Redigerer Anne Pedersdotter

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Wickiana5.jpg|thumb|Heksebrenning. Kvinnene er blitt bundet til [[stige]]r som ble kastet inn i bålet når det brant godt, så døden skulle inntreffe raskt.]]
'''Anne Pedersdotter''' (fødselsår ukjent, død [[7. april]] [[1590]]) var en presteenke som ble dømt for [[trolldom]] i [[Bergen]], og en av de mest kjente kvinner som ble dømt som [[heks]] og henrettet på bål i Norge på 1500–[[1600-tallet]]. 

Saken mot henne er en av de best dokumenterte [[hekseprosessene]] i Norge, etter at sakens dokumenter ble funnet i danske [[arkiv]]er i [[1890]]. Anne Pedersdotter ble født i første halvdel av 1500-tallet i [[Trondheim]], og var søster av Søfren Pederssønn som senere ble [[lagmann]] der.<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/absalonsdagbok/kommentarer Kommentarer til Absalon Beyers dagbok, ''bokselskapet.no]</ref> I 1552 giftet hun seg med [[humanist]]en og presten [[Absalon Pedersson Beyer]], brorens studiekamerat fra [[København]] der de begge hadde bodd hos [[Peder Palladius]]. Beyer var [[teologi]]sk [[lektor]] ved Bergens [[latinskole]], og døde i april 1575. Paret fikk åtte barn, men bare tre vokste opp: Cicillien og Suzanna, og sønnen Absalon jr.<ref>Hagen, Rune Blix: «Anne Pedersdotter» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. november 2023 fra [https://snl.no/Anne_Pedersdotter]</ref>  

== Første trolldomsanklage, 1575 ==
En måned etter sin mann Absalon Beyers død fikk Anne Pedersdotter brev fra København der kongen fritok henne for skatt så lenge hun forble enke, og ga henne tillatelse til å bosette seg hvor hun ville i Norges [[kjøpstad|kjøpsteder]]. Men senere samme år ble hun stevnet for [[trolldom]]. Det er ukjent hva anklagen konkret bestod i,<ref>«Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 163), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref><ref>Hagen, Rune Blix: «Anne Pedersdotter» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. november 2023 fra [https://snl.no/Anne_Pedersdotter]</ref> men årsaken var trolig billedstriden i Bergen som kom i kjølvannet av [[reformasjonen]]. Danskekongen [[Fredrik II av Danmark og Norge|Frederik 2.]] påla norsk [[geistlighet]] å fare varsomt frem når de fjernet utstyr fra kirkene, særlig [[helgenbilde]]r; men i 1568 kom den nidkjære [[lutheraner]] [[Jørgen Lykke]] til Bergen som medlem av en kontrollkommisjon fra København. Lykke ble opprørt over alle helgenbildene som fortsatt stod fremme i Bergen, og må ha skremt [[Jens Pedersen Skjelderup (død 1582)|biskop Skielderup]], for 1. juni 1569 kom det innkalling til kirkemøte hvor det ble vedtatt å fjerne bildene, bortsett fra de som stod på høyaltrene. Men senere så Skielderup noen kvinner bøye kne for slike helgenbilder, og i [[romjul]]en 1570 fikk han derfor fjernet dem som stod på [[Bergen domkirke]]s høyalter, bortsett fra to. [[Borgermester]]en og [[byråd]]et ble svært forarget over at biskopen ikke hadde diskutert saken først, så han sendte Absalon Beyer for å avgi en redegjørelse. Responsen var at det ikke var aktuelt å gå til [[gudstjeneste]] i domkirken før biskopen hadde fjernet alle helgenbilder fra altrene også i andre kirker i Bergen. Det hardnet slik til mellom verdslige og geistlige myndigheter at det ble sendt en fredsmegler fra København. Men helgenbildene kom aldri tilbake, og i 1575 ble Anne Pedersdatter anklaget for trolldom. Da ble hun frikjent, men i 1590 ble hun anklaget igjen, og det fremstår som en hevnakt fordi hennes avdøde mann hadde støttet biskop Skielderup under billedstriden.<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 163)</ref>

