Redigerer
Anni Albers
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks kunstner}} '''Anni Albers''' (født '''Annelise Elsa Frieda Fleischmann''') (1899–1994)<ref name="Who Was Who">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/whowaswhoinameri11marq|tittel=Who Was Who in America, 1993–1996, vol. 11|utgiver=Marquis Who's Who|isbn=0-8379-0225-8|utgivelsessted=New Providence, N.J.|side=[https://archive.org/details/whowaswhoinameri11marq/page/3 3]|kapittel=Albers, Anni}}</ref> var en tysk [[Tekstil|tekstilkunstner]] og [[grafiker]] som var en foregangskvinne for å viske ut grensene mellom tradisjonelt håndverk og kunst. <ref name="NMWA"/> <ref>{{Kilde bok|tittel=Women's work: from feminine arts to feminist art|etternavn=Gipson|fornavn=Ferren|dato=2022|utgiver=Frances Lincoln|isbn=978-0-7112-6465-6|utgivelsessted=London}}</ref> == Tidlige år og utdanning == Anni Albers ble født Annelise Elsa Frieda Fleischmann 12. juni 1899 i [[Berlin]], Tyskland. <ref name="Britannica"/> Moren kom fra en familie i [[Forlag|forlagsbransjen]] og faren var [[Møbel|møbelmaker]]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.tabletmag.com/jewish-arts-and-culture/277011/anni-albers-tate-modern|tittel=Anni Albers' Fabric of Belief at the Tate|besøksdato=2019-03-03}}</ref> Selv i barndommen var hun fascinert av kunst og den visuelle verden. Hun malte i ungdomsårene og studerte under [[Impresjonisme|impresjonistiske]] kunstneren Martin Brandenburg fra 1916 til 1919, <ref name="NMWA"/> men mistet motivasjonen til å fortsette etter et møte med kunstneren [[Oskar Kokoschka]], som da han så et verk av henne spurte skarpt "Hvorfor maler du?" <ref name="weber1999">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/annialbers00webe/page/154|tittel=Anni Albers|etternavn=Weber|fornavn=Nicholas Fox|etternavn2=Tabatabai Asbaghi|fornavn2=Pandora|utgiver=Guggenheim Museum Publications|isbn=0810969238|utgivelsessted=New York, N.Y.|oclc=41713625}}</ref> {{Rp|154}} Fleischmann bestemte seg senere for å gå på kunstskole, selv om utfordringene for kunststudentene ofte var store og levekårene vanskelige. En slik livsstil stod i skarp kontrast til komfortable hverdagen hun hadde vært vant til. Hun gikk på Kunstgewerbeschule i [[Hamburg]] i bare to måneder i 1919. I april 1922 begynte hun studiene ved [[Bauhaus]] i [[Weimar]]. <ref>{{Kilde avis|tittel=Anni Albers, 94, Textile Artist And the Widow of Josef Albers|etternavn=Reif|fornavn=Rita|dato=10. mai 1984|avis=The New York Times}}</ref> På Bauhaus begynte hun første år under [[Georg Muche]] og senere [[Johannes Itten]].<ref>{{Kilde www|url=https://awarewomenartists.com/en/artiste/anni-albers/|tittel=Anni Albers|besøksdato=2019-03-03}}</ref> Fleischmann strevde med å hvilket verkstedet som var det rette for henne på Bauhaus. Kvinner ble utestengt fra visse disipliner som ble undervist på skolen<ref>{{Kilde bok|tittel=Practicing modernity : female creativity in the Weimar Republic|dato=2006|utgiver=Königshausen & Neumann|isbn=3826032411|redaktør-etternavn=Schönfeld, Christiane|utgivelsessted=Würzburg|oclc=71336738}}</ref> og i løpet av andreåret, da hun ikke fikk opptak til et glassverksted med den fremtidige ektemannen [[Josef Albers]], gikk Fleischmann motvillig i gang med å [[Veving|veve]], som var det eneste verkstedet som var tilgjengelig for kvinner.<ref name="NMWA">{{Kilde avis|url=https://nmwa.org/explore/artist-profiles/anni-albers|tittel=Anni Albers|avis=Nmwa|besøksdato=14. oktober 2018}}</ref> Fleischmann hadde aldri prøvd å veve og mente det var et for "pinglete" håndverk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aaa.si.edu/collections/interviews/oral-history-interview-anni-albers-12134|tittel=Oral history interview with Anni Albers, 1968 July 5|besøksdato=2020-03-03}}</ref> Men med sin instruktør [[Gunta Stölzl]], den eneste kvinnelige 'mesteren' ved skolen, lærte Fleischmann snart å sette pris på utfordringene med taktil konstruksjon og begynte å produsere geometriske design.