Redigerer Anna Lindh

{{Infoboks politiker}}
'''Ylva Anna Maria Lindh''' (1957–2003) var en svensk sosialdemokratisk politiker. Hun var miljøvernminister mellom 1994 og 1998, og utenriksminister fra 1998 til hun ble overfalt og knivdrept på Medborgarplatsen i Stockholm i 2003.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Anna Lindh var datter av kunstneren Staffan (1931–2017) og småskolelæreren Nancy Lindh (1932–2005) og ble født i [[Enskede]] i [[Stockholms kommun]], og flyttet til [[Enköping]] og startet med politikk i en alder av tolv år.{{Tr}} 

Hennes toppsak ble fra tidlig av [[Vietnamkrigen]], som hun demonstrerte imot.{{Tr}}

Lindh studerte ved [[Uppsala universitet]] og ble [[jur.kand.]] i 1982. Samme året ble hun innvalgt i den svenske riksdagen for [[Södermanland]]. I 1984 ble hun den første kvinnelige lederen i [[Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund]] (SSU), et verv hun beholdt i seks år. Hennes tid som leder var preget av et engasjement i internasjonale anliggender (som i Nicaragua, Vietnam, Sør-Afrika og Palestina) og mot våpenkappløpet som preget den kalde krigen.{{Tr}}

=== Politisk karriere ===
Lindh satt i Riksdagen fra 1982 til 1985, og igjen fra 1998 til sin død i 2003. Fra 1991 til 1994 var hun kommisjonær for kultur og miljø og varaordfører i Stockholm. I 1994, etter en sosialdemokratisk seier ved valget samme år, utnevnte statsminister [[Ingvar Carlsson]] henne til sin regjering som miljøminister. Noe av Lindhs arv var hennes banebrytende arbeid for EU-lovgivning om farlige kjemiske stoffer.{{Tr}} Hun etterlyste også en etablering av en felles EU-strategi mot surt nedbør.{{Tr}}

Etter valget i 1998 utnevnte statsminister [[Göran Persson]] Lindh til å etterfølge [[Lena Hjelm-Wallén]] som utenriksminister i den nye regjeringen. Etter å ha fått innflytelsesrike venner over hele verden som president i den svenske sosialdemokratiske ungdomsforbundet, støttet Lindh ivrig internasjonalt samarbeid gjennom FN og i EU.{{Tr}} 

Et høydepunkt i karrieren skjedde under det svenske presidentskapet i EU i begynnelsen av 2001.{{Tr}} Lindh fungerte som formann for EU-rådet, ansvarlig for å representere EUs offisielle utenrikspolitiske standpunkter. På reise med Den europeiske unions utenriks- og sikkerhetspolitiske talsperson [[Javier Solana]] i [[Nord-Makedonia|Makedonia]], under den kosovo-makedonske krisen, forhandlet hun frem en avtale som avverget borgerkrig i landet.{{Tr}}

Et annet markant punkt i hennes karriere var tvangshjemsendelsen av Ahmed Agiza og Muhammad al-Zery fra Sverige til Egypt, en operasjon utført av det amerikanske militæret.{{Tr}} Ifølge statsminister Göran Persson ville den amerikanske administrasjonen ilegge handelsembargo mot EU dersom Sverige ikke lot amerikanerne hente Ahmed Agiza og Muhammad al-Zery på svensk jord.{{Tr}} Lindh måtte velge mellom stå opp for menneskerettighetene slik hun så dem, og hegne om handelsforbindelsene med USA.{{Tr}} Hun valgte det siste, og ble senere grundig kritisert for dette.{{Tr}} 

Lindh kritiserte invasjonen av Irak i 2003 og sa at en krig som utkjempes uten støtte i FNs vedtekter er en stor fiasko. Imidlertid ønsket Lindh velkommen [[Saddam Hussein]]s fall. Hun tok til orde for større respekt for folkeretten og menneskerettighetene i den israelsk-palestinske konflikten, og kritiserte [[Ariel Sharon]]s israelske regjering, men fordømte også palestinske selvmordsbombinger som grusomheter.{{Tr}} Hun argumenterte sterkt for en slutt på israelsk okkupasjon av palestinske territorier; i et intervju kort før hennes død sa hun at israelsk bosetting på Vestbredden måtte opphøre; det må opprettes en palestinsk stat; Israel må forlate alle okkuperte områder på Vestbredden og Gazastripen og stoppe alle ekstraterritoriale henrettelser og angrep på palestinere.<ref name=Telegraph/>