Siden Absalon Beyer også hadde vært slottsprest, tilhørte han og Anne kretsen rundt [[Erik Rosenkrantz]] og hans kone [[Helvig Hardenberg]].<ref>{{Kilde www |url=https://bymuseet.no/event/omvisning-et-innblikk-rettsaken-mot-anne-pedersdatter/ |tittel=«Rettssaken mot Anne Pedersdatter», ''Bymuseet |besøksdato=2023-11-16 |arkiv-dato=2023-11-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231116135443/https://bymuseet.no/event/omvisning-et-innblikk-rettsaken-mot-anne-pedersdatter/ |url-status=yes }}</ref> Det innflytelsesriket paret ville vært til stor hjelp for Anne; Helvig stod fadder for Annes datter som ble født i 1563 og fikk navnet Helvig etter henne.<ref>{{Kilde www |url=http://absalonpedersonbeyer.slektenbeyer.com/getperson.php?personID=P12&tree=123abc |tittel=«Helvig Absalonsdatter Beyer (f. og d. 1563)» |besøksdato=2023-11-16 |arkiv-dato=2023-11-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231116135446/http://absalonpedersonbeyer.slektenbeyer.com/getperson.php?personID=P12&tree=123abc |url-status=yes }}</ref> Men i 1568 flyttet de tilbake til Danmark, og i likhet med Absalon Beyer døde Rosenkrantz i 1575.<ref>[https://runeberg.org/dbl/14/0211.html A. Heise: «Erik Rosenkrantz», '' Dansk biografisk Lexikon]</ref>

== Andre trolldomsanklage, 1590 ==
Om Anne ble frikjent i 1575, hang hekseryktet ved henne og tidlig i 1590 ble hun anklaget for trolldom igjen. Hovedanklager var [[bartskjærer]]en Adrian von Buskskott etter at hans stesønn Hans Rønnepog hadde gått på frierføtter til Annes datter Suzanna. Bartskjærerfamilien ønsket ikke sønnen inngiftet i en familie der det hadde gått trolldomsrykter om [[husmor]]en.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 248), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> De sendte Hans utenlands, hvor han giftet seg, men da han kom hjem til Bergen med konen sin, ble hun syk og døde få uker senere. Hans Rønnepog gjenopptok forbindelsen med Suzanna, men reiste igjen til utlandet for «ikke å gjøre sin mor ondt». Men så ble morens hans, Tollichen, syk og døde, og hans stefar Buskskott mente at dette var Annes verk. Hun fikk også skylden for at en fire år gammel gutt døde. Noen kvinner besøkte bispens kone som lå i [[barselseng]], da en jente kom innom med sin lille bror for å hente moren deres. Anne ga gutten litt hvetebrød, men han var sjenert og ville ikke ha. Søsteren overtalte ham, men da han tok en bit, ble han blå i ansiktet og stiv som av krampe. Søsteren måtte sette seg med ham, og en av gjestene ga ham en skje med raspet [[gull]], knust [[peon]] og [[enhjørning]]shorn. Selv dette hjalp ikke; gutten døde noen dager senere. Dette høres som [[epilepsi]] eller hjertefeil, og Anne stod fast på at hun ga barnet en brødskive uten noen ond hensikt.<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 164)</ref> Hun tilføyde at «''det dør mange barn i byen, ikke har jeg drept dem alle''». Hun forsvarte seg godt og «''viste både handlekraft, klarsyn og skarpsindighet''».<ref>[https://books.google.no/books?id=Lp5HDwAAQBAJ&pg=PT174&lpg=PT174&dq=%22det+d%C3%B8r+mange+barn+i+byen,+ikke+har+jeg+drept+dem+alle%22+pedersdotter&source=bl&ots=NwWjAvBvgr&sig=ACfU3U0IDtRlKs5Uv0RdyI-giwljcSm5ZA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjflPP_h4jmAhWQw6YKHTbzDsQQ6AEwBHoECAoQAQ#v=onepage&q=%22det%20d%C3%B8r%20mange%20barn%20i%20byen%2C%20ikke%20har%20jeg%20drept%20dem%20alle%22%20pedersdotter&f=false] [[Rune Blix Hagen]]: ''Hekser</ref> 