<ref>{{Kilde www|url=https://www.moma.org/calendar/exhibitions/1738|tittel=Gunta Stölzl and Anni Albers|besøksdato=2019-03-03}}</ref> I sitt forfatterskap, med tittelen ''Material as Metaphor'', nevner Albers Bauhaus-begynnelsen hennes: "I mitt tilfelle var det tråder som fanget meg, egentlig mot min vilje. Å jobbe med tråder virket tullete for meg. Jeg ville at noe skulle erobres. Men omstendighetene holdt meg til tråder og de vant meg." (sitat oversatt fra engelsk) <ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/annialbersselect0000albe|tittel=Anni Albers: selected writings on design|etternavn=Albers|fornavn=Anni|etternavn2=Danilowitz|fornavn2=Brenda|dato=2000|utgiver=[[University Press of New England]]|isbn=0819564478|utgivelsessted=Hanover|oclc=44650776}}</ref> [[Fil:Dessau_bauhaus_04.jpg|miniatyr| Bauhaus i Dessau, Tyskland]] == Karriere == I 1925 giftet Fleischmann seg med Josef Albers, som raskt hadde blitt en "Junior Master" ved Bauhaus. <ref name="Britannica"/> Skolen flyttet til [[Dessau]] i 1926, og et nytt fokus på industri i stedet for håndverk ved Bauhaus fikk Anni Albers til å utvikle mange funksjonelt unike tekstiler som kombinerte egenskapene til lysrefleksjon, lydabsorpsjon, holdbarhet, og minimerte rynker og vridninger. Hun fikk publisert flere av designene sine og fikk kontrakter på veggtepper. <ref>{{Kilde bok|tittel=The woven and graphic art of Anni Albers|etternavn=Weber|fornavn=Nicholas Fox|etternavn2=Jacob|fornavn2=Mary Jane|etternavn3=Field|fornavn3=Richard S.|dato=1985|utgiver=[[Smithsonian Institution Press]]|isbn=0874749786|utgivelsessted=Washington, D.C.|oclc=11650684}}</ref> En tid var Albers elev av [[Paul Klee]], og etter at [[Walter Gropius]] forlot Dessau i 1928 flyttet ekteparet Albers inn i undervisningskvarteret ved siden av både Klees og [[Vasilij Kandinskij|Kandinskys]] . <ref>{{Kilde www|url=https://www.tate.org.uk/context-comment/articles/he-lived-on-another-sphere-and-made-most-people-feel-too-normal-less-poetic|tittel=He lived on another sphere, and made most people feel too normal, less poetic than he was|besøksdato=2019-03-03|etternavn=Weber, Nicholas Fox}}</ref> I løpet av denne tiden begynte ekteparet Albers sin livslange vane med å reise mye: først gjennom [[Italia]], [[Spania]] og [[Kanariøyene]]. <ref name="weber1999"/> I 1930 mottok Albers Bauhaus-diplomet sitt for innovative arbeid med bruk av et nytt materiale, [[cellofan]], for å designe et lydabsorberende og lysreflekterende veggbelegg. <ref name="Foundation">[http://www.albersfoundation.org/ The Josef and Anni Albers Foundation website]</ref> Da [[Gunta Stölzl]] forlot Bauhaus i 1931 overtok Albers rollen hennes som leder av vevverkstedet, noe som gjorde henne til en av de få kvinnene som hadde en så overordnet rolle ved skolen. <ref>[https://www.bauhaus100.de/en/past/people/masters/anni-albers/ Bauhaus100. Anni Albers] {{Wayback|url=https://www.bauhaus100.de/en/past/people/masters/anni-albers/ |date=20170206103505 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170206103505/https://www.bauhaus100.de/en/past/people/masters/anni-albers/|date=2017-02-06}} (Accessed: 5 February 2017)</ref> Bauhaus i Dessau ble stengt i 1932 under press fra [[Nasjonalsosialisme|nazipartiet]] og flyttet kort tid til Berlin, og stengte permanent et år senere i august 1933. <ref>{{Kilde www|url=https://www.bauhaus.de/en/das_bauhaus/81_nach_1933/|tittel=After 1933 – Bauhaus-Archiv {{!}} Museum für Gestaltung, Berlin|besøksdato=2019-03-03}}</ref> Albers, som var jødisk, flyttet sammen med mannen sin og Bauhaus til Berlin, men flyktet deretter til [[Nord-Carolina|North Carolina]], hvor paret ble invitert av [[Philip Johnson]] til å undervise ved det eksperimentelle [[Black Mountain College]]. <ref name="Britannica">[https://www.britannica.com/biography/Anni-Albers "Anni Albers"], Encyclopedia Britannica, Retrieved online 14 October 2018.