Redigerer Antaios

{{Infoboks gud
|navn= Antaios
|bilde=Hercules and Antaeus.jpg
|bildetekst=Herkules dreper Antaios,<br />Maleri Gregorio De Ferrari, ca 1690
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἀνταῖος
|foreldre= [[Gaia]] og [[Poseidon]]
|søsken=Gaias barn
|make=[[Tingis (mytologi)|Tingis]]
|barn= Alkeis eller Barke
|aspekt= Jord, muskler
|bosted= [[Libya]]
|symboler= 
|tekster=[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheke'']]<br />[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''Fabulæ''
|andremytologier= 
}}
'''Antaios''' ([[gresk]]: Ἀνταῖος) var i henhold til [[gresk mytologi]] en kjempe i [[Libya]], sønn av [[Poseidon]] og [[Gaia]].<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheke'']] [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+2.5.11 2.5.11]; [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae1.html#31 ''Fabulæ'' 31]</ref> De som reiste gjennom Libya tvang han til å møte seg i [[Bryting|brytekamp]]. Han overvant dem alle og hodeskallene på de beseirede brukte han på å dekke taket på tempelet til sin far Poseidon.<ref name="theoi">[http://www.theoi.com/Gigante/GiganteAntaios.html «Antaios»], ''Theoi Project''</ref> Hans make var gudinnen [[Tingis (mytologi)|Tingis]] og han hadde en datter kalt enten Alkeis eller Barke.

Det var fra sin mor [[Gaia]] (Jorden) at Antaios hadde sin voldsomme styrke, og da Herakles møtte ham til kamp, rådet [[Athene]] ham til å løfte Antaios opp fra bakken (jorden), og det svekket kjempen så mye at hans ribbein ble knekt og han ble drept.

== Mytologi ==
[[Fil:Herakles Antaios Louvre G103 n2.jpg|thumb|left|Antaios og Herakles, gresk vasemaleri, 515–510 f.Kr.]]
=== Tvekamp mot Herakles ===
Grekerne hadde på 500-tallet f.Kr. etablerte kolonier langs kysten av [[Libya]].<ref>Malkin, I. (1994): ''Myth and Territory in the Spartan Mediterranean'', s. 181-187, gir kilder, benyttet av Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s. 182 og note 51.</ref> Her ble [[myte]]n om Antaios plassert eller oppsto. Det ble sagt at alle som passerte Antaios' land ble utfordret til tvekamp, og han drepte dem alle, samlet deres hodeskaller slik at han en dag kunne bygge et tempel for sin far Poseidon. Han var ufattelig sterk så lenge han hadde kontakt med bakken (hans mor Jorden), men straks han ble løftet opp var hans styrke lik andre menn.

Antaios hadde beseiret sine motstandere inntil tiden kom for ham å møte den store greske helten [[Herakles]] (som da var på vei til hagen til [[hesperidene]] for å utføre [[Herakles' tolv storverk|sitt ellevte storverk]]). Da han fant ut at han ikke kunne beseire Antaios ved å kaste ham mot bakken grunnet at han trakk sin styrke fra Jorden, fant han ut at han (ved [[Athene]]s råd) kunne løfte den andre opp og deretter knuse ham i et kraftig favntak.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheke'' ii. 5; Hyginus: ''Fabulæ'' 31.</ref>

=== Symbolisme ===
Fortellingen om Antaios har blitt benyttet som et [[symbol]] på åndelig styrke som økes jevnlig om den støttes av ens egen tro. Den opplagte tolkningen av myten er som et symbol på åndens seier over musklene, og var utstrakt brukt i [[Renessansens litteratur|renessanselitteraturen]] hvor Herakles ofte ble forstått som en form for [[Jesus|Kristus]]-figur, slik som blant annet [[John Milton]] gjorde ham til i sitt dikt ''The Passion'', og hans seier over Antaios kan sees som en parallell til Kristus seier over [[Satan]].<ref name="Milton">Milton, John; Hughes, Merritt Yerkes ([1957] 2003): [http://books.google.no/books?id=Kc28ocJWCSMC&pg=PA479&lpg=PA479&dq=hercules+and+antaeus+symbolism&source=bl&ots=MJqF4ryPwj&sig=V74z2pzPncLMphKOiP1KzKrVI8k&hl=no&sa=X&ei=ex1kUuisKqm54wSM9IDgCQ&ved=0CFsQ6AEwBA#v=onepage&q=hercules%20and%20antaeus%20symbolism&f=false ''Complete Poems and Major Prose''], Hackett Publishing, s. 479</ref> Mytografene behandlet også Herakles som et symbol på solen, som igjen er et symbol på lyset og sannheten. I den forstand var Herakles' seier falskhetens nederlag for sannheten. Kampen mellom Antaios og Herakles var en yndet emne i [[antikken]]s og [[renessansen]]s skulpturkunst. Det var et motiv som fremmet tallrike statuegrupper, [[relieff]]er og medaljonger som viste bryterne, Antaios løftet opp i Herakles favntak, mot en bakgrunn av Den libyske ørken.<ref name="Milton" />

I våre dager har fortellingen om Herakles og Antaios mistet sin sjarme mens den i sin tid var den mest kjente av Herakels' tolv storverker. Dens mest kjente tolkningen som åndens triumf over ren muskelkraft «synes som et emblem på masochistisk puritanisme».<ref name="Milton" />

