Redigerer Annie Furuhjelm

{{Infoboks politiker}}
[[Fil:Suffrage Alliance Congress, London 1909.jpg|thumb|upright=1.2|Suffrage Alliance Congress i London, 1909: [[Thora Daugaard]] (Danmark), [[Louise Qvam]] (Norge), [[Aletta Jacobs]] (Nederland), Annie Furuhjelm (Finland), Mirowitch (Russland), [[Käthe Schirmacher]] (Tyskland), Honneger (Sveits), uidentifisert. Nederst fra venstre: uidentifisert, [[Anna Bugge Wicksell]] (Sverige), [[Ann Shaw]] (USA), [[Millicent Fawcett]] (president, England), [[Carrie Chapman Catt]] (USA), [[Fredrikke Marie Qvam]] (Norge), [[Anita Augspurg|Anita Augsburg]] (Tyskland) {{Byline|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
'''Annie Fredrika Furuhjelm''' (1859–1937) var en [[Finland|finsk]] journalist, politiker ([[Svenska folkpartiet]]) og [[Kvinnesak|kvinnesaksforkjemper]]. Hun var i flere perioder medlem av [[Finlands landdag]], senere [[Finlands riksdag|riksdag]], og redaktør av kvinnepolitiske tidsskrifter. Hun sto sentralt da Finland i 1906 som det første land i [[Europa]], innførte [[Kvinnelig stemmerett|stemmerett for kvinner.]]

== Biografi ==
Furuhjelm ble født 11. desember 1859 i Reekor Castle, i byen [[Sitka]], på [[Baranof Island]]. Hun var datter av admiral [[Johan Hampus Furuhjelm]] og Anna Elisabeth von Schoultz. Faren var født i Finland, moren i Sverige og hennes skotske mormor i [[India]]. Mormoren døde i [[England]] og morfaren sannsynligvis i [[Canada]].<ref name=":4" /> 

Johan Hampus Furuhjelm tok som 29 år gammal fattig marineoffiser arbeid i det russisk-amerikanske kompaniet i Alaska. Julen 1858 var han som 44-åring blitt admiral, øverstkommanderende og guvernør for Alaska som fremdeles var russisk. Det var imidlertid et vilkår knyttet til stillingen at guvernøren måtte være gift. Julaften 1958 traff han den engelsk-finske Anna von Schoultz. Paret forlovet seg 10. januar og giftet seg 2. februar 1859. På selve bryllupsdagen, om kvelden startet de nygifte på reisen mot Sitka via Petersburg. I slutten av juni tiltrådte Furuhjelm sin stilling i Alaska. Ved utgangen av året fikk paret en datter som ble døpt Anna, men som senere ble endret til Annie etter mormor. Annie fikk se sin fars hjemland første gang i 1864.<ref name=":4" /> 

Da delstaten ble solgt til USA i 1867 var farens tjeneste også over. Familien reiste deretter til det østlige [[Sibir]] og [[Nikolajevsk-na-Amure]].<ref name=":0" /> Etter seks års tjenestetid reiste familien hjem til Helsingfors.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=rpuSzowmIkgC&pg=PA244&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Encyclopedia of Women Social Reformers|etternavn=Rappaport|fornavn=Helen|dato=2001|utgiver=ABC-CLIO|isbn=978-1-57607-101-4|språk=en|sitat=Nicolaevsk on the Pacific coast}}</ref> Som elleveåring hadde hun et opphold i [[Dresden]], før hun vendte hjem igjen til familieeiendommen i Helsingfors. Hun gikk på den tyske pikeskolen i Helsingfors fra 1876 og tok videreutdannelse ved ''Svenska fortbildningsläroverket'' samme sted i 1887.<ref>{{Kilde www|url=https://svenskacentralarkivet.fi/annie-furuhjelm-samhallsbyggare/|tittel=Annie Furuhjelm, samhällsbyggare|besøksdato=2021-12-03|fornavn=Helena|etternavn=Kaj|etternavn2=er|språk=sv-SE}}</ref>

