Redigerer Anna Porfyrogenita

{{Infoboks biografi}}

'''Anna Porfyrogenita''', ''Anna av Bysants'' (gresk: Άννα Πορφυρογέννητη, russisk: Анна Византийская), født 13. mars 963, død 1011<ref>I kildene kan dødsåret variere fra 1008 til 1022</ref> var gift med storfyrst [[Vladimir I|Vladimir I av Kiev]] (''Valdemarr hinn Gamli'' av [[Gardarike]] i Norrøne kilder) <ref>Timothy Reuter, The New Cambridge Medieval History. c. 900-c. 1024, Cambridge University Press, 1995, s. 597</ref>.

Anna var datter av den [[Østromerriket|østromerske]] keiser [[Romanos II]] og keiserinnen [[Theofano]]. Hun var også søsteren til de etterfølgende keiserne [[Basileios II]] og [[Konstantin VIII]]. Anna var en ''Porphyrogenita'', en legitim datter av en regjerende keiser født i det spesielle porfyrfargede lilla kammeret i det bysantinske keiserpalasset. Anna ble betraktet som et så attraktivt gifte at det er spekulert i om storfyrst Vladimir konverterte til kristendommen bare for å gifte seg med henne<ref>John Skylitzes, John Wortley, ''A Synopsis of Byzantine History, 811-1057'', Cambridge University Press, 2010, s. 319 (fotnote)</ref>

Det bysantinske keiserhuset avviste et forslag fra den frankiske kong [[Hugo Capet]] om giftermål mellom hans egen sønn [[Robert II av Frankrike]] og Anna med den begrunnelsen at frankerne var «barbarer», det vil si ikke ortodokse kristne<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/vladimi1 Den katolske kirkes nettsted, om Vladimir I]</ref>. Dette er også bakgrunnen for kravet om at storfyrst Vladimir måtte la seg døpe før bryllupet med Anna.

Anna hadde ikke noe ønske om å gifte seg med Vladimir og uttrykte dyp bekymring på vei til sitt bryllup som fant sted i Khersones, vest for [[Sevastopol]] på [[Krim]] i 988<ref>[http://fmg.ac/Projects/MedLands/RUSSIA,%20Rurik.htm#VladimirIdied1015B Medieval Lands]</ref>. Storfyrst Vladimir lot seg imponere av de kristne religiøse seremoniene i Bysants, og dette sammen med ekteskapet med Anna førte til at han konverterte til [[Den ortodokse kirke|den østlige ortodokse kirke]], noe som var uvanlig i det hedenske Kievriket. Storfyrst Vladimir ble dermed den som kristnet sitt rike i 988<ref>Marjorie Mandelstam Balzer, ''Russian Traditional Culture: Religion, Gender and Customary Law'', Political and historical context, s. 4</ref>. Gjennom sitt ekteskap med Vladimir fikk Anna tittelen storfyrstinne av Kiev, men hun ble omtalt som dronning eller tzarina på grunn av sin tilknytning til det østromerske keiserhus. Anna deltok aktivt i kristningen av sitt russiske rike og hun opptrådte som Vladimirs religiøse rådgiver. Hun grunnla også noen kirker og klostre.

Vladimir var gift tre ganger og hadde etter noen kilder å dømme fire sønner og to døtre med sin første kone Rogned av [[Fyrstedømmet Polotsk|Polotsk]]<ref>''Nestors krønike'', Wormianum, 1983, s. 77</ref><ref>En av Vladimir og Rogneds sønner, Vselvolod, omtales i [[Snorre Sturlason]]s kongesagaer som en av de to beilerne til [[Sigrid Storråde]] (den andre var [[Olav den hellige]]s far [[Harald Grenske]]) som Sigrid skjenket fulle og drepte ved å brenne dem inne. Hos Snorre kalles han Vissevald. Jf. [[Olav Tryggvasons saga]], kap. 43</ref> Det er ikke kjent om Anna, som var hans andre kone, var den biologiske moren til noen av Vladimirs barn. Nestors krønike nevner at Vladimir også hadde en sønn, Svjatopolk, «''med sin greske hustru''», men dette henviser sannsynligvis til en gresk nonne, enke etter Vladimirs eldre bror [[Jaropolk I av Kiev]]<ref>Paul Magdalino, ''Byzantium in the Year 1000'', Marriages Towards the Millennium, BRILL, 2003, s. 25-27</ref>. Vladimir hadde forøvrig en uoversiktlig mengde utenomekteskapelige barn med en like uoversiktlig mengde friller<ref>Nestors krønike, s. 77</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* John Julius Norwich, ''Bysants’ historie'', Pax Forlag A/S, 1997
* ''Nestors krønike'', Wormianum, 1983

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østromerriket]]
[[Kategori:Kievriket]]
[[Kategori:Makedonske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler i 963]]
[[Kategori:Dødsfall i 1011]]