</ref> Albers fungerte som assisterende professor i kunst. Skolen var fokusert på "learning by doing" eller "hands-on læring." På begynnelsen av 1940-tallet da Albers flyttet klasserom og vevene ennå ikke var satt opp, lot hun elevene gå ut og finne sitt eget vevmateriale. Dette var en grunnleggende øvelse om materiale og struktur. Albers eksperimenterte jevnlig med forskjellig materiale i arbeidet sitt, og dette tillot elevene å forestille seg hvordan det kunne ha vært for de gamle veverne. <ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Anni Albers|dato=2018|utgiver=Yale University Press|isbn=9780300237252|redaktør-etternavn=Coxon, Ann|utgivelsessted=New Haven, Connecticut|oclc=1026344189}}</ref> Anni og Josef Albers underviste begge ved Black Mountain til 1949. <ref name="NMWA"/> I løpet av disse årene ble Albers sitt designarbeid, inkludert veving, vist over hele USA. Hun fikk sitt amerikanske statsborgerskap i 1937. I 1940 og 1941 kuraterte Albers en vandreutstilling om smykker med en av Black Mountain-studentene, Alex Reed, som åpnet i [[Willard Gallery]] i New York City. <ref name="Foundation"/> I 1949 ble Albers den første tekstildesigneren som hadde en separatutstilling på [[Museum of Modern Art]] i New York City. <ref name="Britannica"/> Hennes designutstilling på MoMA begynte på høsten og turnerte deretter i USA fra 1951 til 1953, og etablerte henne som en av datidens viktigste designere. I løpet av disse årene reiste hun flere ganger til [[Mexico]] og over hele Amerika, og ble en ivrig samler av [[Førkolumbisk|før-columbianske]] kunstverk. <ref>{{Kilde bok|tittel=Pre-Columbian Mexican miniatures the Josef and Anni Albers collection|etternavn=Albers|fornavn=Anni|etternavn2=Bernal|fornavn2=Ignacio|etternavn3=Coe|fornavn3=Michael Douglas|etternavn4=Hill|fornavn4=John T|dato=1970|utgiver=Praeger|utgivelsessted=New York; Washington|språk=en|oclc=253845585}}</ref> Etter å ha forlatt Black Mountain i 1949, flyttet Albers sammen med mannen sin til [[Connecticut]] hvor hun etablerte et studio i hjemmet sitt. <ref>{{Kilde www|url=http://www.guggenheim-venice.it/inglese/collections/artisti/biografia.php?id_art=6|tittel=Guggenheim|besøksdato=2019-03-03}}</ref> Etter å ha fått i oppdrag av Gropius å designe en rekke sengetepper og andre tekstiler for [[Harvard University]], og etter MoMA-utstillingen, ble Albers oppsøkt av [[Florence Knoll]] for å designe tekstiler for møbelselskapet [[Knoll, Inc.|Knoll]] . <ref>{{Kilde www|url=https://www.knoll.com/designer/Anni-Albers|tittel=Anni Albers {{!}} Knoll|besøksdato=2022-11-08}}</ref> I de neste tretti årene jobbet hun med masseproduserbare stoffmønstre, og skapte flertallet av sine "pictorial"-vevnader. Noen av disse er fortsatt i produksjon over femti år senere. <ref>{{Kilde www|url=https://albersfoundation.org/store/|tittel=Josef and Anni Albers Foundation|besøksdato=2022-11-08|arkiv-dato=2022-11-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221108070114/https://albersfoundation.org/store/|url-status=yes}}</ref> Hun publiserte også en samling artikler og tekster, ''On Designing''. <ref name="Britannica"/> I 1961 ble hun tildelt Craftmanship Medal av [[American Institute of Architects]] . I 1963, mens hun var på [[Tamarind-instituttet|Tamarind Lithography]] Workshop i [[Los Angeles]] sammen med mannen sin for en forelesning han holdt, ble Albers invitert til å eksperimentere med trykte medier. Hun ble umiddelbart glad i teknikken, og dedikerte deretter det meste av tiden sin til [[litografi]] og [[silketrykk]] . Hun ble invitert tilbake som stipendiat til Tamarind i 1964. Her skapte hun en portfolio på seks trykk med tittelen ''Line Involvements'' . Albers skrev en artikkel for [[Encyclopædia Britannica]] i 1963, og utvidet den deretter for sin andre bok, ''On Weaving'', utgitt i 1965. Boken var et tydelig uttrykk for tekstildesignbevegelsen ved midten av århundret i USA. <ref>{{Kilde bok|tittel=Bauhaus Weaving Theory: From Feminine Craft to Mode of Design|etternavn=Smith|fornavn=T'ai|dato=2014|utgiver=University of Minnesota Press|isbn=978-0-8166-8723-7|utgivelsessted=Minneapolis|side=xiii}}</ref> Hennes