Redigerer Anna Haava

{{Infoboks forfatter
| bilde = Anna Haava.jpg
| bildetekst = Anna Haava på et bilde fra 1920-årene.
}}
'''Anna Haava''' (født [[15. oktober]] [[1864]] i [[Kodavere]], død [[13. mars]] [[1957]] i [[Tartu]]) var en estisk [[lyriker]] og oversetter. 

== Biografi ==
Anna Haava ble født som Anna Rosalie Haavakivi<ref>Hun endret offisielt navnet sitt i 1939.</ref> i en estisk bondefamilie. Familien la stor vekt på utdanning av dattera. Anna Haava begynte sin utdanning på godset Pataste mõis. Deretter gikk hun på en tyskspråklig privatskole i [[Saare-Vanamõisa]]. Fra 1878 gikk hun på Hoffmann privatskule i Tartu. Fra 1880 til 1884 gikk hun på den høyere jenteskolen i Tartu og fikk utdanning som [[guvernante]].

I årene fra 1892 til 1894 fortsatte hun utdanningen på ulike sykehjem i Tyskland, og senere arbeidet hun på et [[diakonissehus]] i [[Fürstenwalde]] ved [[Berlin]]. Deretter var hun frå 1894 til 1899 guvernante og sykepleier i [[Russland]], blant annet i [[St. Petersburg]] og [[Novgorod]]. Einsomheten i utlandet og morens død i 1898 så vel som søsterens død noen år tidligere satte dype spor i henne.

Ved århundreskiftet flyttet Anna Haava inn som husholder på garden til broren i Haavakivi i [[Livland]]. Senere var hun redaktør i avisa ''[[Postimees]]'' og fra 1906 arbeidet hun som frilansforfatter og -oversetter. I 1909 flyttet hun til Tartu, der hun stort sett bodde helt til hun døde. Hun står som en av de største lyrikerne i [[estisk litteratur|den estiske litteraturen]]. Hun er begravet på kirkegården Raadi-Friedhof i Tartu.

== Verk ==
Anna Haava debuterte som lyriker i 1886. Mellom 1888 og 1897 ble lyrikken hennes gitt ut i tre bind under tittelen ''Luuletused'' ('Dikt'). Deretter fulgte de to diktsamlingene ''Lained'' (1906) og ''Ristlainetes'' (1910). Med diktsamlinga ''Põhjamaa lapsed'' (1913) gav hun først og fremst ut kjærlighetsdikt med en autentisitet og intensitet som til da var ukjent. I 1920 kom ''Meie päevist'', der Haava har en samfunnskritisk tone. I 1924 fulgte diktantologien ''Anna Haava luuletuskogu''. Så kom ''Siiski on elu ilus'' (1930), ''Laulan oma eesti laulu'' (1935) og ''Järelpõiming'' (1936). Hennes dikt har også blitt tonesatt av estiske komponister.

Anna Haava gav òg ut [[prosa]]. I 1911 samla ho [[aforisme]]r under overskriften ''Peotäis tõtt'' (1900, 'En håndfull sannheter'). ''Väikesed pildid Eestist'' (1911) går for seg i barndomsmiljøet hennes. Først i 2006 ble selvbiografien ''Mälestusi Laanekivi Manni lapsepõlvest'' utgitt, posthumt.

Anna Haava oversatte også mange klassikere til [[estisk]], blant andre av [[William Shakespeare]], [[Franz Grillparzer]], [[Hugo von Hofmannsthal]], [[Johann Wolfgang von Goethe]], [[Friedrich Schiller]], [[Hans Christian Andersen]]. I tillegg oversatte hun [[russisk litteratur]] så vel som deler av [[gresk mytologi|den greske mytologien]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ello Säärits: ''Anna Haava. Elu ja loomingu lugu.'' Tartu 2007
* Cornelius Hasselblatt: ''Geschichte der estnischen Literatur'', s. 304–308. Berlin, New York 2006 (ISBN 3-11-018025-1)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ut.ee/verse/index.php?m=authors&aid=4 Lebenslauf und Texte] {{Wayback|url=http://www.ut.ee/verse/index.php?m=authors&aid=4 |date=20080411215346 }} (estisk)
* [https://web.archive.org/web/20080612225201/http://www.htg.tartu.ee/~e5kerli/ Lebenslauf, Gedichte, künstlerisches Schaffen] (estisk)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Haava, Anna}}
[[Kategori:Estiske lyrikere]]
[[Kategori:Estiske oversettere]]
[[Kategori:Personer fra Jõgevamaa]]