Redigerer Anne Sundbøhaugen

'''Anne Sundbøhaugen''' var en kjent eventyrfortellerske og tradisjonsbærer fra [[Flatdal]] i [[Seljord]] i [[Telemark]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040404025|tittel=Norsk sogukunst : sogusegjarar og sogur|forfatter=Berge, Rikard|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|side=|sider=102-114|kapittel=Rytmisk stil. Nokre minne etter Anne Sundbøhaugen. {{!}} Eventyr fortalde av Anne Sundbøhaugen til R. Berge|utgivelsesår=1924}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082400016|tittel=Folke-eventyr frå Flatdal|forfatter=Moe, Moltke|forlag=Norsk folkeminnelag|side=|sider=5-6|sitat=FYREORD: Då Molkte Moe var på den fyrste samlarferdi si til Telemark sumaren og hausten 1878, kom han ogso til Flatdal, der han skreiv upp dei eventyri som her er prenta. (---) Kjersti Haugland heitte eventyrforteljaren, og etter henne er alle eventyri i denne samlinga so nær som tvo (---). Nr. 17 er etter "Kjersti Haugland å dotteri Gonil Sundbøhaugen". Ei anna dotter til Kjersti Haugland var den framifrå eventyrforteljaren Anne Sundbøhaugen, som Rikard Berge skreiv upp etter i 1910 (Norsk sogukunst, s. 102 ff.).|utgivelsesår=1929}}</ref> Hun var datter av eventyrforteller og tradisjonsbærer [[Kjersti Eivindsdotter Haugland]] (1796–1881).

Anne hadde mesteparten av stoffet sitt fra moren, og ble regnet som en makeløst god formidler. Folkeminnesamleren [[Rikard Berge]] beskrev i sin bok ''Norsk sogukunst : sogusegjarar og sogur'' et besøk hos Anne Sundbøhaugen i 1910.<ref name=":0" /> Berge skrev opp omkring seksti eventyr etter Anne Sundbøhaugen i løpet av de dagene han møtte henne, og beklaget at han ikke hadde hatt muligheten til å få henne til å fortelle flere. Berge beskriver henne som "makelaust greid og lettvinn". Hun var omhyggelig med å gjengi eventyrene riktig, og dikterte nedskriveren, slik at formene kom ned akkurat slik hun mente de skulle være. Berge ble imponert av foredraget hennes, og kom til å skrive en artikkel spesielt viet "rytmisk eventyrstil", med utgangspunkt i Annes Sundbøhaugens fortellerstil.<ref name=":0" /> <blockquote>"..eventyr etter eventyr hadde den same rolege, rytmiske formi, den same knappe segjemåten, dei same klåre linune. Og kvar dag eg gjekk ned Lidbøen, tenkte eg ved meg: Dette er best, betre enn den segjemåten me fyrr kjenner, betre i stil, betre i folke[[psykologi]]. Denne [[askeladden|oskefisen]] er ein annan en den austlandske, ikkje so jovial og morosam kanskje, men meir eitt med hendingi, meir iklædd de eventyrlege langsyn og innsyn".<ref name=":0" /></blockquote>Berge konkluderte med at fortellerstilen hennes måtte være nedarvet som en fast form.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120308182|tittel={{!}} Fortellingens mønstre : en strukturell analyse av norske folkeeventyr|forfatter=Engelstad, Irene|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200015807|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> 

Anne Sundbøhaugen giftet seg aldri. Hun levde "møykjering" all sin dag.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sundbøhaugen, Anne}}
[[Kategori:Tradisjonsbærere]]
[[Kategori:Personer fra Seljord kommune]]
[[Kategori:Eventyr]]
[[Kategori:Telemarks historie]]