designarbeid og forfatterskap om design bidro til å etablere [[designhistorie]] som et seriøst område for akademiske studier. <ref>{{Kilde www|url=https://www.tate.org.uk/tate-etc/issue-44-autumn-2018/anni-albers-weaving-magic-briony-fer|tittel=Anni Albers: Weaving Magic|besøksdato=2. mars 2019|fornavn=Briony|etternavn=Fer}}</ref> I 1976 hadde Albers to store utstillinger i Tyskland, og flere utstillinger av designarbeidet hennes i løpet av de neste to tiårene, og mottok flere æresdoktorater og livstidspriser også i løpet av denne tiden, inkludert den andre gullmedaljen fra [[American Craft Council]] for "uncompromising excellence" i 1981. <ref>{{Kilde www|url=https://craftcouncil.org/about-acc/acc-awards/american-craft-council-gold-medalists|tittel=ACC Gold Medalists {{!}} American Craft Council|besøksdato=2018-02-22|arkiv-dato=2020-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200209192756/https://craftcouncil.org/about-acc/acc-awards/american-craft-council-gold-medalists|url-status=yes}}</ref> I 2018 samarbeidet [[Tate Modern]] i London med [[Kunstsammlung Nordrhein-Westfalen]] i Düsseldorf (Tyskland) om en retrospektiv utstilling og bok om Albers arbeid. <ref name=":0"/> Albers fortsatte å reise til Latin-Amerika og Europa for å designe og lage trykk, og foreleste frem til sin død 9. mai 1994 i [[Orange (Connecticut)|Orange, Connecticut]]. <ref name="Britannica"/> Josef Albers, som hadde fungert som leder av designavdelingen ved [[Yale University]] etter at paret hadde flyttet fra Black Mountain til Connecticut i 1949, døde før henne i 1976. <ref>{{Cite journal|title=Albers, Josef|publisher=Oxford University Press}}</ref> == Ettermæle == I 1971 grunnla ekteparet Albers [[Josef and Anni Albers Foundation|Josef og Anni Albers Foundation]], <ref name="Foundation"/> en ideell organisasjon de håpet ville fremme «the revelation and evocation and vision through art». <ref name="Foundation" /> I dag fungerer denne organisasjonen ikke bare som kontor for boene etter både [[Josef Albers]] og Anni Albers, men støtter også utstillinger og publikasjoner med fokus på Albers' verk. Den offisielle stiftelsesbygningen ligger i Bethany, Connecticut" <ref>[http://www.albersfoundation.org/Foundation.php?inc=Mission The Josef and Anni Albers Foundation: Mission Statement] {{Wayback|url=http://www.albersfoundation.org/Foundation.php?inc=Mission |date=20080715232841 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080715232841/http://www.albersfoundation.org/Foundation.php?inc=Mission|date=July 15, 2008}}</ref> == Kunstverk == Som designer jobbet Albers hovedsakelig med tekstiler og sent i livet med grafikk. Hun jobbet med flere teknikker, først og fremst [[litografi]], [[Preging (produksjon)|preging]], [[silketrykk]] og fotooffset. <ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Anni Albers|etternavn=Baro|fornavn=Gene|dato=1977|utgiver=Brooklyn Museum|isbn=087273062X|utgivelsessted=Brooklyn, N.Y.|oclc=3630534}}</ref> Hun produserte en rekke design for tekstilene sine, og eksperimenterte av og til med smykkedesign. Hennes vevde verk inkluderer mange veggtepper, gardiner og sengetepper, monterte "pictorial"-bilder og masseprodusert metervare. Hennes vevnader er ofte konstruert av både tradisjonelle og industrielle materialer, og kan kombinere materialer som [[jute]], papir, hestehår og [[cellofan]] . <ref>{{Kilde avis|url=https://www.guggenheim-bilbao.eus/en/guia-educadores/with-verticals-1946/|tittel=With Verticals, 1946 – Museo Guggenheim Bilbao|avis=Museo Guggenheim Bilbao|besøksdato=2018-10-12|språk=en-US}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2018/oct/06/paul-smith-on-his-muse-anni-albers-the-rest-of-us-are-still-struggling-to-catch-up|tittel=Paul Smith on his muse Anni Albers: 'The rest of us are still struggling to catch up'|besøksdato=2018-10-12|fornavn=Andrew|etternavn=Dickson}}</ref> Albers' tidlige arbeider, som ''Drapery material'' (1923–26) og ''Design for Smyrna Rug'' (1925), viser noen av grepene hun brukte gjennom hele sin karriere, spesielt eksperimentering med farger, form, skala og rytme med abstrakte, kryssende geometriske mønstre.