Da rettsprosessen åpnet [[23. mars]] 1590, var hun syk, men sønnen Absalon Absalonsøn stilte i hennes sted. Det ble foreslått å fengsle Anne Pedersdotter, noe sønnen motsatte seg. Han viste til brevet fra [[10. desember]] 1575 fra kongen om at hun allerede var frikjent for slike beskyldninger, men lagretten endte med å finne frikjennelsesbrevet irrelevant, siden anklagene mot henne var av nyere dato. Hun ble dermed satt i [[fengsel]] i [[Gamle Rådhus (Bergen)|rådhuskjelleren]].

I løpet av to uker uttalte 48 vitner seg mot Anne. Ingen vitnet til hennes fordel.<ref>{{Kilde www |url=https://bymuseet.no/event/omvisning-et-innblikk-rettsaken-mot-anne-pedersdatter/ |tittel=«Rettssaken mot Anne Pedersdatter», ''Bymuseet |besøksdato=2023-11-16 |arkiv-dato=2023-11-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231116135443/https://bymuseet.no/event/omvisning-et-innblikk-rettsaken-mot-anne-pedersdatter/ |url-status=yes }}</ref> Mange var naboer. To kvinner som ble brent som hekser to år tidligere, skulle den gang frivillig ha forklart seg om Anne. Maren Jacobsdotter hevdet at Anne og flere andre hadde deltatt i «trolledans» på vestsiden av [[Fløyen]]. Anne skulle også ha påført Anna Snidkers det stoffet hun brakk opp mens hun var syk. Maren hevdet også at [[Gjeble Pederssøn]] døde av sykdom som Anne hekset på ham, når hun kom til ham forkledd som munk eller prest. Gjønette Orckensysk beskyldte likeså Anne for trolldomskunst og for å ha deltatt i «trolledans» på Fløyen.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/kirkestat/K1103-trolldomsprosessen-mot-anna-pedersdotter.html ''Trolldomsprosessen mot Anne Pedersdotter]</ref>

Annes tjenestejente gjennom 20 år, Elina, kom med noen av de alvorligste anklagene. Anne Pedersdotter skulle ha brukt henne som ridehest når hun fløy gjennom luften til [[heksesabbat|heksestevne]] på [[Lyderhorn]] tre julenetter på rad, og hver gang ble Elina svært syk etterpå. Heksestevnet slik Elina skildret det, hadde lite til felles med andre beskrivelser som inkluderer [[svart messe]] og utskeielser. Her skildres mer et [[norrøn]]t trollting, der trollfolk legger opp råd,<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 168-69)</ref> slik at Bergens hekser det første året angivelig ville la alle skip i byens havn synke; neste år ville de la byen brenne ned, men et lyn slo ned og skilte dem fra hverandre; og tredje året ville de mane frem en [[springflo]], men en hvitkledd mann dukket opp og skilte dem med stokken sin.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/kirkestat/K1103-trolldomsprosessen-mot-anna-pedersdotter.html ''Trolldomsprosessen mot Anne Pedersdotter]</ref> Anna benektet Elinas historier, men var uklok nok til å si at hun ikke visste hvor Lyderhorn ligger. Dette festet ikke retten lit til.<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 168-69)</ref>  
[[Fil:Scheiterhaufen 2.jpg|350px|right|thumb|Tysk illustrasjon av henrettelse på bål.]]

==Dommen==
Tross protester og støtte fra flere av byens prester - [[magister]] Hans Jørgensen og Jens Christenssøn Doll,<ref>[[Jostein Fet]]: ''Stemmar frå ei fjern tid'' (s. 48), Det norske samlaget, 2014, ISBN 978-82-521-8426-6</ref> sønn av Christen Jenssøn Schriffuer som hadde startet [[Bybranner i Bergen|bybrannen]] i 1582 og deretter måtte søke seg vekk til et kall i [[Kvinnherad]]<ref>Jostein Fet: ''Stemmar frå ei fjern tid'' (s. 32)</ref> - ble Anne Pedersdotter dømt til døden ved bålbrenning. Dommen ble signert med 37 [[segl]] fra byens verdslige [[elite]] med [[lagmann]], [[borgermester]] og [[byråd]]smedlemmer i spissen. På vei til [[rettersted]]et ropte Anne gjentatte ganger ut sin uskyld, men ble brent på bålet på retterstedet på [[Nordnes]] 7. april 1590.<ref>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]]: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1131-bergensbildet-fra-1581.html «Bergensbildet fra 1581»] Hentet 5. des. 2016</ref> Dommen er trykt i ''Bergens historiske forenings skrifter'' nr. 36.