=== Romersk tilnærming ===
[[Fil:Antonio del Pollaiolo - Ercole e Anteo.jpg|thumb|Maleri av Antonio del Pollaiolo, ca 1475]]
En lokalisering for Antaios et sted bortenfor [[Maghreb]] (den delen av Nord-Afrika som ligger vest for [[Nilen]] og nord for [[Sahara]]) synes å være en elastisk lengdegrad da den [[romersk]]e kommandant [[Quintus Sertorius]] krysset fra [[Hispania]] til [[Nord-Afrika]]. Han ble fortalt av beboerne i Tingis ([[Tanger]] nord i [[Marokko]]), langt vest for [[Libya]], at de store levningene av Antaios ville bli funnet innenfor en bestemt gravhaug. Da romerne gravde denne ut fant de store bein. De lukket stedet og Sertorius gjorde forsonende ofringer og «bidro til å forstørre gravens omdømme».<ref>Fox (2008), s. 182, viser til Plutark, ''Sertorius'' 9.3-4.</ref>

I bok 4 av [[Marcus Annæus Lucanus]]' episke dikt ''Pharsalia'' (ca. 65-61 e.Kr.), er fortellingen om Herakles' seier over Antaios fortalt til romerske [[Gaius Scribonius Curio]] av en lokal navnløs beboer i Libya. Den romerske klientkongen [[Juba II]] av [[Numidia]] (død 23 f.Kr.), ektemann av [[Kleopatra Selene II]], datteren til [[Marcus Antonius]] og dronning [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra av Egypt]], hevdet å nedstamme fra en affære som Herakles hadde med [[Tingis (mytologi)|Tingis]], hustruen til Antaios.<ref>[[Plinius den eldre]]: ''[[Naturalis Historia]]'', 5. 2-3; Strabon 17. 3. 8, notert av Roller, D.W. (2003): ''The World of Juba II and Kleopatra Selene'', s. 54 og 154; og av Fox (2008), s. 182.</ref>

I sin bok ''Livet til Sertorius'' sitert ovenfor, gjenforteller [[Plutark]] hva han sier er en lokal myte om hvordan Herakles tok Tingis til sengs etter at Antaios var blitt drept, og med henne fikk han sønnen [[Sufax]]. Denne navnga en by i Nord-Afrika etter sin mor, hvilket skal ha vært Tingis ([[Tanger]]). I tillegg har Sufax selv en by i [[Tunisia]] oppkalt etter seg selv, [[Sfax]].<ref>Plutark: ''Life of Sertorius'', 9. 4</ref>

I [[Dante Alighieri]]s store dikt ''[[Den guddommelige komedie]]'' er Antaios framstilt som blant kjempene som er halvfrosset opp til midjen ved utkanten av forræderiets sirkel. Han senker Dante og [[Vergil]] ned i forræderiets sirkel.

=== Herakles' avkom ===
[[Skolia]]ister på [[Pindar]]os' ''Pythiske ode 9'' har også nedtegnet en fortelling om hvordan Antaios ble konge av byen Irassa i [[Libya]], og far til en datter som enten het Alkeis eller Barke. Antaios lovte hennes hånd til vinneren av et kappløp, akkurat som [[Danaos]] (legendarisk gresk konge av Egypt) gjorde for å finne ektemenn for sine døtre. Alexidamos beseiret alle andre friere og giftet seg med Antaios' datter. Det er tre utgaver av denne fortellingen med mindre forskjeller mellom seg som ble samlet av skoliaistene; en av disse versjonene gjorde Antaios, konge av Irassa, til en figur fjernt fra den som Herakles drepte, mens en annen antyder at disse var samme figur.<ref>Skolia på Pindaros: ''Pythiske ode'' 9, 185, viser til [[Ferekydes av Athen]], [[Peisanderos av Kameiros]] og andre uspesifiserte skribenter.</ref>

På [[Berbiske språk|berbisk]] er Antaios antatt å være kjent som Änti. En annen, ikke tilknyttet figur fra [[egyptisk mytologi]], Anti, ble omskrevet som «Antaios» av grekerne. Det greske ordet ἀνταῖος som ligger bak hans navn har betydningen «satt-imot» eller «fiendtlig».

== I kunsten ==
<gallery>
Fil:3001.Herkules(Heracles) und Antaneus-Glocken Fontäne Rondell-Sanssouci Steffen Heilfort.JPG|Fontenen Glocken, Rondell-Sanssouci, Berlin
Fil:Il moderno, ercole e anteo.JPG|Plakett fra [[italiensk renessanse]]
Fil:Lucas Cranach d.Ä. - Hercules und Antaeus.jpg|Maleri av [[Lucas Cranach den eldre]]
Fil:Spb Vasilievsky Island Mining College asv2019-09 img1.jpg|Skulptur i Russland
Fil:Italian - Hercules Crushing Antaeus - Walters 54633 - Profile.jpg|Italiensk bronsestatuett, 1525
Fil:Wien Oberes Belvedere Sala terrena Skulptur.jpg|Skulpturgruppe i Wien, 1725
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Gigante/GiganteAntaios.html «Antaios»], ''Theoi Project''
* [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aentry%3Dantaeus-bio-1 «Antaeus 1»] i: Smith, William (1873): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London

{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vesener i gresk mytologi]]
[[Kategori:Libya]]
[[Kategori:Kjemper]]