<ref>{{Kilde www|url=https://ocula.com/artists/anni-albers/|tittel=Anni Albers {{!}} Artworks, Exhibitions, Profile & Content|besøksdato=2019-03-05}}</ref> * * == Utvalgte publikasjoner == * ''On Designing''. The Pellango Press, New Haven, CT, 1959. Second edition, Wesleyan University Press, Middletown, CT, 1962. First paperback edition, Wesleyan University Press, 1971 ({{ISBN|0-8195-3024-7}}). * ''On Weaving''. Wesleyan University Press, Middletown, CT, 1965. * Albers, Anni, and Gene Baro. ''Anni Albers''. Brooklyn, N.Y. : Brooklyn Museum, Division of Publications and Marketing Services, 1977. * == Referanser == <references /> == Videre lesning == * ''Anni Albers: Prints and Drawings''. University Art Gallery, University of California, 1980. * {{Kilde www|url=https://www.cooperhewitt.org/2014/03/16/weaving-outside-the-lines/|tittel=Weaving Outside the Lines|etternavn=Colburn, Mae}} * Coxon, Ann, Briony Fer, and Maria Müller-Schareck, eds (2018). ''Anni Albers''. Yale University Press. {{ISBN|9780300237252}}[[ISBN (identifier)|ISBN]] [[Special:BookSources/9780300237252|9780300237252]]. * {{Kilde bok|tittel=Anni Albers and Ancient American Textiles: From Bauhaus to Black Mountain|etternavn=Troy, Virginia Gardner|dato=2002|utgiver=Ashgate|isbn=0754605019|oclc=49640549}} * {{Kilde bok|url=https://archive.org/details/josefannialbersd0000webe|tittel=Josef + Anni Albers: designs for living|etternavn=Weber|fornavn=Nicholas Fox|dato=2004|utgiver=Merrell|isbn=1858942640|utgave=1st publ.|utgivelsessted=London}} * Albers, Anni (July 5, 1968). Interview with Sevim Fesci. Archives of American Art. New Haven, Connecticut. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker|http://www.albersfoundation.org|The Josef & Anni Albers Foundation}}, extensive official site * [http://www.alancristea.com/artist-Anni-Albers Anni Albers] {{Wayback|url=http://www.alancristea.com/artist-Anni-Albers |date=20160430224232 }} at the Alan Cristea Gallery * [https://collection.cooperhewitt.org/people/18046221/ Anni Albers] at the [[Cooper Hewitt, Smithsonian Design Museum]] * Anni Albers at the Museum of Modern Art * [https://www.nga.gov/collection/artist-info.3476.html Anni Albers] at the [[National Gallery of Art]] * [https://nga.gov.au/internationalprints/tyler/artists/default.cfm?mnuid=2&artistirn=12177&list=true&creirn=12177&order_select=13&view_select=5&grpnam=26&tnotes=true&archive= Anni Albers] in the National Gallery of Australia's Kenneth Tyler Collection * [http://www.aaa.si.edu/collections/interviews/oral-history-interview-anni-albers-12134 Oral history interview with Anni Albers, 1968 July 5] from the Smithsonian Archives of American Art * [http://www.aaa.si.edu/collections/anni-albers-papers-5625 Anni Albers papers, 1924–1969] from the Archives of American Art {{autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Albers, Anni}} [[Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til USA]] [[Kategori:Tyske kunstnere]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Anni Albers
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Catalog lookup link
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Error-small
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:ISBN
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks kunstner
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Rp
(
rediger
)
Mal:Small
(
rediger
)
Mal:Trim
(
rediger
)
Mal:Vis
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Webarchive
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Yesno
(
rediger
)
Mal:Yesno-no
(
rediger
)
Mal:Yesno-yes
(
rediger
)
Modul:Check isxn
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:Error
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Tjek for ukendte parametre
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Webarchive
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon