Redigerer Anna Colbjørnsdatter

{{infoboks biografi}}
'''Anna Colbjørnsdatter Arneberg''' (født ca. 1667 i [[Sørum]] på [[Romerike]], død [[1736]] på [[Norderhov]] i [[Ringerike]]), som skrev seg ''Anna Colbjørnsen'', var ei norsk prestefrue som etter [[slaget på Norderhov]], under den [[store nordiske krig]], fikk heltinnestatus i [[Norge]]. Slaget var en [[krig]]shandling som fant sted, mellom norsk&ndash;danske [[dragon]]er på den ene siden og svenske [[karolinerne|karolinere]] på den andre, ved [[Norderhov kirke]], natten til [[29. mars]] i [[1716]].

==Familie==
Hun var datter av [[Colbjørn Torstensen Arneberg]] og tilhørte slekten [[Arneberg (slekt)|Arneberg]].

== Nasjonalheltinne ==
Colbjørnsdatter har i ettertid fått æren for å ha lurt svenskene ved å skjenke blant andre [[Slaget på Norderhov#Oberst Axel Löwen|oberst Axel Löwen]] full på brennevin. Dette gav den langt mindre mannsterke norsk&ndash;danske styrken muligheten til å påføre svenskene et sviende nederlag. Av den grunn omtales hun som en av Norges nasjonalheltinner, selv om det er stor uvisshet knyttet til hennes rolle i handlingen. I en artikkel i [[Dagbladet]] i 1996 påpeker idehistorikeren [[Christopher Hals Gylseth]] at Anna Colbjørnsdatter er en av svært få kvinnelige helteskikkelser i norsk historie.<ref name="Gylseth1990406">{{citation
  | last=Gylseth
  | first=Christopher Hals 
  | author-link=Christopher Hals Gylseth
  | title=Kvinnelist og heltemot
  | newspaper=[[Dagbladet]]
  | year=1996
  | date=1996-04-06
  | page=s. 30
  | url=http://www.dagbladet.no/kronikker/960406-kro-1.html
}}</ref>

== Prestefrue ==
Det sies at Anna alt i ung alder ble forberedt på et liv som [[prest]]efrue. Hun kom fra en storgård i Sørum på Romerike, der den mannlige delen av slekten hadde lange tradisjoner som medlemmer i presteskap og øvrighet. Det var derfor kanskje ikke så merkelig at hun alt som femtenåring i [[1682]] ble gift med magister [[Jonas Danilssønn Ramus|Jonas Ramus]] ([[1649]]&ndash;[[1718]]), som på [[1680-tallet]] var personellkapellan under Annas far, sogneprest [[Colbjørn Torstensen Arneberg|Colbjørn Torstenssøn]] (&ndash;1720), i gamle [[Sørum kirke (Sørum)|Sørum kirke]].

I [[1690]] ble imidlertid ektemannen utnevnt til sogneprest i Norderhov kirke, hvoretter familien flyttet til [[Norderhov]] på Ringerike, der de bosatte seg i gamle [[Norderhov prestegård]]. De hadde da barna Ole ([[1683]]–[[1714]]), [[Daniel Ramus|Daniel]] ([[1684]]–[[1727]]), Johanna ([[1685]]–[[1717]]), Christian ([[1686]]–[[1714]]) og Anna Sophie ([[1687]]–[[1722]]), som alle var født på Sørum og dør før henne. Sønnen Daniel rekker imidlertid å bli prest selv, og han overtar som sogneprest til Norderhov da ektemannen dør i 1718. Han dør imidlertid ugift alt i 1727, slik at Anna også arver han. Datteren Johanna blir imidlertid gift og får et barn, Anna Larsdatter (1717&ndash;[[1791]]), som siden arver det hele etter sin bestemor Anna Colbjørnsdatter.

I minnelunden over helter i dansk og norsk historie ved [[Jægerspris slott]] på [[Sjælland]], ses et minnesmerke i form av en avbrutt mur over Anna og brødrene hennes Hans og Peder.<ref>[https://runeberg.org/trap/3-2/0184.html ''Kongeriget Danmark'', Frederiksborg Amt, 3. Udgave]</ref>

==Referanser==

<references />

== Litterære kilder ==
* [[Heftet Ringerike]], årgangene 1924, 1927, 1946, 1958, 1966, 1971, 1988, 2000, 2003.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Colbjørnsdatter, Anna}}
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Personer fra Sørum kommune]]
[[Kategori:Ringerikes historie]]
[[Kategori:Norderhov]]