteranen [[Eivind Astrup (1871–1895)|Eivind Astrup]] hadde begge hatt til hensikt å delta i Bulls ekspedisjon, men ingen av dem hadde mulighet til å nå frem til skipets avgang fra Melbourne.<ref name="Bull(1898)92">Bull (1898), s. 92–93</ref> Dette åpnet en mulighet for Borchgrevink som møtte Bull i Melbourne og fikk ham til å overtale kapteinen til å ta ham med som [[dekksgutt]] og deltidsforsker.<ref name="Bull(1898)92" /><ref name="Burton677">Burton, s. 677–78</ref>

== Ekspedisjon ==
[[Fil:Foyn Island.jpg|thumb|upright|Foyn Island fotografert av Henrik Bull under Antarctic-ekspedisjonen]]
I de følgende månedene hadde «Antarctic» suksess med selfangst rundt [[liste over subantarktiske øyer|subantarktiske øyer]], men det viste seg å være dårlig med hval. Bull og Kristensen bestemte seg for å føre skipet videre sørover til områder der hval hadde blitt observert på tidligere ekspedisjoner.<ref name="FirstLanding" /> Skipet seilte gjennom et isbelte og videre inn i [[Rosshavet]], men hval var fremdeles ikke å finne. Den 17. januar 1895 ble det gjennomført en ilandstigning på [[Foyn Island]] i øygruppen [[Possession Islands]], der [[James Clark Ross]] hadde plantet det britiske flagget i 1841. Der la de igjen en melding i en boks som fremtidig bevis på deres tilstedeværelse.<ref name="Southpole" /> Borchgrevink fant lav på øya, det første plantelivet oppdaget sør for den [[sørlige polarsirkel]]en.<ref name="Burton677" /> Den 24. januar var skipet i nærheten av [[Kapp Adare]] på den nordligste delen av [[Victoria Land]] på det antarktiske kontinentet. Ross' ekspedisjon hadde ikke vært i stand til å komme i land der i 1841, men da «Antarctic» nærmet seg land, ble forholdene rolige nok til å kunne låre en lettbåt. En gruppe med Bull, Kristensen, Borchgrevink og flere andre satte dermed kursen mot en [[rullestein]]strand nedenfor forberget. Hvem som var først i land har blitt gjenstand for strid; både Kristensen og Borchgrevink
hevdet å ha vært først,<ref name="FirstLanding" /> sammen med den 17 år gamle, newzealandske sjømannen [[Alexander von Tunzelmann]] som fortalte at han hadde «hoppet ut for å holde båten stødig».<ref name="Burton677" /> Gruppen hevdet at dette var den første ilandstigningen på det antarktiske fastlandet, men muligens var den amerikanske kapteinen [[John Davis (kaptein)|John Davis]] i land på [[Den antarktiske halvøy]] i 1821. Andre fangstekspedisjoner kan også ha vært i land før ekspedisjonen til Kapp Adare.<ref name="Burton677" /><ref name="Timeline" />

Mens de var i land ved Kapp Adare samlet Borchgrevink flere prøver av stein og lav; sistnevnte skulle vise seg å være av stor interesse i vitenskapelige kretser, som hadde tvilt må evnen til vegetasjon å overleve så langt sør.<ref name="BorchbookIntro">Borchgrevink (1901), s. III</ref> Han studerte også strandlinjen nøye og vurderte mulighetene for en fremtidig ekspedisjon å gå i land og etablere en overvintringsleir.<ref name="Borchbook4">Borchgrevink (1901), s. 4–5</ref>

== Hjemkomst og etterspill ==
Da «Antarctic» nådde Melbourne, mønstret Bull og Borchgrevink av skipet. Et uvennskap utviklet seg mellom dem, muligens på grunn av deres sprikende beretninger om reisen med «Antarctic»; begge fremhevet sin egen rolle uten fullt ut å anerkjenne den andres.<ref name="Speak38">Speak, s. 38–40</ref>

[[Fil:Borchgrevink Hut.jpg|thumb|Southern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.{{byline| Kuno Lechner|1992}}]]
Borchgrevink var overbevist om at Kapp Adares beliggenhet, med en stor pingvinkoloni som gav enkel tilgang til ferskt kjøtt og spekk, var egnet som base for en fremtidig overvintringsekspedisjon og utgangspunkt for undersøkelser av [[Antarktika]]s indre.<ref name ="anta-canterbury-intro" /><ref name="Preston14" /> For å fremme sine idéer, skyndte Borchgrevink seg til London der Royal Geographical Society var vert for den sjette internasjonale geografiske kongressen. Den 1. august 1895 henvendte han seg til kongressen, der han redegjorde for muligheten av å benytte stranden ved Kapp Adare som leirplass for en vitenskapelig ekspedisjon gjennom den antarktiske vinteren.<ref name="Borchbook4" /> Kongressen ga imidlertid ikke sin tilslutning til Borchgrevinks idéer; i stedet vedtok de en generell resolusjon til støtte for utforskning av Antarktis der de foreslo at «de enkelte vitenskapelige selskaper rundt om i verden skulle oppfordre til, på den måten de selv anser mest effektiv, at man går i gang med dette arbeidet før utgangen av århundret».<ref name="Borchbook9">Borchgrevink (1901), s. 9–10</ref> I de to neste årene reiste Borchgrevink rundt i Europa og Australia for å skaffe støtte og garantier for sine ekspedisjonsideer, men uten særlig resultat.<ref name="Forex" /> Borchgrevink klarte imidlertid omsider å overtale forleggeren [[George Newnes]] til å dekke hele kostnaden ved ekspedisjonen.<ref name="Jones59" /> Avreisen skjedde i august 1898 med [[DS «Southern Cross»]], og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare. [[Southern Cross-ekspedisjonen]] ble dermed den første som overvintret på det antarktiske kontinentet. Vinteren før hadde imidlertid [[Belgica-ekspedisjonen]], der [[Roald Amundsen]] deltok, gjennomgått en ufrivillig overvintring om bord i ekspedisjonsfartøyet [[«Belgica»]].