I løpet av de siste ukene av sitt liv var hun involvert i kampanjen for [[euro]], der hun tok til orde for at Sverige skulle bli medlem av eurosonen. Hun ledet ja-kampanjen i folkeavstemningen. Folkeavstemningen ble avholdt 14. september 2003 (tre dager etter hennes død). Som den populær euro-politiker hun var, var hun talsperson og leder for ja-kampanjen; hennes ansikt var på kampanjeplakater over hele Sverige den dagen hun ble myrdet.<ref name="Telegraph">{{Cite news |url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1441219/Anna-Lindh.html |title=Anna Lindh |date=12. september 2003 |work=[[Daily Telegraph|The Telegraph]] |type=obituary |access-date=4. april 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190106155029/https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1441219/Anna-Lindh.html |archive-date=6. januar 2019 |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite journal |last=Comelli |first=Michele |date=Juli–september 2004 |title=The Challenges of the European Neighbourhood Policy |journal=[[The International Spectator]] |volume=39 |issue=3 |pages=97–110|doi=10.1080/03932720408457087 |s2cid=154835160 }}</ref>

== Død ==
[[Fil:Anna Lindhs gravsten (gabbe).jpg|thumb|left|Anna Lindhs gravsten ved [[Katarina kyrka]] i Stockholm]]
{{Utdypende|Anna Lindh-mordet}}
Lindh var sommeren og sensommeren 2003 sterkt engasjert i valgkampen foran den svenske folkeavstemningen om innføring av [[euro]] som valuta i [[Sverige]], som skulle holdes 14. september 2003. Hun var en av de ledende talskvinnene på ja-siden. Sammen med en venninne gikk Lindh ettermiddagen 10. september ut i sentrale [[Stockholm]] for å handle klær som hun skulle ha på seg i en avslutningsdebatt på [[TV4]] den 12. september. Under et besøk på varehuset [[Nordiska Kompaniet]] ble hun overfalt og alvorlig knivstukket av [[Mijailo Mijailović]]. Etter at massive blodoverføringer under operasjonen slo ut lungene hennes, omkom hun på operasjonsbordet på morgenen 11. september.

Knivoverfallet førte til at både ja- og nei-siden avbrøt sine valgkampanjer. Derimot ble folkeavstemningen holdt som planlagt den 14. september. Tross spekulasjoner om sympatistemmer for ja-siden, vant nei-siden med 55,9&nbsp;% av de avgitte stemmene, mot 42,0&nbsp;% ja-stemmer og 2,1&nbsp;% blanke stemmer. Bistands- og migrasjonsminister [[Jan O. Karlsson]] ble ny utenriksminister, han ble etterfulgt av [[Laila Freivalds]] som bistandsminister. 

Lindh var en folkekjær politiker, og var samme år som hun døde den fjerde mest beundrede kvinnen i Sverige.{{Tr}} Hun var også tippet av mange som den fremtidige «utenriksministeren» i [[Den europeiske union|EU]].{{Tr}}

Sosialdemokratene arrangerte ved Lindhs bortgang en minnestund i [[Blå hallen]] i [[Stockholms stadshus]], den 19. september 2003 for spesielt inviterte gjester. Familien og de nærmeste vennene tok farvel med Lindh ved en privat begravelsesseremoni ved [[Ersta kyrka]] i Stockholm den 20. september.

For å hedre minnet av den svenske utenriksministeren innstiftet det sosialdemokratiske partiet stiftelsen [[Anna Lindhs Minnesfond]] den 16. september 2003, fem dager etter hennes bortgang. Minnefondet deler årlig ut et Anna Lindh-stipend til personer, organisasjoner eller prosjekter som arbeider i Lindhs ånd i Sverige eller i utlandet, samt et par utviklingsstipend som skal oppmuntre til fortsatt engasjement.

[[Fil:Anna Lindh memorial.jpg|thumb|Anna Lindhs minnesten på [[Medborgarplatsen]] i [[Stockholm]]{{Byline|Tage Olsin}}]]
På årsdagen av knivoverfallet ble det 10. september 2004 reist en minnesten i glass på [[Medborgarplatsen]] i Stockholm, stedet der Lindh holdt sin siste tale. Torget ved veikrysset Götgatan-Vartoftagatan på [[Södermalm (Stockholm)|Södermalm]] i Stockholm fikk i juni 2007 navnet «Anna Lindhs plats».<ref>[http://www.city.se/Nyheter/1.717151 Torg blir «Anna Lindhs plats»] {{Wayback|url=http://www.city.se/Nyheter/1.717151 |date=20070927012831 }}, ''Expressen'', 12. juni 2007</ref>

En gate ved feriestedet Amadores på Gran Canaria er navngitt etter henne. Gaten heter Avenida ministra Anna Lindh.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Lena Hjelm-Wallén]]|Hva=[[Liste over Sveriges utenriksministere|Sveriges utenriksminister]]|Startår=[[1998]]|Sluttår=[[2003]]|Etterfølger=[[Laila Freivalds]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lindh, Ylva Anna Maria}}
[[Kategori:Svenske ministre]]
[[Kategori:Svenske utenriksministre]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer drept med blankvåpen]]
[[Kategori:Svenske sosialdemokrater]]
[[Kategori:Alumni fra Uppsala universitet]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Personer fra Enköping]]