Vis kilden til Annal

[[Fil:Melker Annalen.jpg|thumb|''Melker Annalen'' fra [[Stift Melk]] i [[Østerrike]]]]
'''Annal''' (fra [[latin]] ''annales'' (flertall), av ''annalis'', «årlig», avledet av ''annus'', «år»)<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/annal «annal»], ''NAOB''</ref> er skrifter med korte opptegnelser med en [[kronologi]]sk liste over historiske hendelser fordelt på det enkelte år. [[Sjanger]]en ble populær i [[middelalderen]] som en måte for å holde orden på tidens gang. Den fikk spesielt stor betydning da man nærmet seg år [[1000]], fordi det var en utbredt oppfatning at [[Jesus Kristus|Kristus]] ville komme tilbake det året, og man følte at det var viktig å vite nøyaktig hvor man befant seg i tid i forhold til det. Et annet ord for annaler er årbøker.<ref name="naob"/>

Tankegangen bak annaler ser ut til å være et vanlig, menneskelig fenomen. Tidens gang blir ofte et abstrakt begrep, og jo lenger tilbake et tidspunkt ligger, jo mer abstrakt er det. Året 1994 kan lett defineres som året mellom 1993 og 1995, men dette gir liten praktisk mening. Derfor vil de fleste heller, mer eller mindre ubevisst, definere det for eksempel som året da [[Vinter-OL 1994|vinter-OL]] ble arrangert på [[Lillehammer]] eller året den andre folkeavstemningen om norsk medlemskap i [[EU]] ble avholdt, noe som gir et konkret referansepunkt.

== Middelalderens annaler ==
[[Fil:Annales regni Francorum, entry for 814.jpg|thumb|''[[Annales regni Francorum|De kongelige frankiske annaler]]'' [[Karl den store]], oppføring for år [[814]] (da kongen døde) i Wien-manuskriptet, [[Østerrikes nasjonalbibliotek]], Cod. 473, fol. 143v]]
Annalene ble ofte ført av munker og skrevet på latin, men etterhvert avløst av opptegnelser på lokale språk i den siste del av middelalderen. Disse annaler er ikke alle like så kortfattede og tørre som de danske, men de er ofte hovedkilder for flere århundres historie. Derfor ble de tidlig utgitt med stor omhu.

De eldste annaler i Danmark ble forfattet på 1100-tallet, men de fleste stammer fra 1200- og 1300-tallet. Deretter opphører de ganske brått. Forfatternes navn er nesten aldri kjent, men historikere sporer de enkelte skrivernes særpreg. De fleste er funnet i klostre hvor de ble skrevet og oppdatert, men enkelte ser ikke ut til å være forfattet av munker, som med ''Valdemarårboken'' (latin: ''Annales Waldemariani''), som omhandler årene 1130-1219, og har navn etter kong [[Valdemar II av Danmark]] (Valdemar Seier), som opptar en stor del av annalen. Den synes å ha vært skrevet i det danske [[kanselli]]et, kongens regjeringskontor.<ref>Knudsen, Anders Leegaard: [http://www.historisktidsskrift.dk/pdf_histtid/100_1/100_1_1.pdf «Interessen for den danske fortid omkring 1300»] (PDF). [https://www.dendanskehistoriskeforening.dk ''Historisk Tidsskrift'']; s. 8.</ref> ''[[Rydårboken]]'' (latin: ''Annales Ryenses'') ble skrevet på [[Ryd kloster]] ved [[Flensburgfjorden]], en del av grensen mellom Tyskland og Danmark. Den ble skrevet i sidste halvdel av 1200-tallet. Den omhandler [[Danmarks historie]] fra sagntiden og fram til 1288. Den er gennemsyret av en sterk antipati mot alt [[Tyskland|tysk]].<ref>[http://middelaldertekster.dk/rydaarbogen-edv3/1 Rydårbogen - Studér Middelalder på Nettet] {{Wayback|url=http://middelaldertekster.dk/rydaarbogen-edv3/1 |date=20131219211042 }}, tekstkritisk udgave af håndskriftet ''E donatione variorum 3, 8°'', Kongelige Bibliotek, København</ref>

Middelalderannaler fra flere svenske klostre er bevart. I dem ble det, etter mønster fra kontinentet, registrert viktige hendelser innenfor og utenfor det svenske rikets grenser. Praksisen med å skrive annaler kom til Sverige hovedsakelig fra Danmark med [[dominikanerordenen]]. Den eldste dominikanske årboken i Sverige, ''Dansk-svenske årbok'', ble skrevet på midten av 1200-tallet og dekker årene 916–1263. Praksisen med å skrive annaler opphørte i Sverige ved [[reformasjonen]].<ref>Lovén, Christian (2010): [https://www.academia.edu/289019/Vreta_%C3%A5r_1162_donatorsl%C3%A4ngden_och_%C3%A5rboken ''Vreta år 1162, donatorslängden och årboken''], Riksantikvarieämbetet arkeologiska undersökningar, Skrifter No 77. Via ''Academia.edu''</ref><ref>Holta, Anne Lise (2018): [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/66564/1/De-tidlige-Nonneklostrene-i-Norden.pdf ''Nordens tidlige nonneklostre. 1100-tallets og 1200-tallets nonneklostre i Nordens kirkeprovinser''] (PDF), Universitetet i Oslo</ref>

==Annaler som historisk kilde==

Annalers verdi som historisk kilde varierer sterkt. De er viktige redskaper for å sette opp en [[absolutt kronologi]], ettersom de angir årstall for viktige hendelser. Samtidig er de, særlig i sin mest rendyrkede form, ekstremt selektive med hvor mye informasjon som tas med. Ofte er bare én viktig hendelse nevnt for hvert år, og annen informasjon er utelatt. Som kilder får de dermed størst verdi når flere annaler kan sees sammen, eller når de kan brukes til å etablere en kronologi for verker som omtaler hendelser mer i dybden, men ikke har klart tidfestede henvisninger.

Annaler er ofte farget av hvem som skriver dem. I ''[[Den angelsaksiske krønike]]'', som er sammensatt av flere annaler, finner man flere steder at samme ting er henvist til som noe som skjer «her» i en annal og «der» i en annen (grunnet at den samme krøniken ble oppdatert uavhengig av hverandre på ulike steder). Synspunkt og bakgrunn påvirker også utvalget; da de fleste annaler fra middelalderen er skrevet i klostre, dekker de ofte kirkelige hendelser godt mens verdslige ting er vagere. 

De vil også ofte ha med hendelser både av global (det vil si den kjente verden), nasjonal, regional og lokal betydning. Det går ikke alltid fram av teksten hvilken av disse kategorier en hendelse faller inn i. For eksempel kan teksten «Her [i dette året] var det pest» vise til en global, nasjonal eller lokal epidemi. Man finner også at en og samme hendelse kan være beskrevet ut fra forskjellige ståsteder, noe som kan skape forvirring omkring hendelsens betydning når man ikke kjenner rammene for den. Se eksempler i nedenstående tabeller:

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|align="center" colspan="2" bgcolor="lightblue"|Kategorier av hendelser
|-
|bgcolor="lightblue"|Annaltekst
|bgcolor="lightblue"|Kategori
|-
|1994 - Her ble vinter-OL arrangert i Lillehammer
|Global
|-
|1994 - Her stemte nordmennene over medlemskap i EU
|Nasjonal
|-
|1994 - Her ble kommunegrenser i Østfold endret
|Regional
|-
|1994 - Her ble Borge kommune innlemmet i Fredrikstad
|Lokal
|-
|}

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|align="center" colspan="2" bgcolor="lightblue"|Samme hendelse fra forskjellig ståsted
|-
|bgcolor="lightblue"|Annaltekst
|bgcolor="lightblue"|Kategori
|-
|1994 - Her ble vinter-OL arrangert i Lillehammer i Norge
|Global
|-
|1994 - Her arrangerte vi vinter-OL i Lillehammer
|Nasjonal
|-
|1994 - Her var Lillehammerområdet vertskap for vinter-OL
|Regional
|-
|1994 - Her arrangerte vi vinter-OL i byen
|Lokal
|-
|}

Bruken av annaler som kilde er dermed avhengig av at man identifiserer forfatterens ståsted, slik at man kan sette hendelsen inn i dens rette sammenheng. Dette er lite problematisk i forhold til eksempelteksten, ettersom det dreier seg om en hendelse godt innenfor manns minne, men kan ofte være meget problematisk i forhold til en hendelse langt tilbake i tid som kanskje ikke er dokumentert noe annet sted.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Kroman, Erik (1980): ''Danmarks middelalderlige annaler'', København: Selskabet for Udgivelse af Kilder til dansk Historie. ISBN 87-7500-138-1.
*  Bémont, Charles (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Annals «Annals»], Chisholm, Hugh, red.: ''Encyclopædia Britannica'', bind 2 (11. utg.), Cambridge University Press, s. 61


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historie]]