Furuhjelm ble på familieendommen i flere år. Hun var meget kunnskapsrik, talte sju språk, og holdt skole i sitt eget hjem. Samtidig arbeidet hun som sykepleier blant lokalbefolkningen. Likevel fant hun livet på landsbygda for stillestående, og i slutten av 1880-årene ble hun medarbeider i ''Nya Pressen''<ref>{{Kilde www|url=https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/454261?page=1|tittel=14.12.1882 Nya Pressen no 00 C, s. 1|besøksdato=2021-12-06|språk=fi|verk=digi.kansalliskirjasto.fi}}</ref> i Helsingfors''.'' Fra 1901 til 1908 redigerte hun kvinnebevegelsens organ ''Nutid'' og fra 1919 til 1927 uketidsskriftet ''Astra''.<ref name=":2" /><ref name=":4" />

Et sterkt samfunnsengasjement førte henne inn i organisasjonslivet og politikken. Hun var opptatt av Finlands kamp for selvstendighet, og hadde to brødre som også var engasjert i selvstendighetskampen. Fra 1901 til 1908 var hun nestleder i kvinnesaksforbundet Unionen, og deretter leder samme sted til 1913. Fra 1907 til sin død var hun leder av [[Svenska kvinnoförbundet]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://kansallisbiografia.fi/kansallisbiografia/henkilo/4643|tittel=Etusivu|besøksdato=2021-12-04|verk=kansallisbiografia.fi}}</ref> Hun representerte [[Nylands län|Nylands län valgdistrikt]] i landdagen i 1914 og [[Finlands riksdag|riksdagen]] i periodene 1917–18, 1918–22 og 1927–29. Hun tilhørte [[Svenska folkpartiet|Svenska folkpartiets]] sentralstyre fra 1913 til 1919 og 1924 til 1930.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FuruhjelmAnnie|tittel=Sök - Uppslagsverket Finland|besøksdato=2021-12-04|verk=uppslagsverket.fi}}</ref><ref name=":0" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.blf.fi/artikel.php?id=4643|tittel=Biografiskt lexikon för Finland|besøksdato=2021-12-06|forfattere=Venla Sainio|verk=www.blf.fi}}</ref>

De finske kvinnesaksforkjemperne hadde foreslått kvinnelig stemmerett første gang i 1879, men de manglet en samlende organisasjon. I 1904 reiste Furuhjelm til Berlin og deltok i den femårlige [[International Council of Women]]. Hun oppfordret ICW til å støtte en finsk stemmerettsforening. ICW avviste formelt Furuhjelms anmodning om støtte til dannelsen av en finsk stemmerettsforening, ettersom Finland fortsatt var en del av [[Det russiske keiserdømmet]]. Samtidig lovet ICWs leder [[Carrie Chapman Catt]] at en rent finsk organisasjon ville få medlemskap. Oppmuntret av dette reiste Furuhjelm tilbake til Finland og holdt en stemmerettskongress i november 1904, som samlet 1 000 kvinner. I 1905 ble sentralkomiteen for kvinners stemmerett dannet under hennes lederskap. En [[Storstreiken i 1905|generalstreik i Finland i 1905]] førte til politiske endringer. En ny grunnlov åpnet blant annet for alminnelig stemmerett for kvinner og menn over 25 år, og reglene trådte i kraft 28. mai 1906.<ref name=":0" />

Furuhjelm er betegnet som Finlands fremste stemmerettsforkjemper, og var også en fremstående skribent og taler.<ref name=":3" /> Hun representerte Finland ved en rekke internasjonale kongresser og deltok som Finlands representant ved stiftelsen av [[International Alliance of Women]] i Berlin i 1904. Fra 1909 til 1920 var hun nestleder av alliansen.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/09fe33be5889f3e9aa3de3eeffa24b1b?page=83&searchText=%22Annie%20Furuhjelm%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-12-03|side=82|verk=www.nb.no}}</ref> Furuhjelm døde i [[Hyvinge]] 17. juli 1937.<ref name=":1" />

== Utgivelser ==
Furuhjelm utga de selvbiografiske arbeidene ''Människor och minnen'' (1932) og ''Den stigande oron'' (1935). [[Posthum|Posthumt]] utkom hennes ''Minnen ur kvinnorörelsens historia'', Gryning (1939).<ref name=":1" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Furuhjelm, Annie Fredrika}}
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Finske politikere]]
[[Kategori:Finske journalister]]
[[Kategori:personer fra Sitka City and Borough i Alaska]]