Anne trodde selv på trolldom. Under saken mot øltappersken Dilis Røncke i april 1594 ble det tillagt vekt at Anne ikke ville kjøpe øl hos henne, fordi hun mente Dilis var en trollkone. Annes mening var altså av betydning, enda hun selv ble brent som heks.<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 166)</ref> Selv om Dilis ikke ble dømt for trolldom, ble hun heller ikke frikjent, fordi ingen ville sverge tolvmanns-ed<ref>[https://naob.no/ordbok/tolvmannsed «tolvmannsed», ''NAOB]</ref> for henne, slik det krevdes for en frikjennelse. I stedet ble hun dømt til å forlate Bergen.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3014994/43_JUS399_V22.pdf?sequence=1&isAllowed=y «Hekseprosessene med fokus på lovgivning om tortur og vitner» (s. 27), masteroppgave UiB]</ref>

==Etterspill==
Anne Pedersdotters henrettelse i 1590 var kulminasjonen i billedstriden i Bergen. Samme år ble det også rettet [[trolldom]]sanklager mot [[Anders Foss (biskop)|biskop Foss']] kone Marine Robertsdatter, og saken først frafalt etter at ekteparet hadde fått et beskyttelsesbrev fra kongen. Anne Pedersdotters nærmeste fortvilt over hvordan dommen hadde ødelagt familiens omdømme, og at de av den grunn «''paa thedt høgiste kandt forhaanis oc forachtis''». Noen år senere reiste derfor Annes datter Cecilien og svigersønnen Werner Schellenberger til København med et brev til [[Christian 4.]], der de ba om å få dommen omstøtt som urettferdig og til skade for familien.<ref>Bente Gullveig Alver: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 248)</ref> Svigersønnen insisterte på at det var Peder Thott,<ref>[https://marcus.uib.no/instance/person/peder-thott-til-boltinggard407 Brev knyttet til Peder Thott,] [[UiB]]</ref> til Boltinggård (død 1604),<ref>[https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Thott/Boltinggaard.htm Slekten Thott til Boltinggård]</ref> [[lensherre]] og [[høvedsmann]] på Bergenhus, som av gammelt hat til Anne Pedersdotter hadde presset [[lagmann]]en og byrådet til å dømme henne som heks i 1590. Kongen avslo like fullt [[oppreisning]] for henne i 1598.<ref>Geir Atle Ersland og [[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]]: ''Norsk historie 1300-1625'' (s. 234), Det norske samlaget 1999, ISBN 978-82-521-5182-4</ref> 

[[26. juni]] [[2002]] ble det reist en [[minnestein]] på retterstedet på [[Nordnes]].<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425084 Heksesteinen i Nordnesparken]</ref> Anne Pedersdotters etterkommer i 13. generasjon, [[bokhandler]] Jan Beyer,<ref>[https://www.nrk.no/kultur/--unodvendig-med-mammutsalg-1.541543 Biskop Absalons etterkommer, Jan Beyer]</ref> var til stede.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/0p1b2/minne-om-heksebrenningen «Minne om heksebrenningen»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 26. juni 2002</ref> «Heksesteinen» skal være et [[monument|nasjonalmonument]] over ofrene for hekseprosessene i Norge og Anne Pedersdotter.