== Referanser ==
<references>

<ref name="McConville">{{kilde artikkel|forfatter= McConville, Andrew|tittel= Henrik Bull, the Antarctic Exploration Committee and the first confirmed landing on the Antarctic continent|publikasjon= Polar Record|bind= 43|nummer= 2|sider= 143–152|forlag= Cambridge University Press|utgivelsesår= april 2007|url= http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract;jsessionid=E6F3CB49DC9459D939F832532360E368.tomcat1?fromPage=online&aid=967620#|besøksdato= 16. august 2010|doi= 10.1017/S0032247407006109}}</ref>

<ref name="Forex">{{kilde www|tittel= Norges glemte oppdager|url= http://www.norgesglemteoppdager.org/norwegian/no_forgotten-explorer/|utgiver= Antarctic Heritage Trust|besøksdato= 16. august 2010|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20140110224905/http://www.norgesglemteoppdager.org/norwegian/no_forgotten-explorer/|arkivdato= 2014-01-10|url-status = død}}</ref>

<ref name="FirstLanding">{{kilde www|tittel= Den første landsettingen|url= http://www.norgesglemteoppdager.org/norwegian/no_first-landing/|utgiver= Antarctic Heritage Trust|besøksdato= 16. august 2010|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20100515122243/http://www.norgesglemteoppdager.org/norwegian/no_first-landing/|arkivdato= 2010-05-15|url-status = død}}</ref>

<ref name="Southpole">{{kilde www|tittel= Carsten Borchgrevink (1864-1934)|url= http://www.south-pole.com/p0000087.htm|utgiver= South-pole.com|besøksdato= 16. august 2010}}</ref>

<ref name="Timeline">{{kilde www|tittel= An Antarctic Timeline|url= http://www.south-pole.com/p0000052.htm|utgiver= South-pole.com|besøksdato= 16. august 2010}}</ref>

<ref name="anta-canterbury-intro">{{cite web|title= The Southern Cross Expedition – Introduction|author= Harrowfield, David|url= http://www.anta.canterbury.ac.nz/resources/sth_cross/intro.html|publisher= University of Canterbury|accessdate= 10. mars 2010|archiveurl= https://web.archive.org/web/20170406130700/http://www.anta.canterbury.ac.nz/resources/sth_cross/intro.html|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.anta.canterbury.ac.nz/resources/sth_cross/intro.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-18 |arkiv-dato=2017-04-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170406130700/http://www.anta.canterbury.ac.nz/resources/sth_cross/intro.html |url-status=unfit }}</ref>

<ref name="Preston14">[[#refPreston1997|Preston]], s. 14–16</ref>

<ref name="Jones59">[[#refJones2003|Jones]], s. 59–60</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{kilde bok|forfatter= Borchgrevink, Carsten|tittel= First on the Antarctic Continent|url= http://books.google.co.uk/books?id=aMRgMxzhEI8C&pg=PA24&lpg=PA24&dq=Southern+Cross+Expedition&source=web&ots=VRxj1EM4Dl&sig=OxChuy-HeNPhHXJA0kMm3n26jio&hl=en&sa=X&oi=book_result&resnum=8&ct=result#PPP1,M1|forlag= George Newnes Ltd|utgivelsesår= 1901|utgivelsessted= London}}
*{{Kilde bok|forfatter= Bull, H.J.|utgivelsesår= 1896|tittel= The cruise of the «Antarctic» to the South Polar regions|utgivelsessted=London|forlag=E. Arnold|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121110001}}
* Bull, H.J. (1898). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081400023 ''Sydover. Ekspeditionen til Sydishavet i 1893-1895'']. Det norske aktieforlag, Kristiania.
* {{kilde artikkel|forfatter= Burton, Robert|tittel= Norwegian (Tønsberg) Whaling Expedition 1893–95|publikasjon= Encyclopedia of the Antarctic|forlag= Routledge|utgivelsesår= 2006|isbn= 0-415-97024-5|kommentar=red. [[Beau Riffenburgh]]}}
* {{Kilde bok|ref= refJones2003 |forfatter= Jones, Max|tittel= The Last Great Quest|forlag= Oxford University Press|utgivelsesår= 2003|utgivelsessted= Oxford|isbn= 0-19-280483-9}}
*{{Kilde bok|forfatter= Kristensen, L.|utgivelsesår=1895|tittel= «Antarctics» reise til Sydishavet, eller Nordmændenes landing paa Syd Victoria land|utgivelsessted=Tønsberg|forlag=eget forlag|url=}}
* {{Kilde bok|ref= refPreston1997 |forfatter= Preston, Diana|tittel= A First Rate Tragedy|forlag= Constable & Co.|utgivelsessted= London|utgivelsesår= 1997|isbn= 0-09-479530-4}}
* {{Kilde bok|forfatter= Speak, Peter|tittel= William Speirs Bruce: Polar Explorer and Scottish Nationalist|forlag= National Museums of Scotland|utgivelsessted= Edinburgh|utgivelsesår= 2003|isbn= 1-901663-71-X}}

{{Portal|Antarktis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antarktisekspedisjoner]]
[[Kategori:Norsk polarhistorie]]
[[Kategori:Hvalfangst]]
[[Kategori:1890-årene i Antarktis]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]