Redigerer Anna Jacobsen

{{infoboks biografi}} 
'''Anna Johanna Jacobsen''' ([[sørsamisk]] '''Jaahkenelkien Aanna'''; født ''Kappfjell'' [[30. oktober]] [[1924]], død [[2. april]] [[2004]]) var en forkjemper for [[sørsamisk]] språk og kultur.<ref>Åke Jünge. «Foregangskvinna». ''Klassekampen'', 22.4.2004. Også i ''Adresseavisen'', 15.4.2004</ref><ref>[http://www.solensdotre.com Solens døtre] {{Wayback|url=http://www.solensdotre.com/ |date=20110203073148 }}; samisk nettside fra Helgeland museum</ref><ref>Åke Jünge. «Til minne om Anna Jacobsen - Jaahkenelkien Aanna : (30.10.1924-2.4-2004)». ''Årbok for Namdalen'' 2006</ref><ref>Åke Jünge. «Den sørsamiske stemmen : portrett av Anna Jacobsen». I ''[https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/105558/Samar%20i%20s%C3%B8r.pdf Samar i sør : artiklar om sørsamiske forhold]''. Utgitt av Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2000. Først trykt i Namdal arbeiderblad, 15.4.1992 </ref> 

Hun ble født inn i en sørsamisk familie som drev med [[reindrift]], og faren hennes var en av foregangsmennene innen samisk organisering. Hjemme hos henne snakket man sørsamisk, og hun lærte ikke norsk før hun begynte på [[sameskolen i Havika]] utenfor [[Namsos]] på slutten av 1930-tallet. Interessen for det sørsamiske språket ble vekket på skolen. Da hun i godt voksen alder tok [[artium]], hadde hun sørsamisk som [[sidemål]] i stedet for [[nynorsk]]. Hun gikk videre og studerte [[nordsamisk]], [[tysk]] og sørsamisk på universitetsnivå, og ble den første som tok en eksamen på sørsamisk.

På hjemplassen, [[Majavatn]], arrangerte hun såkalte «[[språkreir]]» for oppvoksende samer. På disse var det kun lov å snakke samisk. Hun underviste også i samisk på flere skoler. På 70-tallet var hun aktiv for å bevare [[sameskolen i Hattfjelldal]], og hun var også talskvinne for en aksjon for å opprette et samisk kultursenter i bygden. I dag er dette kjent som [[Sijti Jarnge]]. Hun var også aktiv i arbeidet for å starte et sørsamisk [[teater]].

Jacobsen var språkkonsulent for Samisk Utdanningsråd fra 1987 til 1991, og jobbet aktivt med å utgi ordbøker.<ref>[http://www.nrk.no/lyd/hor_anna_jacobsen_om_samiske_stedsnavn_i_grane_og_hattfjelldal_ved_trond_raaum/CAA5DAFC5EBC47EE/ Samiske stedsnavn. Grane og Hattfjelldal]. Anna Jacobsen intervjuet av Trond Raaum; NRK, 1988</ref> Hun startet også sitt eget forlag hvor hun gav ut flere tekster. I flere år hadde hun og ansvar for innslag på sørsamisk på [[NRK]]. Barneboka ''Åvla'' (2013) er basert på eventyr hun fortalte i NRK Sápmi.<ref>[https://saemiensijte.no/produkter/vla/ Åvla]; Saemien Sijte</ref> Intervju og andre lydopptak med henne er publisert av Arkivverket.<ref>[https://www.arkivverket.no/om-oss/samisk-arkiv/fem-fortellinger-av-anna-jacobsen Fem fortellinger av Anna Jacobsen]; Samisk arkiv, Arkivverket</ref>

Sammen med [[Bierna Bientie]] oversatte hun [[Markusevangeliet]] til sørsamisk. Dette ble utgitt av [[Bibelselskapet]] i 1993 under tittelen ''Jupmelen rijhke lea gietskesne'' (''Guds rike er nær'').

I ''[[Salmer 1997]]'' er det fire tekster hun har oversatt til sørsamisk, og i ''[[Norsk salmebok 2013]]'' har hun med fire oversettelser og en egenskrevet tekst.

== Utmerkelser ==
For arbeidet sitt for sørsamisk språk og kultur fikk hun flere priser
* [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv 
* [[Nordland fylkes kulturpris]]
* [[Hattfjelldal kommune]]s kulturpris
* Æreslektor ved [[Høgskolen i Nesna]]

== Referanser ==
<references />

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Kjetil Bang-Hansen]], [[Jannicke Tindberg|J. Tindberg]] og [[Svein Tindberg]]|Pris=[[Bibelprisen|Vinner av Bibelprisen fra Det Norske Bibelselskap]]|År=[[1997]], sammen med [[Bierna Bientie]] |Neste=[[Ola B. Johannessen]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jacobsen, Anna}}
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Samiske forfattere]]
[[Kategori:Sørsamene]]
[[Kategori:Personer fra Hattfjelldal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
[[Kategori:Dødsfall i 2004]]