==Anne Pedersdotter lever fortsatt i kunsten==
Anne Pedersdotters dramatiske heksedom har vært til inspirasjon for mange kunstnere og bidratt sterkt til at hun er en av de mest kjente heksedømte kvinnene i norsk historie.
*[[Hans Wiers-Jenssen]], norsk [[forfatter]] og teatermann (1866–1925) skrev et historisk [[drama]] i 4 akter, ''Anne Pedersdotter'' (handlingen stemmer i liten grad med fakta), uroppført ved [[Nationaltheatret]] i Oslo [[18. februar]] [[1908]]. 
*John Masefield, britisk [[poet]] og forfatter (1878–1967) sto bak den engelske versjonen av ''Anne Pedersdotter'' med tittelen ''The Witch'', teateroppsetting i [[New York]] og [[London]] i [[1926]].
*[[Carl Theodor Dreyer]], dansk [[filmskaper]] (1889–1968) filmatiserte Wiers-Jenssens drama i [[1943]]. Filmen fikk tittelen ''[[Vredens dag (film)|Vredens Dag]]'' (''Day of Wrath'').
*''[[Edvard Fliflet Bræin]]'', norsk [[komponist]] (1924–1976) skrev [[opera]]en ''Anne Pedersdotter'', med tekst av [[Hans Kristiansen]] etter Wiers-Jensens drama. Uroppført ved [[Den Norske Opera]] i Oslo i [[1971]]. 
*[[Vera Henriksen]], norsk forfatter (født 1927) ga ut [[roman]]en ''Skjærsild'' med motiver hentet fra Annes trolldomssak i [[1977]].
*[[Ottorino Respighi]], italiensk komponist (1879–1936) skrev [[opera]]en ''La fiamma'' med [[libretto]] av Claudio Guastalla, basert på Wiers-Jenssens drama, oppført første gang [[23. januar]] [[1934]] i [[Roma]] og vel mottatt av publikum.<ref>[https://www.amazon.com/Fiamma-Ottorino-Respighi/dp/B000F9RLEO ''La Fiamma'']</ref>
* «Heksebrann», en sang fra Kvelertaks album ''Nattesferd'', om Anne Pedersdotters heksebrenning.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*Hagen, Rune (1999): «Anne Pedersdotter» i: ''Norsk biografisk leksikon'', bind 1, Oslo 
*Hagen, Rune Blix (2003): ''Hekser fra forfølgelse til fortryllelse'', Humanist forlag, ISBN 9788290425628
*Gilje, Nils (2010): ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer'', 2. oppl. Fagbokforlaget, ISBN 9788245010541
*''Bergens historiske forenings skrifter'' nr. 36

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20110724185315/http://da2.uib.no/audun/rettersted.htm Christopher John Harris: Om retterstedene på Nordnes]
* [https://web.archive.org/web/20040316090019/http://www.geocities.com/hoeholthus/aphh.html Henning Høholt: Anne Pedersdotter og heksebrenningen i Norge – linket mot internasjonale operakomponister, 2002]
* [http://www.bt.no/kultur/article155858 Bergens Tidende, artikkel om vandreteateret «I fyr og flamme», 7. mai. 2003]
* [http://www.bt.no/bergenpuls/tv/article372982.ece Bergens Tidende, artikkel om et tegneseriealbum om heksefjellet Lyderhorn og Anne Pedersdotter, 22. juni 2007]
* [http://www.edd.uio.no/perl/search/display.cgi?schema=usd_ikos_heksep.usd_objectpresentation&exec=event_as_html%28%27643%27%29 UiO: IKOS' arkiv over hekseprosesser: "Anne Pedersdatter, Absalon Beyers enke" (rettsprotokoll).] {{Wayback|url=http://www.edd.uio.no/perl/search/display.cgi?schema=usd_ikos_heksep.usd_objectpresentation&exec=event_as_html%28%27643%27%29 |date=20200218105737 }}
* [https://snl.no/Anne_Pedersdotter Anne Pedersdotter], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/religion-og-verdensbilder/1111-troldomssakene-i-norge.html Trolldomssakene i Norge], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1126-fantes-det-hekser-pa-1600-tallet.html Fantes det hekser på 1600-tallet?], artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pedersdotter, Anne}}
[[Kategori:Personer henrettet ved brenning]]
[[Kategori:Henrettede nordmenn (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for trolldomsutøvelse]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]